Komplett pensumoversikt for innføring i metafysikk og bevissthetsfilosofi ved UiO — med forklaringer, sentrale begreper, eksamenstips og vanlige fallgruver. Eksamensoptimalisert basert på tidligere eksamener.
FIL1001 Innføring i metafysikk og bevissthetsfilosofi er et grunnleggende bacheloremne ved Universitetet i Oslo som gir studentene innføring i to av de sentrale grenene i analytisk filosofi: metafysikk og filosofi om bevissthet. Emnet behandler spørsmål om hva som finnes, hva egenskaper og substanser er, hva kausalitet innebærer, om fri vilje er forenlig med et deterministisk univers, og hva tid og rom egentlig er. I den andre halvdelen rettes blikket mot bevisstheten: hva er forholdet mellom sinn og kropp, hva er qualia, og kan bevissthet reduseres til fysiske prosesser?
Eksamen er en 4-timers digital skoleeksamen i Inspera uten hjelpemidler. Oppgavesettet består utelukkende av åpne essay- og argumentanalysespørsmål. Formatet har variert noe over årene: de nyeste eksamenene gir åtte spørsmål der du skal besvare fire (4 av 8), mens flere eldre sett er todelte — Del I Metafysikk og Del II Bevissthetsfilosofi — der du besvarer to (eller tre) av fem spørsmål per del. Felles for alle varianter: alle spørsmål teller likt, og hvert enkelt besvart spørsmål må vurderes til bestått for at eksamen i sin helhet skal kunne gis en ståkarakter. Det er derfor strategisk å velge spørsmål du behersker bredt, ikke bare ett du kan veldig godt.
Sensorveiledningene legger stor vekt på at svaret skal være klart skrevet og strukturert, demonstrere god kjennskap til pensumteoriene, påvise sammenhenger mellom de ulike filosofiske argumentene om et tema, vise selvstendighet og kritiske ferdigheter, og formulere og argumentere effektivt for et eget standpunkt. Gode svar drøfter ikke bare én posisjon, men setter den i dialog med alternativer og motargumenter.
De hyppigst eksaminerte temaene er, ifølge sensorveiledningene og oppgavehistorikken: i metafysikk — gudsbevis og Guds eksistens, Aristoteles' substansbegrep, kausalitet (Hume/Lewis), fri vilje, tid og rom (McTaggart, Newton/Leibniz), personlig identitet over tid, realisme/idealisme og metafysisk nødvendighet; i bevissthetsfilosofi — Descartes' dualisme og interaksjonsproblemet, funksjonalisme og identitetsteori, Kims eksklusjonsargument, Jacksons «knowledge argument», Nagels flaggermus-argument, og Chalmers' zombier/qualia. Gjennom hele emnet forventes det at studenten kjenner argumentenes logiske struktur og kan bedømme gyldigheten av premissene.
Hva egenskaper er, skillet mellom platonistisk og aristotelisk syn, nominalisme, og argumenter for og imot eksistensen av egenskaper.
En grunnleggende metafysisk spørsmål er hva det vil si at to objekter deler den «samme» egenskapen. To røde epler er begge røde — men hva er det som gjør dem begge røde? Det finnes tre hovedtradisjoner for å svare på dette spørsmålet: platonistisk realisme, aristotelisk realisme og nominalisme.
Realister hevder at det finnes noe kalt universaler — abstrakte eller konkrete enheter som kan instansieres av mange objekter på én gang. Når eplene er røde, er det fordi de begge instansierer det samme universalet RØDHET.
Platonistisk realisme (Platon, Frege): Universaler eksisterer uavhengig av om de er instansiert. RØDHET ville eksistert selv om ingen røde objekter fantes. Universaler er transcendente — de hører ikke hjemme i romtid, men i en abstrakt verden.
Aristotelisk realisme (Armstrong): Universaler eksisterer, men bare in rebus — i tingene selv. Et universal eksisterer bare dersom det faktisk er instansiert. RØDHET eksisterer bare fordi røde objekter eksisterer. Universaler er immanente.
Nominalister nekter for at universaler finnes. De hevder at deling av en egenskap kan forklares uten å postulere abstrakte enheter:
Armstrong skiller mellom sparse (sparsomme) universaler — bare grunnleggende naturlige egenskaper som ladning og masse — og et abundant (generøst) syn der ethvert predikat korresponderer med en egenskap. Det sparsomme synet er ontologisk edruelig og mer forenlig med naturvitenskap.
Et viktig skille er mellom typer (universaler) og tokens (individuelle instansiasjer). To biler kan ha samme farge (de deler en type), men det konkrete røde på bil A er et eget trope (en individuell egenskap) som er numerisk forskjellig fra det røde på bil B. Tropenominalisme hevder at egenskaper er individuelle troper, ikke universaler.
To studenter er begge «intelligente». Platonisten sier det er fordi begge instansierer universalet INTELLIGENS — en enhet som eksisterer uavhengig av dem. Aristotelisten er enig om universalet, men insisterer på at INTELLIGENS bare eksisterer i disse to personene. Nominalisten sier at de «deler» ingen felles enhet — vi bruker bare det samme predikatet om dem, eller de tilhører klassen av intelligente personer, eller de ligner tilstrekkelig på hverandre.
Spørsmålet om hva som forklarer likheten mellom objekter er sentralt. Realisten har en enkel forklaring: de deler et universal. Men motargumentet er at universaler introduserer mystiske abstrakte enheter. Nominalisten unngår dette, men kritikere hevder at nominalisme bare skyver problemet ett skritt: hva avgjør hvem som tilhører hvilken klasse?
Nøkkelformler
Vanlige feil
Eksamenstips
Laster...