•Kunnskap (klassisk definisjon): begrunnet sann overbevisning — du må tro p, p må være sant, og du må ha gode grunner for p.
•Descartes' metodiske tvil: forkast alt som kan betviles (sansebedrag → drøm → ond demon) for å finne et sikkert fundament.
•Cogito: «Jeg tenker, altså er jeg» — selve tvilen beviser eksistensen av et tenkende jeg.
•Skeptisisme vs. fallibilisme: skeptikeren benekter (sikker) kunnskap; fallibilisten (Wikforss) godtar kunnskap som ikke er absolutt sikker.
•Kunnskapsresistens (Wikforss): svikt i evidens-vilkåret — vi unngår informasjon (1) eller fastholder oppfatninger tross motbevis (2).
•Menons paradoks: enten vet vi det vi søker (og trenger ikke søke), eller vi vet det ikke (og kan ikke gjenkjenne det).
Etikk og moralfilosofi
•Dydsetikk (Aristoteles): riktig handling er det en dydig person gjør; dyd er mellomtingen (mesotes) styrt av praktisk klokskap (fronesis); målet er eudaimonia.
•Det kategoriske imperativ (Kant): (1) handle bare etter maksimer du kan universalisere; (2) behandle aldri mennesker bare som middel. Moralsk verdi ligger i motivet (plikt).
•Utilitarisme (Mill): riktig handling maksimerer samlet lykke; høyere nytelser veier mer enn lavere.
•Foots eutanasi-analyse: vurder handlingen gjennom dydene rettferdighet (rettigheter) og barmhjertighet (velgjørenhet); skill aktiv/passiv og frivillig/ufrivillig.
•Velleman: aksepterer at man bør overlate vurderingen til personen selv, men avviser retten til å forkorte livet — verdigheten (Kant) begrenser autonomien.
•Sylvan: vestlig liberal etikk er sjåvinistisk fordi den nekter naturen egenverdi; vi trenger en ikke-antroposentrisk miljøetikk.
Vitenskapsfilosofi
•Lakatos' avgrensning: et forskningsprogram er progressivt når det forutsier nye, bekreftede fakta; degenerert når teorier diktes opp i etterkant for å passe kjente fakta.
•Moderne fysikk og sikkerhet: Heisenbergs uskarphetsrelasjon og Einsteins relativitet viser at vitenskap gir velbegrunnet, men ikke cartesiansk sikker kunnskap (fallibilisme).
•Dawkins' gensentriske evolusjon: genet er seleksjonsenheten; organismer er «overlevelsesmaskiner».
•Streets debunking-argument: evolusjon selekterer for overlevelsesfremmende, ikke for sanne moraloppfatninger — et problem for moralsk realisme.
Politisk filosofi
•Lockes kontraktsteori: i naturtilstanden samtykker frie og like individer til å opprette en stat som beskytter naturlige rettigheter; statsmakten er begrenset, og folket har opprørsrett.
•Lockes eiendomsteori: arbeid blandet med naturen skaper eiendomsrett, begrenset av provisoet (etterlat nok og like godt; ikke la noe gå til spille).
•Kants opplysning: utgang av selvforskyldt umyndighet (sapere aude); offentlig fornuftsbruk skal være fri, privat (rolle-/embetsbruk) kan begrenses.
•Helds omsorgsetikk: relasjoner, omsorg og avhengighet — ikke kontrakt og egeninteresse — bør være samfunnets grunnlag.
•Helds kritikk: kontraktsteoriens menneskesyn (uavhengige, selvinteresserte aktører) er verken realistisk eller ønskelig (to separate argumenter).
•Appiah: «gullklump»-fortellingen om en arvet vestlig essens er uholdbar; kultur er noe man tilegner seg og omformer, ikke en fast nedarvet kjerne.
Språkfilosofi og argumentasjonsteori
•Argumentstruktur: premisser + slutning = konklusjon. Identifiser alle delene før du vurderer.
•Gyldig vs. holdbart: gyldig = konklusjonen følger av premissene; holdbart = gyldig + sanne premisser.
•Deduktiv vs. induktiv: deduktiv gir nødvendig konklusjon; induktiv gir bare sannsynlig støtte.
