•Lewis' kontrafaktiske analyse: A foraarsaket B betyr 'hvis A ikke hadde skjedd, ville B heller ikke ha skjedd'.
•Mulige verdener (Lewis): En kontrafaktisk er sann hvis den naermeste mulige verdenen der antecedenten er sann, ogsaa gjor konsekventen sann.
•Likhet Hume-Lewis: Begge avviser mystiske kausale krefter; begge analyserer kausalitet i termer av noe mer grunnleggende.
•Hovedproblemer for Lewis: Fravarsaarsaker, overbestemmelse (overdetermination), preppingstilfeller.
Bevissthetsfilosofiens hovedposisjoner
•Descartes' dualisme: Sinn (res cogitans) og kropp (res extensa) er to ulike substanser. Cogito-argumentet motiverer dette.
•Kripkes dualisme: Mentale egenskaper er ikke identiske med fysiske -- identiteter mellom naturlige typer er noedvendige, men smerte/C-fibre virker tilfeldig.
•Identitetsteorien: Mentale tilstander ER fysiske tilstander (type-identitet). Problem: multippel realiserbarhet.
•Funksjonalisme: Mentale tilstander defineres av funksjonell rolle (aarsaker og virkninger), ikke fysisk sammensetning.
•Behaviorisme: Mentale tilstander ER observerbar atferd/disposisjoner -- ingen referanse til indre tilstander.
Qualia-argumenter mot fysikalisme
•Jacksons kunnskapsargument: Mary vet alt fysisk om farger, men laerer noe nytt (qualia) naar hun ser roedt -> fysikalismen er usann.
•Knowledge-how-innvendingen: Mary faar en ny evne (aa gjenkjenne roedt), ikke ny faktuell kunnskap.
•Nagels flaggermus: Vi kan ikke vite hvordan det foeles aa vaere en flaggermus -- subjektiv opplevelse er ikke reduserbar til fysikk.
•Chalmers' zombie: Fysiske kopier uten bevissthet er tenkbare -> mulige -> bevissthet er ikke fysisk.
•Invertert spektrum: Identisk atferd og funksjon, men ulike qualia -> problem for funksjonalismen.
Tid og rom
•Newton: Absolutt rom eksisterer uavhengig av objekter (beholdermodellen). Boeette-eksperimentet som bevis.
•Leibniz: Rom er bare relasjoner mellom objekter (relasjonalisme). Prinsippet om tilstrekkelig grunn mot absolutt rom.
•Aristoteles: Tid er 'talletall av bevegelse' -- tid avhenger av forandring.
•McTaggarts A-serie: Fortid/naatid/fremtid (dynamisk). B-serie: Foer/etter (statisk). A-serien er selvmotsigende -> tid er uvirkelig.
•Tidens asymmetri: Fortid og fremtid er kvalitativt forskjellige, men fysiske lover er tidsreversible.
Fri vilje og determinisme
•Determinisme: Enhver hendelse er fullstendig bestemt av foregaaende aarsaker + naturlover.
•Hard determinisme: Determinisme er sann + fri vilje er uforenlig med determinisme = ingen fri vilje.
•Libertarianisme (metafysisk): Fri vilje er uforenlig med determinisme, men vi har fri vilje -> determinismen er usann. Agentkausalitet.
•Kompatibilisme: Fri vilje er forenlig med determinisme. Frihet = aa handle i traad med egne oensker uten ytre tvang.
•Hovedinnvending mot kompatibilisme: 'Jukse-frihet' -- oenskene selv er bestemte av aarsaker vi ikke kontrollerer.
Personlig identitet
•Lockes bevissthetsteori: Personlig identitet = bevissthetskontinuitet (minner). Personen foelger bevisstheten, ikke kroppen.
•Prinsen og skomakeren: Bytter bevissthet -> bytter identitet (ifølge Locke).
•Reids offiser-paradoks: General husker offiser, offiser husker gutt, men general husker ikke gutt -> brudd paa transitivitet.
•Parfits reduksjonisme: Det som betyr noe er psykologisk forbundethet/kontinuitet, ikke absolutt identitet.
