Tre etiske hovedretninger

«Gjøre»-delen av kurset dekker tre fundamentale tilnærminger til etikk som eksamen stadig ber deg sammenligne og anvende. Oppgavene ber jevnlig om at du kontrasterer to eller flere retninger på det samme moralske problemet, og deretter tar selvstendig stilling.

Dydsetikk (Aristoteles)

Dydsetikk spør ikke primært «Hva bør jeg gjøre?» men «Hva slags person bør jeg være?». I Den nikomakiske etikk hevder Aristoteles at en dyd er en karakteregenskap som ligger som en mellomting (mesotes) mellom to ekstremer: mot er middelveien mellom feighet (for lite) og dumdristighet (for mye); gavmildhet ligger mellom gjerrighet og ødselhet. Den dydige har utviklet praktisk klokskap (fronesis) — evnen til å se hva som er riktig i den konkrete situasjonen, «overfor de rette menneskene, til rett tid, på rett måte». Aristoteles knytter dette til eudaimonia (lykke/det gode liv): det moralske livet er også det lykkeligste, fordi mennesket realiserer sin natur (telos) ved å leve i tråd med fornuften. Innvendingen om sirkularitet går igjen: riktig handling defineres som det en dydig person gjør, og en dydig person som en som gjør riktige handlinger.

Pliktetikk (Kant)

Hos Kant er en handlings moralske verdi bestemt av motivet, ikke av konsekvensene eller tilbøyelighetene. En handling har moralsk verdi bare når den utføres av plikt — av aktelse for moralloven — ikke når den springer ut av tilbøyelighet eller egeninteresse (selv om den da gjør godt). Det moralske kriteriet er det kategoriske imperativ, formulert blant annet som: (1) universaliseringsformelen — «handle bare etter den maksime du samtidig kan ville skal bli en allmenn lov» (kan du ville at alle bryter løfter? Nei — da ville løfteinstitusjonen kollapse); (2) humanitetsformelen — «behandle menneskeheten, i din egen og enhver annens person, alltid også som et formål og aldri bare som et middel». Kant tilskriver alle fornuftsvesener en ubetinget verdighet (Würde) som ikke kan veies mot nytte.

Utilitarisme (Mill)

Mills utilitarisme er konsekvensetisk: den riktige handlingen er den som maksimerer samlet lykke (nytte) for alle berørte. I motsetning til Bentham skiller Mill mellom høyere og lavere nytelser — intellektuelle og moralske gleder er kvalitativt overlegne rent kroppslige («bedre å være en utilfreds Sokrates enn en tilfreds narr»). Mill forsvarer teorien mot flere innvendinger, blant annet at den er en «svineetikk» (svar: høyere nytelser teller mer), at vi ikke har tid til å beregne konsekvensene i hvert tilfelle (svar: menneskeheten har gjennom hele sin historie samlet erfaring om hva som fremmer lykke, og vi kan støtte oss på etablerte moralregler som tommelfingerregler), og at den er for krevende. Mill kritiserer dessuten Kant for at det kategoriske imperativ egentlig appellerer til konsekvensene av universalisering.

Anvendt etikk: eutanasi (Foot og Velleman)

Philippa Foot anvender dydsetikk på eutanasi. Hun analyserer drapshandlinger gjennom to dyder: rettferdighet (respekt for rettigheter, herunder retten til liv) og barmhjertighet (omsorg for den andres vel). Hun skiller aktiv fra passiv eutanasi og frivillig fra ufrivillig. Eutanasi kan være moralsk akseptabel når døden er i personens interesse og personen samtykker — men barmhjertighet alene rettferdiggjør ikke å krenke rettferdigheten. J. David Velleman formulerer to prinsipper: (1) at en person har rett til å gjøre livet kortere for å gjøre det bedre, og (2) at det er en presumpsjon for å overlate vurderingen av eget beste til personen selv. Velleman aksepterer (2) men avviser (1): med utgangspunkt i Kants verdighetsbegrep hevder han at menneskets verdi ikke avhenger av livskvalitet, og at denne verdigheten begrenser autonomien. Foot og Velleman gir derfor ulike svar — en klassisk sammenligningsoppgave.

Anvendt etikk: abort (Hursthouse og Singer)

Rosalind Hursthouse argumenterer dydsetisk for at å avklare fosterets moralske status eller kvinnens rettigheter ikke løser det moralske spørsmålet om abort — det avgjørende er om beslutningen uttrykker dydige eller udydige karaktertrekk (modenhet, ansvarlighet vs. lettsindighet). Peter Singer har en helt annen, preferanseutilitaristisk tilnærming: moralsk status henger sammen med evnen til å ha interesser/preferanser og være et selvbevisst vesen, ikke med artstilhørighet (han avviser «speciesisme»). De to representerer dydsetikk vs. utilitarisme på samme problem.

Dyrs status og miljøetikk (Sylvan)

Richard Sylvan kritiserer det han kaller «vestens liberale filosofi» for å være sjåvinistisk: den tillegger bare mennesker moralsk status og betrakter naturen kun som ressurs. Han argumenterer for behovet for en ny miljøetikk som anerkjenner naturens og dyrenes egenverdi, ikke bare instrumentell verdi for mennesker. På eksamen kobles dette ofte til spørsmålet om det er galt å spise kjøtt, vurdert fra ulike etiske perspektiver.

Eksempeloppgave (tankeeksperiment + sammenligning)

Oppgave (etterligner seminar-format): «(a) Gjør rede for hovedtrekkene i Mills utilitarisme. (b) Forklar hvordan Kants verdighetsbegrep skiller seg fra utilitarismen. (c) Tenk deg en velstående gårdseier i antikken som behandler slavene sine godt — de har mat, trygghet og bare arbeid de liker. Ville det likevel vært galt å holde slaver? Diskuter med utgangspunkt i (a) og (b).»

Modellsvar i hovedtrekk:

(a) Riktig handling maksimerer samlet lykke; høyere nytelser teller mer enn lavere; svar på sentrale innvendinger.
(b) Kant bedømmer ikke etter konsekvenser, men etter om mennesker behandles som formål i seg selv; verdigheten er ubetinget og kan ikke oppveies av aldri så mye nytte.
(c) Utilitaristisk kan velferds-slaveriet i prinsippet forsvares hvis det maksimerer samlet lykke — en kjent og kontroversiell konsekvens. Kantiansk er det uansett galt: slaven brukes bare som middel og fratas sin autonomi og verdighet. Trekk inn poenger fra (a) og (b), vei dem mot hverandre, og konkluder selvstendig — for eksempel at saken avdekker en grunnleggende svakhet ved ren konsekvensetikk.

Studieguide: Etikk og moralfilosofi

Studieguide: Etikk og moralfilosofi