•Blander skeptisisme og fallibilisme: skeptisisme benekter kunnskap helt, mens fallibilisme aksepterer kunnskap uten å kreve absolutt sikkerhet
•Fremstiller Cogito som en vanlig logisk slutning; poenget er at tanken bekrefter seg selv i det den tenkes
•Hopper over et av Descartes' tre tvilstrinn — sensor vil se hele progresjonen frem til den onde demon
•Beskriver kunnskapsresistens uten å knytte den til det tredje vilkåret (evidens/gode grunner) og uten å skille de to mekanismene
•Glemmer å forklare HVORFOR kunnskap er bedre enn ren sann overbevisning (Wikforss: den hjelper oss pålitelig å nå mål)
Etikk og moralfilosofi
•Fremstiller dydsetikk som «velg det moderate»; poenget er at riktig handling avhenger av situasjonen og krever fronesis
•Tror Kants to formuleringer er to ulike prinsipper — de er ment å være ekvivalente uttrykk for ett imperativ
•Glemmer Mills skille mellom høyere og lavere nytelser, som er det som skiller ham fra Bentham
•I eutanasi-oppgaver: glemmer å skille aktiv/passiv og frivillig/ufrivillig slik Foot gjør, og blander Foots og Vellemans konklusjoner
•Presenterer kun ett etisk perspektiv i diskusjonsdelen uten å bruke motargumenter fra en annen retning
•Tar ikke stilling i (c)/diskusjonsdelen — sensor belønner en begrunnet konklusjon, ikke bare «det er argumenter på begge sider»
Vitenskapsfilosofi
•Tror Lakatos' kriterium er ett enkelt eksperiment; det avgjørende er om programmet over tid forutsier OG får bekreftet nye fakta
•Sier at en teori med dristige forutsigelser automatisk er vitenskap; forutsigelsene må kunne testes og bekreftes for å gi empirisk fremgang
•Hevder at Dawkins mener gener har bevisste hensikter — «egoistiske gener» er en metafor for differensiell reproduksjon
•Overforenkler Aristoteles vs. evolusjon til «Aristoteles tok feil» i stedet for å vurdere om teleologi og mekanisme er forenlige
•Forveksler Streets antirealisme med moralsk relativisme — Street argumenterer mot realisme, ikke nødvendigvis for at «alt er like gyldig»
•Bruker moderne fysikk til å hevde at «ingenting kan vites», i stedet for å nyansere til fallibilisme (kunnskap uten absolutt sikkerhet)
Politisk filosofi
•Forveksler Locke med Hobbes — Locke har en mer positiv naturtilstand og en begrenset (ikke absolutt) statsmakt
•Glemmer Lockes proviso når eiendomsteorien forklares — provisoet er en sentral del av argumentet
•Bytter om Kants offentlig/privat fornuftsbruk (mange tror «privat» betyr hjemme og «offentlig» betyr på jobb — det er motsatt logikk hos Kant)
•Fremstiller Helds kritikk som at kontraktsteori er «feil» — hun tilbyr et alternativt perspektiv og to argumenter, ikke én ren tilbakevisning
•Behandler Appiahs poeng som at «det ikke finnes vestlig kultur» i stedet for at det ikke finnes én arvet essens
•Gjenforteller Locke og Held hver for seg uten å vise den underliggende uenigheten (individ vs. relasjon)
Språkfilosofi og argumentasjonsteori
•Skriver «jeg mener at…» uten begrunnelse — synspunkter må alltid støttes med argumenter
•Gjenforteller pensum uten å besvare spørsmålet — les oppgaveteksten nøye og svar presist på det som spørres
•Blander filosofens syn og eget syn — gjør tydelig hvem som «eier» hvert argument
•Skriver bare argumenter for én side i diskusjonsdelen — balansert drøfting viser større analytisk modenhet
•I sitatoppgaver: forveksler det filosofen presenterer (refererer) med det han faktisk forsvarer
Bevissthetsfilosofi
•Tolker «sosialt konstruert» som «uvirkelig» — Haslanger hevder at konstruerte kategorier er høyst reelle i sine konsekvenser
•Glemmer at Haslanger diskuterer BÅDE biologisk og sosialt kjønn — det er den biologiske delen som er kontroversiell
•Gjengir Descartes' dualisme uten å nevne Elisabeths interaksjonsproblem når oppgaven ber om det
