Komplett pensumoversikt for innføring i fysikk ved UiO — med forklaringer, sentrale begreper, eksamenstips og vanlige fallgruver. Eksamensoptimalisert basert på tidligere eksamener.
Innhold
FYS1001 Innføring i fysikk er et bredt introduksjonskurs ved Universitetet i Oslo som dekker mekanikk, fluidmekanikk, termofysikk, elektrisitet og magnetisme, bølger, optikk, atomfysikk og kjernefysikk. Kurset gir 10 studiepoeng og går over 2. semester.
Eksamen består av en midtveiseksamen på 3 timer (20 %) og en slutteksamen på 4 timer (80 %). Midtveiseksamen er flervalgsoppgaver som dekker første halvdel av pensum (mekanikk, fluid og termofysikk), der du velger det alternativet som er nærmest ditt utregnede svar. Slutteksamen består av lengre, åpne oppgaver – ofte 5–8 oppgaver med flere delspørsmål (a, b, c, …) der «alle delspørsmål teller likt». Settet er gjerne bygd rundt en sammenhengende historie (en reise gjennom Jordas sfærer, et solvarmeanlegg, kroppens fysikk), og hver oppgave er knyttet til ett hovedtema.
Et gjennomgående krav på sluttkesamen er at «du må begrunne svarene – ubegrunnede svar gir liten uttelling». Mange delspørsmål er rene forklaringsspørsmål (forklar naturlig konveksjon, hvorfor gjør magnetkraft ikke arbeid, hvorfor kan ikke Bernoulli brukes her). Sensor gir delpoeng for riktig oppsett, figur og resonnement selv når selve tallet blir feil.
Du får utdelt et formelark (gjengitt sist i denne guiden) med godkjent kalkulator. Det betyr at du ikke trenger å pugge formler, men du må forstå hvilke størrelser som inngår, hvilke betingelser som gjelder, og hvordan formlene henger sammen. Å sette opp et frilegemediagram, en energibalanse, en kretssløyfe eller en varmebalanse er de avgjørende ferdighetene.
Beskrivelse av bevegelse i 1D og 2D, fart, akselerasjon, Newtons tre lover og friksjonskrefter.
Kinematikk handler om å beskrive bevegelse uten å spørre hva som forårsaker den. Newtons lover kobler deretter krefter til bevegelse. Disse to delene utgjør grunnmuren i klassisk mekanikk og er eksamensstoff med høy frekvens.
Når akselerasjonen er konstant, gjelder fire bevegelseslikninger:
Velg den likningen som inneholder tre kjente størrelser og én ukjent. For 2D-bevegelse (f.eks. skrå kast) dekomponerer du i horisontal og vertikal retning uavhengig av hverandre.
1. lov (treghetsloven): Et legeme forblir i ro eller rettlinjet jevn bevegelse med mindre en nettokraft virker på det.
2. lov: Nettokraften på et legeme er lik masse ganger akselerasjon:
3. lov (aksjon-reaksjon): For enhver kraft finnes en like stor og motsatt rettet motkraft som virker på det andre legemet: .
Statisk friksjon hindrer glidning og kan ha verdier opp til . Kinetisk friksjon virker under glidning:
der er normalkraften (vinkelrett mot flaten) og er kinetisk friksjonskoeffisient.
I et skrått kast er akselerasjonen og . Horisontalt: jevn bevegelse. Vertikalt: fritt fall.
Oppgave: En kloss med masse kg trekkes opp et skråplan (vinkel ) med konstant fart. Friksjonskoeffisienten er . Finn trekkkraften .
Løsning: Siden farten er konstant, er akselerasjonen null, og nettokraften er null. Sett opp aksene langs og vinkelrett på skråplanet. Normalkraft: N. Friksjonskraft (ned langs planet): N. Tyngdens komponent langs planet (ned): N. Kraftbalanse langs planet: N.
Oppgave: En ball kastes fra bakkenivå med fart m/s og vinkel over horisontal. Finn maksimal rekkevidde.
Løsning: Horisontal komponent: m/s. Vertikal komponent: m/s. Tid til topp: s. Total flygetid: s. Rekkevidde: m.
Nøkkelformler
Vanlige feil
Eksamenstips
Laster...