•Universal: En enhet som kan instansieres av mange objekter simultant (eks.: RØDHET, MASSE).
•Particular (enkeltting): Et objekt som bare kan befinne seg på ett sted til én tid (eks.: dette røde eplet).
•Trope: En individuell, ikke-delbar egenskap knyttet til ett objekt (eks.: akkurat denne rødheten).
•Platonistisk realisme: universaler eksisterer transcendent, uavhengig av instansiasjon.
•Aristotelisk realisme (Armstrong): universaler eksisterer bare in rebus — i instansierte ting.
•Predikatenominalisme: Deling av egenskap forklares ved felles predikat, uten abstrakte enheter.
•Sparse vs. abundant universaler: Armstrong foretrekker sparsomme — bare naturlige egenskaper.
Kausalitet
•Humes konstant etterfølgelse: A forårsaker B = A etterfølges alltid av B under betingelsene tidsprioritet og kontiguitet.
•Lewis' kontrafaktiske analyse: C er årsak til E = hvis C ikke hadde skjedd, ville heller ikke E ha skjedd (i nærmeste mulige verden uten C).
•Preemption-problemet: en alternativ årsak ville ha produsert samme virkning — kontrafaktisk avhengighet brytes, men kausal intuisjon peker på C.
•Lovdekningsteori: en hendelse forklares kausalt ved å subsumere den under en naturlov (Hempel-Oppenheim).
Vanlige feil å unngå
Egenskaper og universaler
•Forveksle platonistisk og aristotelisk realisme — begge er realister, men skiller seg på om universaler kan eksistere uinstansiert.
•Tro at nominalisme betyr å nekte for at egenskaper finnes — nominalister nekter for universaler, men godtar at vi bruker egenskapspredikater meningsfullt.
•Blande universal (type) og trope (token) — en trope er individuell og kan ikke deles mellom objekter.
•Glemme at Armstrongs aristoteliske realisme er motivert av et ønske om å holde ontologien forankret i naturvitenskapens kategorier.
Kausalitet
•Blande Humes tre betingelser — det er tidsprioritet, kontiguitet og konstant etterfølgelse, ikke bare «regularitet».
•Tro at Lewis' analyse er uproblematisk — preemption og overdetermination skaper alvorlige problemer som Lewis selv anerkjenner.
•Glemme at Hume nekter for observerbar «nødvendig forbindelse» — dette er kjernen i hans empiristiske poeng.
•Blande kausal og ikke-kausal korrelasjon — dag/natt-eksempelet illustrerer at regularitet ikke er tilstrekkelig.
Fri vilje og determinisme
•Forveksle filosofisk libertarianisme med politisk libertarianisme — de har ingenting med hverandre å gjøre.
•Tro at kompatibilisme er en «enkel» utvei — van Inwagens konsekvensargument viser at det krever en grundig analyse av «kontroll».
Eksamenstips
Egenskaper og universaler
•Eksamensspørsmål ber typisk om å redegjøre for to eller tre av posisjonene og vurdere en innvending. Strukturer svaret: beskriv posisjon → gi det sterkeste argumentet → presenter motargumentet.
•Armstrong er den viktigste samtidsfilosofen på dette temaet — kjenn skillet mellom hans aristoteliske realisme og Platons transcendente syn.
•Nominalisme-spørsmål er vanlige. Vær klar på at det finnes flere former for nominalisme, ikke bare én.
•Bruk konkrete eksempler (røde ting, ladede partikler) for å illustrere abstrakte poeng om universaler.
Kausalitet
•Kjenn de to teoriene (Hume og Lewis) grundig, og vær klar til å presentere minst ett problem for hver av dem.
•Preemption-eksempelet er standardinnvending mot Lewis — lær det utenat og formuler det presist.
•Humes empirisme er bakgrunn for regularitetsteorien — forklar koblingen til hans syn om at vi bare observerer regulariteter, aldri nødvendige bånd.
•Sensorveiledninger vektlegger at studenten kan evaluere argumentene kritisk, ikke bare gjengi dem.
Fri vilje og determinisme
•Dette er et av de hyppigst eksaminerte temaene. Lær skillet mellom alle tre posisjoner og ett godt argument for og imot hver.
•Frankfurt-cases er ekstremt eksamensvennlige — bruk dem til å illustrere at «alternativ mulighet» ikke er nødvendig for ansvar.
