Hva er egenskaper?

En grunnleggende metafysisk spørsmål er hva det vil si at to objekter deler den «samme» egenskapen. To røde epler er begge røde — men hva er det som gjør dem begge røde? Det finnes tre hovedtradisjoner for å svare på dette spørsmålet: platonistisk realisme, aristotelisk realisme og nominalisme.

Realisme om universaler

Realister hevder at det finnes noe kalt universaler — abstrakte eller konkrete enheter som kan instansieres av mange objekter på én gang. Når eplene er røde, er det fordi de begge instansierer det samme universalet RØDHET.

Platonistisk realisme (Platon, Frege): Universaler eksisterer uavhengig av om de er instansiert. RØDHET ville eksistert selv om ingen røde objekter fantes. Universaler er transcendente — de hører ikke hjemme i romtid, men i en abstrakt verden.

Aristotelisk realisme (Armstrong): Universaler eksisterer, men bare in rebus — i tingene selv. Et universal eksisterer bare dersom det faktisk er instansiert. RØDHET eksisterer bare fordi røde objekter eksisterer. Universaler er immanente.

Nominalisme

Nominalister nekter for at universaler finnes. De hevder at deling av en egenskap kan forklares uten å postulere abstrakte enheter:

Predikatenominalisme: «Å være rød» betyr bare å falle under predikatet 'rød'. Ingen felles enhet trengs.
Klassenominalisme: Å ha en egenskap er å tilhøre en klasse av objekter. Røde objekter er de som tilhører klassen av røde ting.
Likhetsbasert nominalisme: Egenskaper forklares ved grader av likhet mellom konkrete objekter (particulars), ikke ved noe abstrakt.

Sparsomt vs. generøst syn

Armstrong skiller mellom sparse (sparsomme) universaler — bare grunnleggende naturlige egenskaper som ladning og masse — og et abundant (generøst) syn der ethvert predikat korresponderer med en egenskap. Det sparsomme synet er ontologisk edruelig og mer forenlig med naturvitenskap.

Egenskaper som typer og tokens

Et viktig skille er mellom typer (universaler) og tokens (individuelle instansiasjer). To biler kan ha samme farge (de deler en type), men det konkrete røde på bil A er et eget trope (en individuell egenskap) som er numerisk forskjellig fra det røde på bil B. Tropenominalisme hevder at egenskaper er individuelle troper, ikke universaler.

Eksempel: Universaler og predikasjon

To studenter er begge «intelligente». Platonisten sier det er fordi begge instansierer universalet INTELLIGENS — en enhet som eksisterer uavhengig av dem. Aristotelisten er enig om universalet, men insisterer på at INTELLIGENS bare eksisterer i disse to personene. Nominalisten sier at de «deler» ingen felles enhet — vi bruker bare det samme predikatet om dem, eller de tilhører klassen av intelligente personer, eller de ligner tilstrekkelig på hverandre.

Spørsmålet om hva som forklarer likheten mellom objekter er sentralt. Realisten har en enkel forklaring: de deler et universal. Men motargumentet er at universaler introduserer mystiske abstrakte enheter. Nominalisten unngår dette, men kritikere hevder at nominalisme bare skyver problemet ett skritt: hva avgjør hvem som tilhører hvilken klasse?

Studieguide: Egenskaper og universaler