Oversikt over sentrale tenkere

EXPHIL03 dekker et bredt utvalg filosofer fra forskjellige epoker. Det er viktig aa kunne plassere dem historisk og se forbindelser mellom dem -- baade de som bygger paa hverandre og de som staar i motsetning. Paa eksamen faar du aldri rene 'filosofihistorie-sporsmaal', men kunnskap om konteksten styrker besvarelsen din og viser dybdeforstaelse.

Antikken: Platon og Aristoteles

Platon (ca. 428-348 f.Kr.) var elev av Sokrates og grunnla Akademiet i Aten. Hans filosofi kjennetegnes av ideleren, gjenerindringslaren, og troen paa at sann kunnskap oppnaas gjennom fornuft, ikke sanser. Dialogformen er sentral: Platon skriver ikke avhandlinger, men dramatiske samtaler der Sokrates typisk leder diskusjonen gjennom sporsmaal. I pensum er Menon og Faidon de mest sentrale dialogene. Platon representerer en rasjonalistisk tradisjon som hevder at fornuften er den primaere kilden til kunnskap.

Aristoteles (384-322 f.Kr.) var Platons elev i tjue aar, men utviklet et eget filosofisk system som paa vesentlige punkter bryter med laereren. Han grunnla Lykeion og var laerer for Aleksander den store. Aristoteles er mer empirisk orientert enn Platon: han legger vekt paa observasjon og systematisering av den sansbare verden. Hans dydsetikk (Den nikomakiske etikk) og teleologiske verdensbilde er sentrale i kurset. Mens Platon ser den fysiske verden som en blek kopi av ideene, ser Aristoteles den fysiske verden som den primaere virkeligheten.

Opplysningstiden: Kant og Locke

John Locke (1632-1704) er en av grunnleggerne av den politiske liberalismen og den filosofiske empirismen. Hans Second Treatise of Government presenterer kontraktsteorien og forsvaret for eiendomsretten -- ideer som direkte paavirket den amerikanske uavhengighetserkleringen. Locke er ogsaa sentral i kunnskapsteori som empirist: all kunnskap stammer fra erfaring, og sinnet er en 'tabula rasa' (blank tavle) ved fodselen -- det stikk motsatte av Platons gjenerindringslare.

Immanuel Kant (1724-1804) forsoekte aa forene rasjonalisme og empirisme i sin 'kopernikanske vending': vi kan ikke kjenne tingene slik de er i seg selv, men vi kan kjenne dem slik de fremtrer for oss, strukturert av vaare egne erkjennelsesformer. I etikken utviklet han pliktetikken med det kategoriske imperativ. I opplysningsteksten 'Hva er opplysning?' argumenterer han for at mennesker maa vaage aa tenke selv (sapere aude). Kants begrep om verdighet er sentralt ogsaa for moderne filosofer som Velleman.

1800-tallet: Mill

John Stuart Mill (1806-1873) utviklet utilitarismen videre fra Jeremy Bentham. Mill skiller mellom hoyere og lavere nytelser, argumenterer for individuell frihet (i On Liberty), og forsvarer nytteprinsippet mot en rekke innvendinger i Utilitarisme. Hans vektlegging av kvalitative forskjeller mellom nytelser gjor hans versjon av utilitarismen mer sofistikert -- men ogsaa mer saarbar for innvendingen om at kvalitetsvurderinger ikke kan maales objektivt.

Moderne filosofer i pensum

Pensums moderne tenkere bygger videre paa klassikerne: Philippa Foot (1920-2010) anvender Aristoteles' dydsetikk paa eutanasi. J. David Velleman bruker Kants verdighetsbegrep til aa diskutere retten til aa avslutte eget liv. Sharon Street bruker Dawkins' evolusjonsteori til aa utfordre moralsk realisme. Richard Dawkins (f. 1941) gir det gensentriske synet paa evolusjon. Sally Haslanger driver sosial ontologi og analyserer kjoenn som sosial konstruksjon. Virginia Held presenterer omsorgsetikk som alternativ til Lockes kontraktsteori. Richard Sylvan kritiserer antroposentrisk etikk og argumenterer for miljoeetikk. Aasa Wikforss analyserer kunnskapsresistens i lys av moderne epistemologi.

Aa se disse forbindelsene -- Foot bruker Aristoteles, Velleman bruker Kant, Street bruker Dawkins, Held kritiserer Locke -- er sentralt for eksamen. Sensorveiledningen beloenner eksplisitt evnen til aa trekke relevante betraktninger fra ulike deler av pensum inn i diskusjonen.

Eksamenseksempler

Eksempel 1 (H2024 selvstudium, oppg. 1b): 'Velleman viser til Kant i diskusjonen om retten til aa avslutte ens eget liv. Hva tar Velleman til seg fra Kants filosofi?' Her testes evnen til aa se historiske forbindelser: hvordan en moderne tenker bygger paa en klassisk.

Eksempel 2 (H2024 seminar, oppg. 1a-c): Platon i Menon og Faidon, med Aristoteles som kontrast i (c). Her maa du beherske antikkens to stoerste tenkere og kunne forklare baade likheter og forskjeller.

Studieguide: Filosofihistorie