Fri vilje og determinisme
•Determinisme: For enhver hendelse E er E fullt bestemt av forutgående tilstander + naturlover.
•Incompatibilisme: Fri vilje og determinisme er logisk uforenlige.
•Hard determinisme: Determinisme er sant → ingen fri vilje → ingen moralsk ansvar.
•Libertarianisme (filosofisk): Fri vilje er ekte → determinisme (for handling) er gal.
•Kompatibilisme: Fri vilje = handling i samsvar med egne ønsker uten ekstern tvang, forenlig med determinisme.
•Principle of Alternate Possibilities (PAP): En person er moralsk ansvarlig bare hvis hun kunne handlet annerledes.
•Frankfurt-case: Viser at PAP er galt — ansvar kan eksistere selv uten alternative muligheter.
•Locke — sekundære kvaliteter: farge, lyd, smak (bare evne til å frembringe sanseopplevelse).
•Berkeley: esse est percipi — å være er å bli oppfattet; ingen materiell substans.
•Berkeleys likhets-innvending: En idé kan bare ligne en annen idé, ikke noe ikke-mentalt.
•Kant: Tingen i seg selv (Ding an sich) er uerkjennelig; vi erkjenner bare fenomener strukturert av sinnets former.
Rom: absolutt eller relasjonelt
•Absoluttisme (Newton): Rommet er en selvstendig beholder, eksisterer uavhengig av objekter.
•Relasjonisme (Leibniz): Rommet er bare summen av romlige relasjoner mellom objekter; intet 'tomt rom'.
•Newtons bøtte: Konkav vannflate ved absolutt rotasjon → tegn på absolutt rom.
•Machs svar: Konkaviteten skyldes rotasjon relativt til universets øvrige masser, ikke et tomt absolutt rom.
•Kants inkongruente motstykker: Høyre/venstre hånd er like i indre relasjoner, men ulike — forskjell krever rommets helhetsstruktur.
•Leibniz' identitet av uskjelnelige: To situasjoner uten observerbar forskjell er identiske (argument MOT absolutt rom).
•Glemme at indeterminisme ikke automatisk redder fri vilje — tilfeldig handling er heller ikke «min» handling i relevant forstand.
•Blande Frankfurts poeng: han argumenterer mot PAP, ikke direkte for kompatibilisme.
Tid og rom
•Blande A-teori med presentisme — presentisme er én versjon av A-teorien, men A-teorien kan kombineres med 'growing block universe' (der fortiden også eksisterer).
•Tro at B-teorien «nekter for» at vi opplever tidsflyt — B-teoretikere forklarer opplevelsen av flyt som en kognitiv illusjon eller indeksikalitet.
•Glemme at Einsteins relativitetsteori skaper alvorlige problemer for absolutte begreper om «nåtid».
•Forveksle Newtons syn med moderne fysikk — Newtons absolutte rom og tid er avvist av relativitetsteorien.
Metafysisk nødvendighet og mulige verdener
•Tro at metafysisk nødvendighet og analytisitet alltid sammenfaller — Kripkes poeng er nettopp at de kan skilles.
•Forveksle rigid og fleksibel designasjon — «Den nåværende dronningen av England» er ikke rigid, siden hun kunne vært en annen person.
•Glemme at Lewis' realisme er kontroversielt radikal — de fleste filosofer foretrekker en form for ersatzisme.
•Blande Quines eliminativisme med Kripkes bidrag — de argumenterer i ulike retninger om modalitet og nødvendighet.
Substansdualisme og interaksjonsproblemet
•Tro at Descartes' løsning (pinealkjertelen) er et tilfredsstillende svar — det er nettopp det Elisabeth av Böhmen angrep.
•Blande substansdualisme og egenskapsdualisme — de har ulikt ontologisk grunnlag og ulikt bilde av interaksjonsproblemet.
•Glemme at kausal lukkethet av det fysiske er en premiss som gjør substansdualisme spesielt problematisk i dag.
•Forveksle okasjonalisme og parallelisme — begge avviser direkte interaksjon, men gir ulike forklaringer.
Identitetsteori og funksjonalisme
•Forveksle type- og token-identitetsteori — type-teorien er sterkere og mer sårbar for multippel realiserbarhet.
•Tro at funksjonalisme fullt ut løser bevissthetsproblemet — absent qualia viser at funksjonell ekvivalens ikke garanterer fenomenal ekvivalens.