•Fremstiller Hume som om han benekter at kausalitet finnes -- Hume benekter at vi observerer kausal noedvendighet direkte, men aksepterer regulariteter
•Glemmer aa forklare Lewis' begrep om mulige verdener naar du presenterer den kontrafaktiske analysen -- dette er grunnlaget for teorien
•Presenterer bare ett problem for Lewis' analyse -- sensor forventer at du kjenner flere innvendinger og kan drofte dem
•Forveksler Humes epistemologiske poeng (vi observerer ikke kausalitet) med et ontologisk (kausalitet finnes ikke)
Bevissthetsfilosofiens hovedposisjoner
•Forveksler Descartes' substansdualisme med Kripkes eiendomsdualisme -- Descartes hevder to substanser, Kripke hevder at mentale EGENSKAPER ikke er fysiske
•Glemmer interaksjonsproblemet for Descartes -- dette er den viktigste innvendingen og maa nevnes
•Sier at funksjonalisme og behaviorisme er 'omtrent det samme' -- forskjellen (indre tilstander vs. bare atferd) er sentral
•Fremstiller identitetsteorien uten aa nevne multippel realiserbarhet som innvending
Qualia-argumenter mot fysikalisme
•Presenterer Mary-eksempelet uten aa forklare hva det er ment aa vise (at fysikalismen er usann) -- tankeeksperimentet er et argument, ikke bare en historie
•Glemmer aa nevne innvendinger mot zombie-argumentet -- premiss (2) fra tenkbarhet til mulighet er svart omstridt
•Blander Nagels posisjon med dualisme -- Nagel hevder ikke at bevissthet er ikke-fysisk, bare at vi mangler begreper for aa forstaa den fysikalistisk
•Forveksler invertert spektrum med zombier -- invertert spektrum handler om ulike qualia, zombier om fravaer av qualia
Tid og rom
•Forveksler Newtons og Leibniz' posisjoner -- Newton forsvarer absolutt rom, Leibniz forsvarer relasjonalisme (ikke omvendt)
•Presenterer McTaggarts argument uten aa forklare A-serien og B-serien -- disse begrepene er noedvendige for aa forstaa argumentet
•Hevder at McTaggart 'beviser' at tid ikke finnes -- argumentet er omstridt, og du bør presentere innvendinger
•Glemmer tidens asymmetri som eget tema -- dette kan vaere en selvstendig oppgave paa eksamen
Fri vilje og determinisme
•Forveksler metafysisk libertarianisme med politisk libertarianisme -- de har ingenting med hverandre aa gjore
•Presenterer bare to posisjoner (fri vilje finnes / finnes ikke) uten aa nevne kompatibilisme -- dette er den tredje, viktige muligheten
•Glemmer aa forklare HVORFOR determinisme er en trussel mot fri vilje -- sammenhengen maa gjores eksplisitt
•Konkluderer uten begrunnelse -- 'Jeg tror vi har fri vilje' holder ikke uten filosofisk argumentasjon
Personlig identitet
•Fremstiller Lockes teori uten aa nevne Reids innvending -- transitivitetsproblemet er den viktigste kritikken og bor alltid vaere med
•Forveksler Parfits syn med Lockes -- Parfit mener identitet ikke er det som betyr noe, Locke mener identitet bestaar i minner
•Glemmer aa nevne tankeeksperimentene (prinsen/skomakeren, teleportasjon) -- disse er sentrale for aa illustrere posisjonene
•Diskuterer bare en teori naar oppgaven ber om to -- les oppgaveteksten noye
Metafysikk: substans, modalitet og Guds eksistens
•Forveksler Aristoteles' og Lockes substansbegrep -- for Aristoteles er substans det mest grunnleggende, for Locke er den et mystisk substrat
•Fremstiller Lewis som om han driver med science fiction -- modale realisme er et seriost metafysisk syn med presise argumenter
•Glemmer aa nevne innvendinger mot designargumentet -- evolusjon og det ondes problem er de viktigste
•Diskuterer Parfits Aksiarkiske hypotese uten aa kontrastere den med alternativene han selv diskuterer
Mental kausalitet og Kims eksklusjonsargument
•Fremstiller Kims argument som om det KONKLUDERER med at det mentale ikke finnes -- Kim sier det mentale er kausalt kraftloest, ikke at det er uvirkelig
•Glemmer aa nevne alle tre premissene -- argumentets styrke avhenger av at alle tre er plausible
•Forveksler superveniens med identitet -- superveniens betyr avhengighet, identitet betyr at de er det SAMME
•Presenterer bare Kims argument uten aa drofte innvendinger -- eksamen spoer nesten alltid 'Lykkes argumentet?'
