Filosofisk argumentasjon på eksamen

EXPHIL03-eksamen vurderer i stor grad din evne til argumentativ fremstilling. Sensorveiledningene legger eksplisitt mest vekt på «Kunnskap» og «Forståelse og analyse», der det siste inkluderer evnen til å argumentere. Du skal altså ikke bare gjengi hva en filosof mener, men forklare argumentet, identifisere premisser og konklusjon og vurdere om det holder. Språklig presisjon og logisk struktur er avgjørende for god karakter.

Struktur i et argument

Et argument består av premisser og en konklusjon. Skill mellom:

Deduktive argumenter: konklusjonen følger med nødvendighet. Er premissene sanne, må konklusjonen være sann. («Alle mennesker er dødelige. Sokrates er et menneske. Altså er Sokrates dødelig.»)
Induktive argumenter: premissene støtter, men garanterer ikke, konklusjonen. («Alle svaner vi har sett er hvite, altså er alle svaner hvite» — falsifisert av svarte svaner.)

Et gyldig argument har en form der konklusjonen følger av premissene; et holdbart (sunt) argument er i tillegg basert på sanne premisser. På eksamen bør du kunne rekonstruere en filosofs argument i premiss–konklusjon-form: Hva er Lockes premisser for eiendomsretten? Følger konklusjonen? Hvor er de svake leddene?

Teksttolkning og sitatoppgaver

Mange eksamensspørsmål gir et sitat fra pensum og ber deg tolke og diskutere det. God teksttolkning har fire trinn: (1) les sitatet nøye — hva sier det ordrett, og hva er nøkkelbegrepene? (2) plasser det i kontekst — hva er filosofens overordnede prosjekt? (3) identifiser det filosofiske problemet sitatet adresserer; (4) formuler din tolkning og begrunn den med referanse til tekst og kontekst. Et typisk eksempel: et langt Velleman-sitat presenterer to prinsipper, og oppgaven ber deg avgjøre hvilket han aksepterer versus bare presenterer — her må du lese sakte og skille filosofens egen posisjon fra det han refererer.

Kritisk vurdering og diskusjon

Diskusjonsdelene (typisk del (c) eller (d)) ber deg drøfte en påstand. En god diskusjon: (1) presenterer argumenter for påstanden, gjerne fra pensum; (2) presenterer argumenter mot, gjerne fra en annen pensumtenker; (3) veier argumentene mot hverandre; (4) tar selvstendig stilling med begrunnelse. Sensor vurderer evnen til selvstendig refleksjon, ikke om du lander på et bestemt «riktig» svar — men det holder ikke å si «det finnes argumenter på begge sider» uten å konkludere.

Etterrettelighet og relevans

God etterrettelighet betyr at det er tydelig hvor ideene kommer fra: bruk «Kant hevder at…», «Ifølge Foot…», «Mill argumenterer for at…». Skill klart mellom filosofens syn og ditt eget. Sensorveiledningen advarer eksplisitt mot «generelle beskrivelser av filosofisk materiale med lav relevans for spørsmålet, f.eks. informasjon løftet fra oppslagsverk» — slikt gir liten eller ingen uttelling. Hold deg til pensum (VVG, inkludert både innledninger og originaltekster) og svar presist på det som spørres.

Eksempel: hvordan tolke en sitatoppgave

Oppgave: «Filosofen skriver: ‘Vi antar at en persons gode betyr noe — men bare fordi vi antar at mennesker betyr noe, at alle har en verdi som gjør dem verdt å bry seg om.’ Forklar hva sitatet uttrykker, og hvilken rolle det spiller i forfatterens argument.»

Slik svarer du:

Nærlesning: sitatet skiller en persons velferd (det gode for personen) fra personens verdi (verdigheten). Velferd betyr noe bare fordi personen i seg selv har verdi.
Kontekst: dette er et kantiansk verdighetsbegrep brukt mot ren velferds-/nyttetenkning.
Rolle i argumentet: det begrunner hvorfor autonomi over eget liv har grenser — verdigheten er ubetinget og kan ikke oppveies av lavere livskvalitet.
Egen vurdering: drøft kort om verdighet faktisk bør begrense selvbestemmelse, og begrunn.

Studieguide: Språkfilosofi og argumentasjonsteori

Studieguide: Språkfilosofi og argumentasjonsteori