Problemet med mental kausalitet

Ikke-reduktiv fysikalisme hevder at (1) mentale tilstander er ikke-redusible til fysiske tilstander (de er genuint mentale), men (2) verden er i siste instans fysisk. Det mentale supervenerer på det fysiske, men kan ikke reduseres til det.

Problemet er: Kan ikke-redusible mentale tilstander ha kausal kraft? Kan mine overbevisninger og ønsker faktisk forårsake mine handlinger, eller er det bare hjernens nevrologiske prosesser som gjør det reelle kausale arbeidet?

Kims eksklusjonsargument

Jaegwon Kim formulerer eksklusjonsargumentet ved hjelp av tre premisser:

Kausal lukkethet av det fysiske: Enhver fysisk hendelse som har en årsak, har en fullstendig fysisk årsak. Ingenting ikke-fysisk trenger å «hjelpe til» for å forklare fysiske hendelser.
Mental-fysisk superveniens: Mentale tilstander supervenerer på fysiske tilstander — det kan ikke skje en mental endring uten en fysisk endring.
Eksklusjonsprinsippet: Én og samme hendelse kan ikke ha to fullstendige og uavhengige årsaker (med mindre det er kausal overbestemthet).

Konklusjonen: Dersom en handling A har en fullstendig fysisk årsak P, og vi vil si at en mental tilstand M også forårsaket A, er det bare to muligheter: enten er M identisk med P (reduksjon), eller det er kausal overbestemthet. Kausal overbestemthet er uintuitiv som generell teori. Altså: Ikke-reduktiv fysikalisme kan ikke gi mental kausalitet.

Kausal overbestemthet

Kausal overbestemthet oppstår når én hendelse har to eller flere fullstendige og uavhengige årsaker. Eksempel: To skyttere skyter begge et mål simultant og begges skudd treffer fatalt. Målets fall er kausalt overbestemt. Kim hevder at dersom all mental kausalitet krever overdetermination, er dette en alvorlig kostnad for ikke-reduktiv fysikalisme.

Svar på Kim

Reduktiv fysikalisme (type-identitetsteori): Aksepter identiteten M = P. Mentale tilstander er bare fysiske tilstander under mentalt beskrivelse.
Eliminativisme: Mentale begreper refererer ikke til noe reelt — de skal erstattes av nevrovitenskap.
Yablos strategi: Mental kausalitet er forenlig med fysisk kausalitet dersom det mentale er et «finere» eller mer abstrakt perspektiv på den fysiske årsaken — ikke en uavhengig årsak.

Eksempel: Eksklusjonsargumentet anvendt

Jeg rekker ut hånden for å ta et eple. Den mentale tilstanden M (lysten på eplet) synes å forårsake min armsbevegelse H. Men hjernestilstanden P (motorisk nevronaktivering) er en fullstendig fysisk årsak til H via kausal lukkethet. Dersom M ≠ P (ikke-reduktiv fysikalisme): Hva er M's kausalrolle? Dersom M og P begge er fullstendige årsaker til H, er H kausalt overbestemt. Kims konklusjon: enten er M = P (reduksjon), eller M er kausalt utelukket fra å forårsake H.

Studieguide: Mental kausalitet og Kims eksklusjonsargument