Epistemologi og idealisme
•Fremstiller Berkeley som om han benekter at virkeligheten finnes -- han benekter MATERIE, ikke virkelighet (ideer er hoyst virkelige for Berkeley)
•Forveksler Lockes empirisme med Berkeleys idealisme -- begge tar utgangspunkt i ideer/sanseinntrykk, men konkluderer svart forskjellig
•Overser Kants mellomposisjon -- han er hverken naiv realist eller fullstendig idealist
•Presenterer Humes induksjonsproblem uten aa forklare HVORFOR det er et problem -- sirkulariteten maa gjores eksplisitt
Eksamenstips
Kausalitet
•Kausalitet er det hyppigste enkelttemaet -- det har vaert paa nesten hver eneste eksamen fra 2018 til 2024
•Bruk konkrete eksempler: biljardballer (Hume), plante som ikke vannes (fravarsaarsak), to skyttere (overbestemmelse)
•Naar oppgaven ber deg sammenligne Hume og Lewis, vis baade likheter OG forskjeller -- dette gir en mer nyansert besvarelse
•Avslutt alltid med egen vurdering naar oppgaven spoer om innvendingene er overbevisende
Bevissthetsfilosofiens hovedposisjoner
•Bevissthetsfilosofi utgjor halvparten av eksamen -- du MÅ beherske minst to-tre posisjoner grundig
•Bruk 'smerte og C-fibre'-eksempelet gjennomgaaende for aa vise hvordan ulike teorier haandterer det samme fenomenet
•Naar du sammenligner to posisjoner: vis foerst hva de har til felles, deretter hva som skiller dem -- dette demonstrerer analytisk evne
•I drøftingsdelen: vurder hvilken teori som haandterer innvendingene best, og begrunn valget ditt
Qualia-argumenter mot fysikalisme
•Qualia-spoersmaal kommer paa de fleste eksamener -- laer minst to av de fire argumentene grundig
•Naar oppgaven spoer 'Lykkes argumentet?', forvent at du presenterer baade styrker og svakheter foer du konkluderer
•Vis at du forstaar sammenhengen: Jackson og Chalmers utfordrer fysikalismen, invertert spektrum utfordrer funksjonalismen
•Bruk presise formuleringer: 'qualia', 'subjektiv opplevelse', 'hvordan det er aa...' -- dette viser faglig modenhet
Tid og rom
•Newton/Leibniz-oppgaven er en klassiker -- lær boeette-eksperimentet og prinsippet om tilstrekkelig grunn grundig
•I sammenligningsoppgaver: bruk en strukturert fremstilling (foerst posisjon A, saa posisjon B, saa sammenligning)
•Naar oppgaven spoer 'Hvilket mener du er mest tilfredsstillende?', maa du faktisk ta stilling og begrunne
•McTaggart-oppgaver: vis at du forstaar HVORFOR A-serien er selvmotsigende, ikke bare AT McTaggart sier det
Fri vilje og determinisme
•Fri vilje kommer paa eksamen hvert 1-2 aar -- det er et av de mest populaere temaene
•Strukturer svaret klart: foerst problemet (determinisme), saa posisjonene (inkompatibilisme vs. kompatibilisme), saa din vurdering
•Vis at du forstaar at spormaalet delvis er begrepsmessig: hva MENER vi med 'fri vilje'?
•Trekk gjerne paralleller til kausalitetskapittelet -- determinisme forutsetter et syn paa kausalitet
Personlig identitet
•Prinsen og skomakeren er det mest kjente tankeeksperimentet -- laar det og Lockes analyse grundig
•Vis at du forstaar HVORFOR personlig identitet er et filosofisk problem -- det er ikke opplagt hva som gjor deg til 'deg'
•I sammenligningsoppgaver: velg to klart forskjellige teorier (f.eks. Locke vs. kroppsbasert) for aa faa tydelig kontrast
•Knyt gjerne til bevissthetsfilosofi: Lockes teori forutsetter at bevissthet er noe bestemt -- men hva er det?
Metafysikk: substans, modalitet og Guds eksistens
•Aristoteles' substansbegrep har kommet paa tre av fem undersoekte eksamener -- laar det grundig
•I modalitet-oppgaver: vaer presis paa forskjellen mellom Lewis og erstatningsteori -- det handler om ontologisk status
•Designargumentet kobles ofte til det ondes problem -- vaer forberedt paa aa diskutere begge
•Parfit-oppgaver krever at du kan forklare HVORFOR den Aksiarkiske hypotesen er bedre enn alternativene ifølge Parfit
Mental kausalitet og Kims eksklusjonsargument
•Kims argument er en favoritt paa del 2 av eksamen -- laar de tre premissene og strukturen grundig
•Vis at du forstaar hvorfor argumentet er et problem SPESIELT for ikke-reduktive fysikalister
•Droeft minst to mulige svar paa Kim -- sensor beloenner bredde i diskusjonen
•Knyt gjerne til identitetsteorien: Kim-argumentet kan motivere identitetsteori som loesning, men da faar du multippel realiserbarhet som problem
Epistemologi og idealisme
•Realisme/idealisme-sporsmaal krever at du kjenner minst to posisjoner -- Locke, Kant og Berkeley er de viktigste
•Naar oppgaven nevner spesifikke verk (Three Dialogues, Critique of Pure Reason), vis at du kjenner dem
•Berkeley-oppgaver: presenter foerst hans sterkeste argumenter foer du gaar til innvendinger -- dette viser rettferdighet overfor posisjonen
•Humes kausalitetskritikk kobler til kausalitetskapittelet -- trekk linjer paa tvers av temaene