•Glemme at multippel realiserbarhet er et argument mot type-identitetsteori, men ikke nødvendigvis mot token-identitetsteori.
•Blande funksjonalisme med behaviorisme — funksjonalisme postulerer indre tilstander med kausal rolle, behaviorisme reduserer til observerbar atferd.
Mental kausalitet og Kims eksklusjonsargument
•Glemme at Kims argument er rettet mot ikke-reduktiv fysikalisme — reduktiv fysikalisme og eliminativisme er ikke angrepspunktet.
•Tro at kausal overbestemthet er en enkel løsning — Kim hevder den er ontologisk kostbar og uintuitiv som generell teori.
•Blande eksklusjonsprinsippet med kausal lukkethet — de er separate premisser i Kims argument.
•Glemme at superveniens-premissen er nødvendig for at argumentet skal treffe fysikalisten.
Qualia og invertert spektrum
•Tro at invertert spektrum-argumentet viser at qualia er ikke-fysiske — det viser bare at funksjonalisme alene ikke fanger dem.
•Forveksle begripbarhet (conceivability) og metafysisk mulighet — Chalmers argumenterer at det første impliserer det andre, men dette er omstridt.
•Glemme at Nagels «what it's like» er et argument for at tredjepersonsperspektiv ikke kan fange førstepersonsperspektivet.
•Blande absent qualia (mangler qualia) og invertert qualia (har qualia, men ulike fra funksjonspartneren).
Argumenter mot fysikalisme
•Glemme å skille mellom Jacksons original-argument og hans sene revisjon — Jackson endret syn og aksepterte ability hypothesis mot slutten av karrieren.
•Tro at ability hypothesis er et «billig» svar — det er et seriøst motargument som mange filosofer aksepterer.
•Forveksle Nagels argument med Jacksons — Nagel argumenterer for irreducibilitet av subjektivt perspektiv, Jackson for at qualia involverer ikke-fysiske fakta.
•Glemme at phenomenal concepts strategy er et forsvar for fysikalisme, ikke en innrømmelse.
Substans og ontologi
•Blande Spinozas nøytrale monisme med materialisme — Spinoza sier ikke at alt er materie, men at alt er den ene substansen med tanke og utstrekning som attributter.
•Tro at bundle-teorien er uproblematisk — Blacks tvillingkule-argument viser et alvorlig problem med individuering.
•Glemme at Aristoteles skiller mellom primære og sekundære substanser — individuelle ting er primære, arter er sekundære.
•Forveksle substans i klassisk metafysisk forstand med «stoff» i hverdagslig forstand.
Gudsbevis og Guds eksistens
•Behandle 'gudsbevis' som ett argument — det finnes flere strukturelt ulike argumenter (kosmologisk, teleologisk, ontologisk) som krever ulike innvendinger.
•Blande det logiske og det evidensielle ondes problem — det første hevder logisk umulighet, det andre bare usannsynlighet.
•Tro at den frie viljes forsvar besvarer hele problemet — det adresserer moralsk, men ikke naturlig ondskap.
•Glemme Humes og Kants klassiske innvendinger (svak analogi i designargumentet; eksistens ikke et predikat i det ontologiske).
Personlig identitet over tid
•Forveksle numerisk og kvalitativ identitet — spørsmålet gjelder om det er én og samme person, ikke om de er like.
•Presentere Lockes minnekriterium uten å nevne Reids transitivitets-innvending — sensor venter den.
•Tro at psykologisk kontinuitet løser alt — fisjon/duplisering viser at det kan finnes to like kontinuerlige etterfølgere.
•Behandle Theseus' skip som et helt separat tema — koble det til de generelle kriteriene for identitet over tid.
Realisme, idealisme og den ytre verden
•Tro at idealisme benekter at det finnes en ytre verden i hverdagslig forstand — Berkeley benekter materiell SUBSTANS, ikke at objekter (samlinger av ideer) er reelle.
•Glemme at Locke er REALIST (indirekte), ikke idealist — han postulerer mind-uavhengige objekter bak ideene.
•Forveksle Berkeleys subjektive idealisme med Kants transcendentale idealisme — Kant beholder en mind-uavhengig (men uerkjennbar) virkelighet.
•Presentere Berkeleys angrep på primær/sekundær-skillet upresist — poenget er at variabilitetsargumentet rammer begge typer kvaliteter likt.
