Kropp-sinn-problemet

Et av filosofiens eldste sporsmaal er forholdet mellom det mentale og det fysiske: Hvordan haenger tanker, foelelser og bevissthet sammen med hjernen og kroppen? I EXPHIL03-pensum er dette temaet til stede gjennom Platons dualisme og gjennom moderne diskusjoner om kjoenn og identitet.

Platon var dualist: sjelen og kroppen er grunnleggende forskjellige substanser. Sjelen er udodelig, uforanderlig og tilhoerer ideenes verden, mens kroppen er forgjengelig og tilhoerer den sansbare verden. Gjenerindringslaren i Faidon forutsetter denne dualismen: sjelen maa ha eksistert foer kroppen for at vi skal kunne forklare vaar kunnskap om ideene. Platon ser kroppen som et 'fengsel' for sjelen -- sann filosofi er aa loesrive seg fra kroppens forvirrende sanseinntrykk og rette seg mot fornuftens lys.

I moderne filosofi ble kropp-sinn-problemet formulert skarpt av Descartes: Hvis sinnet er en ikke-fysisk substans, hvordan kan det da paavirke den fysiske kroppen? Naar du bestemmer deg for aa loefte armen (mentalt fenomen), og armen beveger seg (fysisk fenomen), maa det vaere en forbindelse -- men hvordan? Denne utfordringen har foert til ulike posisjoner: materialisme (alt er fysisk -- mentale tilstander er hjernetilstander), dualisme (sinn og kropp er ulike substanser), og funksjonalisme (mentale tilstander er definert av sin funksjon, ikke sin materielle realisering).

Sally Haslanger og sosial konstruksjon

Haslanger argumenterer for at baade biologisk kjoenn (sex) og sosialt kjoenn (gender) paa en eller annen maate er sosiale konstruksjoner. Dette betyr ikke at kjoenn er uvirkelig eller innbilt, men at hvordan vi kategoriserer og forstaar kjoenn er formet av sosiale praksiser, maktstrukturer og kulturelle normer.

For sosialt kjoenn er dette kanskje intuitivt: hva det betyr aa vaere 'kvinne' eller 'mann' -- forventninger til oppforsel, klaer, roller -- varierer mellom kulturer og historiske perioder. Det som regnes som 'feminint' i ett samfunn kan vaere 'maskulint' i et annet. For biologisk kjoenn er paastanden mer kontroversiell: Haslanger argumenterer for at selv de kategoriene vi bruker for aa klassifisere biologiske trekk (som kromosom-baserte kjoennskategorier) er valg som reflekterer sosiale interesser og formaal. Vi kunne kategorisere biologisk variasjon paa andre maater -- at vi velger akkurat denne inndelingen er sosialt betinget.

Haslangers prosjekt er ameliorativt: hun spoer ikke bare hva kjoenn er, men hva kjoennskategorier boer vaere for aa tjene rettferdighetsformaal. Hennes definisjon av kjoenn er eksplisitt knyttet til sosial under- og overordning: aa vaere kvinne er aa vaere systematisk underordnet paa grunnlag av oppfattede kroppslige trekk. Denne definisjonen er strategisk -- den synliggjor maktforhold.

Personlig identitet

Spormaalet om personlig identitet er knyttet til bevissthetsfilosofi: Hva gjor deg til samme person over tid? Er det kroppen, sjelen, bevisstheten, minnene? Platon ville knytte personlig identitet til sjelens identitet: sjelen er evig og uforanderlig. Locke knytter det til bevissthetskontinuitet: du er den personen du husker aa ha vaert. Aristoteles ville trolig peke paa karakteren -- den dydige karakter som utvikles over tid.

Forbindelsen mellom bevissthet og kjoenn

Haslangers prosjekt har en interessant forbindelse til bevissthetsfilosofi: hvordan vi oppfatter og kategoriserer verden -- inkludert andre mennesker -- er delvis bestemt av sosiale strukturer. Vaare begreper er ikke noeytrale speil av virkeligheten, men redskaper som er formet av historiske og kulturelle omstendigheter. Dette reiser dype sporsmaal om forholdet mellom bevissthet, spraak og virkelighet. Naar vi 'ser' noen som mann eller kvinne, anvender vi kategorier som ifoolge Haslanger er sosialt konstruerte -- men de oppleves like naturlige som aa se farger. Grensen mellom det biologiske og det sosiale er altsaa ikke opplagt, og bevissthetsfilosofi hjelper oss aa forstaa hvorfor.

Eksamenseksempler

Eksempel 1 (H2024 selvstudium, oppg. 2c): 'Diskuter Haslangers paastand om at biologisk kjoenn og sosialt kjoenn paa en eller annen maate er sosiale konstruksjoner.' Her maa du forst forklare hva sosial konstruksjon betyr i denne sammenhengen, deretter presentere argumenter for og mot, og ta selvstendig stilling.

Eksempel 2 (H2024 seminar, oppg. 1a-b): Platons gjenerindringslare kobles til synet paa virkeligheten, noe som forutsetter hans dualistiske syn paa sjel og kropp. Her testes din forstaelse av sammenhengen mellom epistemologi, metafysikk og bevissthetsfilosofi.

Studieguide: Bevissthetsfilosofi

Studieguide: Bevissthetsfilosofi