Kausalitetens filosofiske problem

Kausalitet er et fundamentalt begrep i vitenskap og hverdagstenkning. Vi sier at brannen forårsaket skaden, at medisinen kurerte pasienten. Men hva betyr det egentlig? Hva er forbindelsen mellom årsak og virkning, og kan vi observere den?

Humes regularitetsteori

David Hume hevder at vi aldri observerer noe «nødvendig bånd» mellom årsak og virkning — vi ser bare regulariteter: A følges alltid av B. Kausalitet er i bunn og grunn bare konstant etterfølgelse (constant conjunction). Humes tre betingelser for kausalitet:

Tidsprioritet: Årsaken kommer før virkningen i tid.
Romlig nærhet (kontiguitet): Årsak og virkning er i samme rom-tid-område.
Konstant etterfølgelse: Objekter av typen A følges alltid av objekter av typen B.

Humes analyse er empiristisk: alt kausalitetssnakk er redusert til observerbare regulariteter. Det finnes ingen «dypere» nødvendig forbindelse mellom hendelser.

Innvending mot Hume: Regularitet er ikke tilstrekkelig. Dag følger alltid natt, men natt forårsaker ikke dag. Regularitetsteorien klarer ikke å skille kausalitet fra tilfeldige sammenfall.

Lewis' kontrafaktiske analyse

David Lewis tilbyr et alternativ basert på kontrafaktiske avhengigheter mellom hendelser. Hendelse C er årsak til hendelse E dersom:

Dersom C ikke hadde inntruffet, ville heller ikke E ha inntruffet.

Dette analyseres via mulige verdener: «Dersom C ikke hadde inntruffet» peker på den nærmeste mulige verdenen der C ikke skjer, og vi spør om E heller ikke skjer der. Kausalitet er altså en kontrafaktisk avhengighet mellom hendelser.

Eksempel: «Bilen stoppet fordi drivstoffet tok slutt.» Kontrafaktuelt: hadde drivstoffet ikke tatt slutt, ville bilen ikke ha stoppet (gitt ellers samme omstendigheter). Dette gir en intuitiv analyse av mange kausale utsagn.

Problem: preemption (forkjøp): Tenk deg to skyttere som begge skyter mot et mål. Skytter A skyter først og treffer; Skytter B ville ha truffet dersom A hadde bommet. A forårsaket målets fall. Men kontrafaktuelt: hadde A ikke skutt, ville B ha skutt og resultatet hadde blitt det samme. Kontrafaktisk avhengighet mangler for A. Lewis er klar over dette og utvikler mer sofistikerte versjoner (kausale historier, kausale kjeder).

Kausalitet og lovmessighet

Mange filosofer knytter kausalitet til naturlover. En hendelse forklares kausalt ved å subsumere den under en naturlov. Dette er lovdekkingsteorien (Hempel-Oppenheim-modellen). Men hva er naturlover? Er de bare regulariteter, eller uttrykker de metafysisk nødvendighet?

Eksempel: Regularitet vs. kontrafaktisk avhengighet

Hver morgen stiger solen opp etter at hanen galer. Regularitetsteorien kan ikke utelukke at halegaling forårsaker soloppgangen, siden det er konstant etterfølgelse. Kontrafaktisk analyse gir et bedre svar: hadde hanen ikke galt, ville solen likevel ha stått opp — i den nærmeste mulige verdenen uten halegaling stiger solen like fullt opp.

Men i preemption-tilfellet: hadde Skytter A ikke skutt, ville Skytter B ha skutt og truffet. Kontrafaktisk avhengighet fra A mangler, men vi er tilbøyelige til å si at A forårsaket resultatet. Lewis' enkle analyse sliter her.

Studieguide: Kausalitet

Studieguide: Kausalitet