Rom: absolutt eller relasjonelt
•Slå sammen rom og tid uten å skille argumentene — bøtta og inkongruente motstykker gjelder spesifikt rommet.
•Presentere bøtte-eksperimentet upresist — poenget er at konkaviteten oppstår når vann og bøtte roterer i takt (null relativ bevegelse).
•Glemme Machs relasjonistiske svar på bøtta — uten det fremstår Newtons argument som ubesvart.
•Tro at Kant entydig forsvarer absolutt rom — argumentet fra inkongruente motstykker brukes mot ren relasjonisme, men Kants samlede syn er transcendentalt idealistisk.
•Konsekvensargumentet til van Inwagen er standardreferanse for incompatibilisme — presenter det med eksplisitte premisser.
•Vis at du forstår hva som er i spill moralsk: problemet handler om klanderverdighet og om straff er rettferdiggjort.
Tid og rom
•Lær McTaggarts A/B-distinksjon nøye — den er utgangspunktet for de fleste spørsmål om tid.
•Relativitetsteorien er et viktig motargument mot presentisme — nevn det for å vise bred forståelse.
•Tidens asymmetri (kausalpil, entropi) er et selvstendig tema som kan dukke opp i metafysikk-delen.
•Bruk analogien med rom for å forklare eternisme: «akkurat som alle steder eksisterer, eksisterer alle tider».
Metafysisk nødvendighet og mulige verdener
•Hesperus/Phosphorus-eksempelet er kanonisk for Kripkes a posteriori nødvendighet — behersk det.
•Mulige verdener brukes både i dette temaet og i kausalitet (Lewis) — se sammenhengene.
•Vis at du forstår hva som er kontroversielt ved Lewis' genuine realisme (ontologisk kostbart, uintuitiv).
•Spørsmål ber typisk om å forklare ett av begrepene og evaluere ett argument for eller imot.
Substansdualisme og interaksjonsproblemet
•Interaksjonsproblemet er standardinnvending mot dualisme — behersk det og Descartes' forsøk på å besvare det.
•Vis at du kjenner historien: Elisabeth av Böhmen formulerte innvendingen, Malebranche og Leibniz ga historiske svar.
•Koblingen til kausal lukkethet av det fysiske er viktig — den gjør dualisme vanskelig å forsvare i et moderne naturvitenskaplig bilde.
•Flere nyere eksamener ber deg sammenligne Descartes' og Kripkes argumenter for dualisme — vær klar på at Descartes konkluderer med to substanser via begripelighet, mens Kripke angriper type-identitet via rigid designasjon og metafysisk nødvendighet.
•Spørsmål ber typisk om å presentere dualismen og evaluere interaksjonsproblemet som innvending, eller å ta eget standpunkt til om dualismen kan forsvares i dag.
Identitetsteori og funksjonalisme
•Funksjonalisme/identitetsteori er det aller hyppigst eksaminerte bevissthetsfilosofi-temaet — det dukker opp i nesten hvert eksamenssett. Behersk begge teoriene grundig.
•Et svært vanlig spørsmål er hvordan funksjonalisme skiller seg fra behaviorisme: behaviorisme reduserer mentale tilstander til observerbar atferd/disposisjoner, mens funksjonalisme postulerer indre tilstander definert av kausalrolle (input → tilstand → output → interaksjon med andre tilstander). Funksjonalisme håndterer derfor superveniens på indre tilstander der behaviorisme feiler.
•Identitetsteorien formuleres på eksamen oftest som «smerte = stimulering av C-fibre» eller «sinn = hjerne». Vær klar til å gi minst ett argument FOR (ontologisk sparsommelighet, kausal effektivitet) og minst ett MOT (multippel realiserbarhet).
•Searles kinesiske rom og problemet med qualia er de to standardinnvendingene mot funksjonalisme — flere eksamener ber deg drøfte minst én av dem. Lær dem begge.
•Strukturer svaret som: teori → sterkeste argument for → sterkeste innvending → mulig svar, og avslutt med eget begrunnet standpunkt om hvilken teori som er mest plausibel.
Mental kausalitet og Kims eksklusjonsargument
•Eksklusjonsargumentet er et av de teknisk krevende argumentene i pensum — strukturer det som et formelt argument med tre premisser og en konklusjon.
•Vis at du forstår hvem Kim kritiserer: ikke-reduktiv fysikalister (som Davidson) som vil ha det beste av to verdener.
