A-teori og B-teori

En klassisk distinksjon i tidens filosofi er mellom A-teorien og B-teorien, opprinnelig formulert av J.M.E. McTaggart.

A-serien ordner hendelser etter absolutt tidsmessig posisjon: fortid, nåtid og fremtid. Disse posisjonene er ikke relasjonelle — det er en objektiv egenskap ved en hendelse om den er nåtidig. Nåtidigheten «flyter» gjennom hendelsene: det som var fremtid, blir nåtid, og det som er nåtid, blir fortid.

B-serien ordner hendelser bare etter relasjonelle kjennetegn: «tidligere enn», «samtidig med», «senere enn». Det finnes ingen privilegert «nå» — alle tidspunkter er ontologisk like reelle. B-teorien er forenlig med Einsteins relativitetsteori.

Presentisme og eternisme

Presentisme: Bare nåtiden eksisterer. Fortiden er borte, fremtiden er ikke ennå. Dette er A-teoriens radikale versjon. Problem: Einsteins relativitetsteori gjør «nåtid» avhengig av referanseramme — det finnes ingen absolutt nåtid.

Eternisme (B-teorien): Alle tidspunkter — fortid, nåtid og fremtid — eksisterer like reelt. Tid er analogt med rom: akkurat som alle steder eksisterer, eksisterer alle tider. «Nå» er som «her» — et indeksikalt begrep som peker på der du befinner deg i tid.

Tidens asymmetri

Tid virker asymmetrisk: vi husker fortiden, ikke fremtiden; vi kan påvirke fremtiden, ikke fortiden; årsaker kommer alltid før virkninger. Men de grunnleggende fysiske lovene er tidssymmetriske. Hva forklarer asymmetrien?

En standard forklaring peker på entropi (termodynamikkens andre lov): universets entropi øker over tid, og dette gir en temporalt asymmetrisk «tidspil». Men denne forklaringen er omstridt i filosofien — den forklarer ikke tidens pil ut fra selve lovene, men fra en tilfeldig lav-entropi-initialbetingelse.

Absolutt vs. relasjonelt rom og tid

Newton mente rom og tid er absolutte: de eksisterer uavhengig av objektene i dem. Det finnes en absolutt romstruktur og en absolutt klokke. Leibniz bestred dette: rom og tid er relasjonelle — bare relasjonene mellom objekter er reelle, ikke noe «tomt rom» bak dem. Einsteins generelle relativitetsteori støtter i stor grad Leibniz' relasjonelle syn.

Eksempel: A-teori vs. B-teori

Caesar ble myrdet i 44 f.Kr. A-teoristen sier at dette er en hendelse som var nåtidig i 44 f.Kr., som nå er fortid, og som aldri mer vil bli nåtid. Nåtidigheten «flyter» bort fra hendelsen med tidens gang. B-teoristen sier at myrdet av Caesar er «tidligere enn» vår diskusjon her og «senere enn» Romas grunnleggelse — disse relasjonene er tidløst sanne. Det finnes ikke noe «nå» som flyter; alle tidspunkter er like reelle i den fire-dimensjonale romtiden.

Studieguide: Tid og rom