Komplett pensumoversikt for farmakologi, fysiologi og cellebiologi 1 ved UiO — med forklaringer, sentrale begreper, eksamenstips og vanlige fallgruver. Eksamensoptimalisert basert på tidligere eksamener.
Ikke medisinsk råd
Dette innholdet er pedagogisk materiale for eksamensforberedelse på eksamenssett.no. Det skal ikke brukes som grunnlag for pasientbehandling, medikamenthåndtering, diagnose eller andre medisinske vurderinger. Følg alltid prosedyrer på arbeidsplassen og rådfør deg med autorisert helsepersonell ved kliniske spørsmål. Slik lages og kvalitetssikres innholdet
FARM1110 Farmasi grunnkurs gir deg det faglige fundamentet for farmasistudiet. Kurset dekker hvordan legemidler virker i kroppen (farmakodynamikk), hvordan kroppen håndterer legemidler (farmakokinetikk), og hvordan legemidler formuleres, produseres og kvalitetskontrolleres.
Eksamen tester både beregningsferdigheter (farmakokinetiske beregninger, doseberegninger) og teoretisk forståelse (virkningsmekanismer, reseptorteori, legemiddelinteraksjoner). Du må kunne koble teori til praksis: ikke bare vite hva som skjer, men forstå hvorfor og hvilke kliniske konsekvenser det har.
Denne studieguiden dekker de åtte hovedtemaene i kurset med forklaringer, eksempler, vanlige feil og eksamenstips.
Absorpsjon, distribusjon, metabolisme og ekskresjon — hvordan kroppen håndterer legemidler fra inntak til eliminasjon.
Farmakokinetikk beskriver hva kroppen gjør med legemidlet. De fire prosessene ADME bestemmer konsentrasjonen av legemidlet i kroppen over tid:
A — Absorpsjon: Legemidlet tas opp fra administrasjonsstedet til blodbanen. Avhenger av: administrasjonsvei, oppløselighet, membranpermeabilitet, pH, blodgjennomstrømning.
D — Distribusjon: Legemidlet fordeles fra blodet til vev og organer. Avhenger av: proteinbinding, lipofili, blod-hjerne-barrieren, distribusjonsvolum (Vd).
M — Metabolisme: Legemidlet omdannes (hovedsakelig i lever) til metabolitter. Fase I (oksidasjon, reduksjon, hydrolyse — CYP-enzymer) og fase II (konjugering — mer vannløselig).
E — Ekskresjon: Legemidlet og metabolitter skilles ut (hovedsakelig via nyrene, også galle, lunger). Bestemt av glomerulær filtrasjon, tubulær sekresjon og reabsorpsjon.
De fleste legemidler tas peroralt (via munnen). For å nå blodbanen må de passere tarmveggen (GI-mucosa):
Faktorer som påvirker absorpsjon:
Lipofili: Fettløselige stoffer passerer cellemembraner lettere.
Ioniseringsgrad (pH-partisjonshypotesen): Uioniserte (uladede) former absorberes bedre. Henderson-Hasselbalch bestemmer ioniseringsgraden.
Partikkelstørrelse og oppløsningshastighet: Mindre partikler → raskere oppløsning → raskere absorpsjon.
Første-passasje-metabolisme: Legemidlet metaboliseres i tarmvegg og lever FØR det når systemisk sirkulasjon → redusert biotilgjengelighet.
Acetylsalisylsyre (aspirin) er en svak syre med pKa = 3,5.
I magesekken (pH ≈ 2): → overveiende uionisert form → god absorpsjon.
I tynntarmen (pH ≈ 6): → overveiende ionisert → dårligere membranpassasje, MEN stor overflate kompenserer → mesteparten absorberes her likevel.
Henderson-Hasselbalch for svak syre:
Ved pH 2 og pKa 3,5: → → 97 % uionisert.
= plasmakonsentrasjon umiddelbart etter iv-injeksjon.
Tolkning:
L → legemidlet holder seg i plasma (høy proteinbinding).
L → fordelt i ekstracellulærvæsken.
L → fordelt i hele kroppsvæsken.
L → legemidlet akkumuleres i vev (lipofilt).
er et tilsynelatende (apparent) distribusjonsvolum — det er et beregnet tall, ikke et reelt anatomisk volum. Et legemiddel med L betyr ikke at det fyller 500 liter — det betyr at legemidlet er sterkt vevsbundet og plasmakonsentrasjonen er lav i forhold til total mengde i kroppen.
Beregningsoppgaver med : oppgi alltid formelen, sett inn tall med enheter, og tolk svaret. « L tyder på sterk vevsbinding, f.eks. lipofilt legemiddel.»
Nøkkelformler
Vanlige feil
Eksamenstips
Laster...