Tre etiske hovedretninger

EXPHIL03 dekker tre fundamentale tilnaerminger til etikk, som eksamen stadig ber deg sammenligne og anvende. Det er avgjorende aa forstaa forskjellene mellom dem, da oppgavene jevnlig ber deg kontrastere to eller flere retninger paa det samme etiske problemet.

Dydsetikk (Aristoteles)

Dydsetikk spoer ikke primaert 'Hva bor jeg gjore?' men 'Hva slags person bor jeg vaere?'. Aristoteles hevder i Den nikomakiske etikk at dyd er en karakteregenskap som utgjor en mellomting (mesotes) mellom to ekstremer. For eksempel er mot en dyd mellom feighet (for lite) og dumdristighet (for mye). Gavmildhet er middelveien mellom gjerrighet og oodselhet. Dyd handler om aa fole og handle 'naar man bor, i de riktige situasjoner, overfor de rette menneskene'.

En dydig person har gjennom oevelse og erfaring utviklet praktisk klokskap (fronesis) -- evnen til aa vurdere hva som er riktig i den konkrete situasjonen. Dydsetikk gir derfor ingen universell regel du kan folge mekanisk, men peker paa at riktig handling krever en bestemt karakter. Man blir dydig ved aa handle dydig -- det er en treningsprosess. Nettopp dette gjor dydsetikken saarbar for innvendingen om at den er sirkulaer: riktig handling er det en dydig person gjor, og en dydig person er en som gjor riktige handlinger.

Pliktetikk (Kant)

Kants pliktetikk setter plikten i sentrum. Den moralsk riktige handlingen er den som er motivert av plikt, ikke av tilboyelighet eller egeninteresse. Det kategoriske imperativ formuleres paa flere maater: (1) Universaliseringsformuleringen: Handle bare etter den maksime som du samtidig kan ville skal vaere en allmenn lov. Kan du ville at alle lyver? Nei -- da ville loegn vaere meningsloes. Altsaa er det galt aa lyve. (2) Humanitetsformuleringen: Behandle menneskeheten, baade i din egen person og i enhver annen, alltid ogsaa som et formaal og aldri bare som et middel.

Kant tilskriver alle rasjonelle vesener en verdighet (Wuerde) som er ubetinget og ikke kan veies opp mot nytte. Denne verdigheten har ingen pris -- den kan ikke byttes bort eller ofres for noe annet formaal. Velleman bygger videre paa dette naar han diskuterer retten til aa avslutte eget liv.

Utilitarisme (Mill)

Mills utilitarisme hevder at den moralsk riktige handlingen er den som maksimerer den samlede lykken (nytten) for alle beroorte. Handlinger er riktige i den grad de fremmer lykke, og gale i den grad de fremmer ulykke. I motsetning til Bentham skiller Mill mellom hoyere og lavere nytelser: intellektuelle gleder er kvalitativt overlegne rent fysiske. 'Det er bedre aa vaere Sokrates misfornoeyd enn en narr fornoeyd,' skriver Mill. Han forsvarer seg mot flere innvendinger: at utilitarisme er en 'svineetikk' (nei, fordi hoyere nytelser teller mer), at konsekvenser er umulige aa beregne (vi har tilstrekkelig erfaring), og at utilitarisme er for krevende.

Philippa Foot om eutanasi

Foot anvender dydsetikk paa spormaalet om eutanasi. Hun analyserer eutanasi-handlinger gjennom to dyder: rettferdighet (respekt for rettigheter, herunder retten til liv) og barmhjertighet (omsorg for den andres vel). En drapshandling kan stride mot begge eller bare en av dem. Foot skiller mellom aktiv eutanasi (aa drepe) og passiv eutanasi (aa la doe), samt mellom frivillig (personen oensker det) og ufrivillig eutanasi. Foot konkluderer med at eutanasi kan vaere moralsk tillatt under visse betingelser -- spesielt naar doden er i personens interesse, personen samtykker, og rettigheter ikke krenkes. Men barmhjertighet alene er ikke tilstrekkelig begrunnelse hvis rettferdigheten krenkes.

Velleman og Kant om livets slutt

Velleman formulerer to prinsipper: (1) at en person har rett til aa gjore livet kortere for aa gjore det bedre, og (2) at det er en presumpsjon for aa overlate bedomelsen av eget beste til personen selv. Velleman aksepterer det andre prinsippet, men avviser det foerste. Hans argument bygger paa Kants verdighet: menneskets verdi er ikke avhengig av livskvalitet. Selv et liv med mye lidelse har verdighet, og denne verdigheten begrenser autonomien. Merk kontrasten til Foot, som har en mer aapen posisjon.

Miljoeetikk og dyrs moralske status

Richard Sylvan kritiserer det han kaller 'grunnleggende menneskelig sjaavinisme': det liberale prinsippet som kun tillegger mennesker moralsk status. Han argumenterer for at naturen og dyr har egenverdi. Paa eksamen kobles dette ofte til spormaalet om det er moralsk galt aa spise kjoett, vurdert fra ulike etiske perspektiver.

Eksamenseksempler

Eksempel 1 (V2024 selvstudium, oppg. 1a-c): 'Hva er dydsetikk?', 'Gjor rede for forskjellene mellom dydsetikk og utilitarisme', og 'Diskuter om eutanasi kan berettiges med utgangspunkt i Foots syn'. Klassisk tredeling: redegjor-sammenlign-diskuter.

Eksempel 2 (H2024 seminar, oppg. 2a-c): Mills utilitarisme, Velleman/Kants syn paa verdighet, og et tankeeksperiment om slaveri i Romerriket. Her maa du kontrastere nytteetikk (slaveriet oeker total lykke) med pliktetikk (slaveri behandler mennesker kun som midler).

Studieguide: Etikk og moralfilosofi

Studieguide: Etikk og moralfilosofi