Lockes kontraktsteori

John Locke hevder i Om borgerstyret (Second Treatise of Government) at samfunnet er bygget paa en kontrakt. Locke begynner med aa beskrive naturtilstanden: en foer-politisk tilstand der mennesker er frie og like, med naturlige rettigheter til liv, frihet og eiendom. I naturtilstanden styres mennesker av naturloven, som forplikter alle til aa respektere andres rettigheter. Men naturtilstanden har alvorlige svakheter: det mangler en upartisk dommer til aa avgjore tvister, en felles lovgivende myndighet, og en haadhevingsmakt som kan straffe lovbrytere.

Derfor samtykker individene til aa opprette en stat: de gir fra seg noe av sin naturlige frihet til fellesskapet, mot aa faa beskyttelse av sine rettigheter. Denne kontrakten er det moralske grunnlaget for statens legitimitet. Statens makt er imidlertid begrenset: den er bundet av de naturlige rettighetene og maa tjene folkets interesser. Hvis staten krenker borgernes rettigheter systematisk, har folket en rett til opproer -- kontrakten er brutt, og lydigheten opphorer. Dette er en grunnleggende liberal posisjon som har preget vestlig politisk tenkning i flere hundre aar.

Lockes eiendomsteori

Locke argumenterer for at eiendomsretten er en grunnleggende, foer-politisk rettighet -- den eksisterer allerede i naturtilstanden, foer noen stat er opprettet. Hans argument gaar via arbeid: Gud ga jorden til menneskene i fellesskap, men naar en person blander sitt arbeid med naturen (for eksempel ved aa dyrke jord eller plukke frukt), blir resultatet hans eiendom. Arbeidet 'skiller det fra det felles' og gjor det til privat eiendom. Begrensningen er Lockes proviso: man maa etterlate 'nok og like godt' til andre, slik at ingen beroves sine muligheter, og man maa ikke la noe gaa til spille. Denne begrensningen er viktig fordi den forhindrer ubegrenset akkumulasjon -- i teorien.

Paa eksamen bes du ofte forklare hele argumentets logiske struktur: fra Guds gave til menneskene, via arbeidet som grunnlag for eiendom, til provisoets begrensninger. Det er viktig aa vise at du forstaar hvert ledd i kjeden.

Virginia Helds feministiske kritikk

Virginia Held utfordrer kontraktsteorien fra et feministisk og omsorgsetisk perspektiv i 'Det kontraktsloese samfunn: Et feministisk staaested'. Hun argumenterer for at kontraktsteorien forutsetter et menneskesyn som hverken er realistisk eller oenskelig.

Ikke realistisk: Kontraktsteorien forutsetter at mennesker er uavhengige, rasjonelle, selvinteresserte aktorer som frivillig inngaar avtaler med hverandre. Men dette bildet stemmer ikke med virkeligheten. Mennesker foedes hjelpeloese inn i avhengighetsrelasjoner. I lang tid er vi fullstendig avhengige av andre for aa overleve. Forholdet mellom mor og barn er paradigmatisk for menneskelig sameksistens -- og det er ikke basert paa kontrakt, men paa omsorg og asymmetrisk ansvar. Kontraktsteorien overser disse grunnleggende relasjonene.

Ikke oenskelig: Selv om vi kunne organisere samfunnet gjennom kontrakter, boer vi kanskje ikke. Et samfunn bygget paa omsorg, tillit og gjensidig avhengighet er bedre enn ett basert paa egeninteresse og forhandling mellom atomistiske individer. Omsorgsetikken ser relasjoner og ansvar som moralens grunnlag, ikke individuelle rettigheter og rasjonelle kontrakter. Held argumenterer for at kontraktsmodellen fremmer et kaldt, beregnende menneskebilde som undergraver fellesskap og solidaritet.

Kontrast mellom kontraktsteori og omsorgsetikk

Forskjellen mellom Locke og Held kan oppsummeres i sporsmaalet om hva som kommer foerst: individet eller relasjonen. For Locke er individet primaert -- det eksisterer som fritt og uavhengig foer det inngaar relasjoner med andre. For Held er relasjonen primaer -- vi er alltid allerede i relasjoner med andre, og det er disse relasjonene som former oss som moralske vesener. Denne forskjellen har dype implikasjoner for hvordan vi tenker om rettferdighet, ansvar og politisk legitimitet. Paa eksamen gir det uttelling aa vise at du forstaar denne grunnleggende uenigheten, ikke bare at du kan gjenfortelle begge posisjonene separat.

Eksamenseksempler

Eksempel 1 (V2024 selvstudium, oppg. 2a-c): 'Forklar ideen om en samfunnskontrakt', 'Gjor rede for Lockes argumentasjon for eiendomsretten', og 'Diskuter Helds paastand om at kontraktsteorien forutsetter et syn paa mennesket som hverken er realistisk eller oenskelig'. Klassisk tredeling: redegjor (a), utdyp (b), diskuter kritisk (c).

Eksempel 2: Oppgaver om politisk filosofi kobles gjerne til etikk, for eksempel ved aa spoerre om Lockes naturrettstenkning er forenlig med utilitarisme, eller om Helds omsorgsetikk gir et bedre grunnlag for aa vurdere rettigheter enn kontraktsteorien.

Studieguide: Politisk filosofi

Studieguide: Politisk filosofi