Determinisme og dens konsekvenser

Determinisme er tesen om at enhver hendelse er fullt bestemt av forutgående hendelser og naturlover. Dersom de fysiske betingelsene ved tidspunkt t og alle naturlover er kjent, er alle fremtidige hendelser logisk bestemt. Det finnes bare én mulig fremtid gitt fortiden og lovene.

Fri vilje-problemet oppstår fordi moralsk ansvar synes å forutsette at agenten kunne ha handlet annerledes. Dersom determinisme er sant, er alle handlinger bestemt av årsaker utenfor agentens kontroll — hva er da igjen av «fri» vilje?

Incompatibilisme: hard determinisme og libertarianisme

Incompatibilister mener fri vilje og determinisme er logisk uforenlige. De deler seg i to leirer:

Hard determinisme: Determinisme er sant, altså finnes ingen fri vilje. Moralsk ansvar er en illusjon. (Holbach, Derk Pereboom).

Libertarianisme (filosofisk): Fri vilje er ekte, altså er determinisme (for menneskelig handling) gal. Menneskelig handling involverer en ikke-deterministisk komponent. Robert Kane forsvarer at visse viljesbeslutninger er kvantemekanisk ubestemte.

Problem med libertarianisme: Indeterminisme (f.eks. kvantemekanisk tilfeldighet) gir ikke bedre grunnlag for ansvar enn determinisme. Dersom handlingen er tilfeldig, er den heller ikke «min» i den relevante forstand.

Kompatibilisme

Kompatibilister hevder at fri vilje og determinisme er forenlige. Den riktige forståelsen av fri vilje krever ikke at handlingen er udeterminert, men at den stammer fra agentens egne ønsker og resonnementer uten ytre tvang.

Klassisk kompatibilistisk analyse (Hume, Ayer): En handling er fri dersom (a) agenten handlet slik hun ville (i samsvar med sine ønsker) og (b) ingenting utenfor henne tvang henne til å handle på en bestemt måte. Frihet er fravær av ekstern tvang, ikke fravær av determinisme.

Frankfurt-cases (Harry Frankfurt): Tenk deg en person A som bestemmer seg for å stemme på kandidat X. Bak kulissene finnes en hjernekontrollør som ville ha grepsinn om A hadde vurdert å stemme annerledes. A stemte frivillig uten at kontrollørens innblanding ble nødvendig. Hadde A kunnet gjort annerledes? Nei. Likevel virker A moralsk ansvarlig. Frankfurts konklusjon: det er ikke nødvendig at man kunne ha handlet annerledes for å ha moralsk ansvar — det holder at handlingen stammer fra ens egne ønsker.

Konsekvensargumentet mot kompatibilisme

Peter van Inwagen formulerer konsekvensargumentet: (1) Handlingene mine er konsekvenser av naturlovene og hendelsene før jeg ble født. (2) Jeg hadde ikke kontroll over naturlovene eller hendelsene før jeg ble født. (3) Altså hadde jeg ikke kontroll over konsekvensene av disse — inkludert mine handlinger. Kompatibilister svarer at «kontroll» kan forstås på en måte som er forenlig med determinisme.

Eksempel: Frankfurt-case

Mari bestemmer seg for å ta en kake fra butikken. Professor X sitter bak kulissene med en hjernescanner: hadde Mari bestemt seg for ikke å ta kaken, ville X ha aktivert et implantat som fikk henne til å ta den likevel. Mari tok kaken frivillig uten at X inngikk. Kan Mari klandres? Intuitivt ja. Kunne Mari ha handlet annerledes? Nei. Dermed er «principle of alternate possibilities» — at man er ansvarlig bare dersom man kunne handlet annerledes — galt, ifølge Frankfurt.

Studieguide: Fri vilje og determinisme