•Diskuter minst ett svar (reduktiv fysikalisme eller Yablos strategi) og evaluer det.
•Koblingen til kausal lukkethet av det fysiske er felles med substansdualisme-temaet — se sammenhengene.
Qualia og invertert spektrum
•Invertert spektrum og filosofiske zombier er to separate men relaterte tankeeksperimenter — hold dem fra hverandre.
•Nagels 'what it's like'-begrep er sentralt for qualia-diskusjonen — inkluder det.
•Vis at du forstår hva argumentet faktisk viser: ikke at fysikalisme er gal, men at funksjonsbaserte teorier er utilstrekkelige.
•Chalmers' harde bevissthetsproblem er en naturlig forlengelse av dette temaet — nevn koblingen.
Argumenter mot fysikalisme
•Kunnskapsargumentet er et av de mest eksaminerte argumentene i kurset — lær premissene eksplisitt og presenter minst to innvendinger.
•Ability hypothesis er standardsvaret fra fysikalisten — presenter det og evaluer om det faktisk løser problemet.
•Vis sammenheng mellom Jacksons og Nagels argumenter: begge peker på det subjektive perspektivet som problematisk for fysikalisme.
•Spørsmål ber typisk om å presentere argumentet, identifisere premissene, og evaluere ett svar.
Substans og ontologi
•Dette temaet er bakgrunnsontologi for hele kurset — forstå de grunnleggende kategoriene godt.
•Blacks argument mot bundle-teorien er eksamensvennlig — presenter det klart som en innvending.
•Vis historisk bredde: Aristoteles → Descartes → Spinoza — dette viser forståelse av substansbegrepets utvikling.
•Spørsmål om substans og ontologi kan kobles til egenskaper-temaet — referér til seksjonen om universaler.
Gudsbevis og Guds eksistens
•Gudsbevis er et av de aller hyppigste metafysikk-spørsmålene — sensorveiledningen lister 'Gud' som et sentralt tema. Vær forberedt på minst ett av argumentene grundig.
•Et typisk spørsmål ber deg redegjøre for og diskutere kritisk MINST TO gudsbevis, eller forklare designargumentet og drøfte minst to problemer med det.
•Det ondes problem dukker opp som eget spørsmål ('lar lidelse seg forene med Guds eksistens?') — kjenn både problemet og minst én teodicé.
•Avslutt med eget standpunkt: sensor vil se at du kan veie argumentene og konkludere selvstendig.
Personlig identitet over tid
•Personlig identitet er et hyppig metafysikk-spørsmål (sensorveiledningen lister 'identitet' som sentralt). Lær Lockes minnekriterium, psykologisk kontinuitet og minst én innvending mot hver.
•Prinsen og skomakeren samt Theseus' skip er kanoniske eksempler — bruk dem konkret for å illustrere kriteriene.
•Et typisk spørsmål ber deg redegjøre for problemet og to løsningsforsøk og deretter vurdere hvilket som er mest plausibelt — husk å konkludere selvstendig.
•Reids offiser-paradoks er den klassiske innvendingen mot Locke — kan du presentere den presist, viser du dybde.
Realisme, idealisme og den ytre verden
•Realisme/idealisme er et jevnlig metafysikk-spørsmål, ofte knyttet til konkrete pensumtekster (Berkeleys 'Three Dialogues', Lockes 'Essay', Kants 'Critique').
•Et typisk spørsmål ber deg drøfte argumenter for OG imot idealismen, eller spørre om det finnes en materiell virkelighet uavhengig av sinnet.
•Behersk skillet primære/sekundære kvaliteter og Berkeleys angrep på det — det er kjernen i debatten Locke vs. Berkeley.
•Vis bredde ved å plassere Kant som en tredje posisjon mellom naiv realisme og subjektiv idealisme, og avslutt med eget standpunkt.
Rom: absolutt eller relasjonelt
•Rom er et eget, hyppig metafysikk-tema (Newton vs. Leibniz; absoluttisme vs. relasjonisme) — ofte med krav om eget standpunkt.
•Behersk Newtons bøtte OG Kants inkongruente motstykker — flere eksamener ber eksplisitt om en analyse av disse tankeeksperimentene.
•Knytt alltid Machs relasjonistiske svar til bøtta — det viser at du ser begge sider.
•Nevn kort at moderne fysikk (relativitetsteorien) verken bekrefter ren absoluttisme eller ren relasjonisme — det demonstrerer bredde.