Kropp–sinn-problemet

Et av filosofiens eldste spørsmål er forholdet mellom det mentale og det fysiske: hvordan henger tanker, følelser og bevissthet sammen med hjerne og kropp? I EXPHIL03 møter du temaet gjennom Platons og Descartes' dualisme og gjennom moderne diskusjoner om kjønn og identitet.

Descartes' substansdualisme og Elisabeths innvending

Descartes er substansdualist: han hevder at det finnes to grunnleggende forskjellige substanser — res cogitans (det tenkende, ikke-utstrakte sinnet) og res extensa (den utstrakte, fysiske materien, inkludert kroppen). Sinnet er udelelig og uten romlig utstrekning; kroppen er delelig og romlig. Argumentet bygger på at jeg kan tvile på at jeg har en kropp, men ikke på at jeg tenker — altså må sinnet være noe annet enn kroppen.

Den skarpeste innvendingen kom fra prinsesse Elisabeth av Böhmen: interaksjonsproblemet. Hvis sinnet er fullstendig ikke-fysisk og uten utstrekning, hvordan kan det da påvirke den fysiske kroppen? Når jeg bestemmer meg for å løfte armen (mental hendelse) og armen beveger seg (fysisk hendelse), må det skje en kausal overføring — men kausal påvirkning ser ut til å kreve berøring/utstrekning, noe et ikke-utstrakt sinn mangler. Elisabeths poeng er at dualismen ikke kan forklare nettopp det den må forklare: den daglige vekselvirkningen mellom sinn og kropp. På eksamen bes du ofte vurdere om innvendingen lykkes i å tilbakevise Descartes — her bør du både gjengi mulige cartesianske svar (f.eks. at vi ikke trenger å forstå hvordan interaksjonen skjer for at den skal være et faktum) og ta selvstendig stilling.

Platons dualisme og alternative posisjoner

Også Platon var dualist: sjelen er udødelig, uforanderlig og hører til ideenes verden, mens kroppen er forgjengelig og tilhører sanseverdenen — kroppen er nærmest et «fengsel» for sjelen. Gjenerindringslæren forutsetter denne dualismen. Mot dualismen står blant annet materialisme (alt er fysisk; mentale tilstander er hjernetilstander) og funksjonalisme (mentale tilstander defineres av sin funksjon, ikke av hva de er laget av). Interaksjonsproblemet er en hovedgrunn til at mange moderne filosofer forkaster substansdualismen.

Sally Haslanger: sosial konstruksjon av kjønn

Haslanger argumenterer for at både biologisk kjønn (sex) og sosialt kjønn (gender) på en eller annen måte er sosialt konstruert. Dette betyr ikke at kjønn er uvirkelig, men at hvordan vi kategoriserer og forstår kjønn er formet av sosiale praksiser og maktstrukturer. Et sentralt grep er hennes skille mellom sosial konstruksjon av begreper/ideer og sosial konstruksjon av objekter: noen ganger former kulturelle betydninger hva noe er (hennes mat-eksempel: «mat» er ikke alt vi kan fordøye, men det en kultur regner som passende å spise — kulturelle betydninger konstituerer kategorien). For sosialt kjønn er konstruksjonstesen relativt intuitiv; for biologisk kjønn er den mer kontroversiell — Haslanger hevder at selve todelingen av biologiske trekk reflekterer valg og interesser, ikke bare naturen. Hennes prosjekt er ameliorativt: hun spør ikke bare hva kjønn er, men hva kjønnskategorier bør være for å tjene rettferdighet, og definerer det å være kvinne i termer av systematisk underordning basert på oppfattede kroppslige trekk.

Innvending fra biologien

En vanlig motinnvending er at biologien definerer kjønn ut fra reproduktive roller (produksjon av små vs. store kjønnsceller), en todeling som går igjen på tvers av arter — er ikke kjønn da et biologisk faktum, ikke en sosial konstruksjon? Haslanger kan svare at hennes poeng ikke er at biologiske forskjeller ikke finnes, men at hvilke forskjeller vi løfter frem som kjønnsdefinerende, og hvilken sosial betydning vi gir dem, er sosialt betinget. På eksamen bør du presentere både innvendingen og et mulig Haslanger-svar, og ta begrunnet stilling.

Personlig identitet

Hva gjør deg til samme person over tid — kroppen, sjelen, bevisstheten, minnene? Platon ville knytte identitet til sjelen; Locke til bevissthetskontinuitet (du er den du husker å ha vært); Aristoteles ville peke på karakteren som utvikles over tid.

Eksempeloppgave (Være-type)

Oppgave: «Gjør rede for Descartes' substansdualisme og interaksjonsproblemet (Elisabeths innvending). Diskuter om innvendingen lykkes i å tilbakevise Descartes' syn.»

Slik svarer du:

Substansdualismen: to atskilte substanser — tenkende, ikke-utstrakt sinn og utstrakt kropp; argumentet fra tvil (jeg kan tvile på kroppen, ikke på at jeg tenker).
Interaksjonsproblemet: et ikke-utstrakt sinn kan ikke forklares å påvirke en utstrakt kropp kausalt; dualismen forklarer ikke den åpenbare sinn–kropp-vekselvirkningen.
Lykkes innvendingen? Argumenter begge veier — innvendingen treffer et reelt forklaringsgap; men Descartes kan hevde at interaksjonen er et faktum selv om mekanismen er ukjent. Ta begrunnet stilling, gjerne ved å peke på at gapet historisk har drevet mange mot materialisme/funksjonalisme.

Studieguide: Bevissthetsfilosofi

Studieguide: Bevissthetsfilosofi