•Hevder uten videre at interaksjonsproblemet «beviser» at dualismen er feil — diskuter mulige cartesianske svar før du konkluderer
•Overser Haslangers skille mellom konstruksjon av begreper og av objekter (mat-eksempelet) — det er sentralt i argumentet
Metafysikk og ontologi
•Sier at Aristoteles avviser ideer fullstendig — han avviser at de eksisterer SEPARAT, men aksepterer at ting har form
•Glemmer tredje-mann-argumentet som Aristoteles' viktigste innvending mot Platon
•Forenkler Platon til «sanseverdenen er en illusjon» — Platon sier den er mindre virkelig, ikke uvirkelig
•Blander de fire årsakene eller utelater den finale årsaken (telos), som er det mest karakteristiske for Aristoteles
•Glemmer å koble metafysikk til epistemologi: Platons syn på virkeligheten henger sammen med hans syn på kunnskap
Filosofihistorie
•Blander Sokrates og Platon — Sokrates er talerør i Platons dialoger, men det er Platons filosofi vi diskuterer
•Gir Aristoteles Platons posisjoner eller omvendt — vær nøye med hvem som mener hva
•Overser tidsspennet og kontekstforskjellene (over 2000 år mellom Aristoteles og Kant)
•Trekker inn filosofer som IKKE er på pensum uten å knytte dem til pensumtenkerne — dette gir liten uttelling
•Nevner forbindelsene (Velleman–Kant, Foot–Aristoteles) overfladisk uten å forklare HVA som faktisk overføres
Eksamenstips
Kunnskapsteori og epistemologi
•«Vite»-bolken/oppgaver kombinerer ofte en klassisk og en moderne tenker (Descartes + Wikforss, eller Platon + Wikforss) — kunn begge og koble dem
•Når du gjengir Descartes, presenter tvilen trinnvis og bruk demon-argumentet som det sterkeste — da viser du forståelse av strukturen
•Definer skeptisisme og fallibilisme eksplisitt før du diskuterer; mange taper poeng på upresis begrepsbruk
•Til 'tenke selv'-oppgaver: koble Kants opplysningstekst (sapere aude) til Wikforss' kunnskapsresistens for å vise tverrgående sammenheng
Etikk og moralfilosofi
•Eutanasi, abort og dyrs/naturens status er hyppige anvendt-etikk-temaer — kunn minst ett grundig med tilhørende pensumtenker
•Når du sammenligner etiske retninger, bruk DET SAMME eksempelet for å vise hvordan de gir ulike svar
•Diskusjonsdelen krever at du trekker inn stoff fra (a) og (b) — sensorveiledningen belønner dette eksplisitt
•Vis at du kjenner innvendingene mot hver teori (svineetikk-innvendingen, sirkularitetsinnvendingen mot dydsetikk), ikke bare teorien
•Lær Mills standardsvar på 'ikke tid til å beregne'-innvendingen (akkumulert erfaring + moralregler som tommelfingerregler) — det testes direkte (H2025)
Vitenskapsfilosofi
•Lakatos er en seminar-klassiker — kunn skillet progressiv/degenerert og ha et eget eksempel (f.eks. en utestbar teori) klart
•Til 'sikker vitenskap'-oppgaver: koble Descartes' sikkerhetskrav til Heisenberg/Einstein og land på fallibilisme
•Dawkins-spørsmålet er hyppig på selvstudium — lær det gensentriske synet med et konkret altruisme-eksempel
•Når du diskuterer Aristoteles vs. evolusjon, vis nyansering: full motsetning eller mulig forening (naturalisert teleologi)?
•I Street-oppgaver: presenter argumentets struktur (premisser → konklusjon) før du vurderer om premissene holder
Politisk filosofi
•Locke-oppgaver krever at du gjengir argumentets logiske struktur: naturtilstand → problem → kontrakt → begrenset stat
•Lær Kants offentlig/privat-skille med et konkret eksempel (offiseren, presten, embetsmannen) — det testes ofte direkte
•I Held-diskusjonen: presenter begge hennes argumenter presist før du vurderer dem — del (c) belønner selvstendig stilling
•Til Appiah: vær presis på at han avviser essens-tenkningen, ikke kulturbegrepet i seg selv, og foreslår et dynamisk alternativ
•Trekk linjer til etikken: Lockes naturrett ligner pliktetikk, mens Helds omsorgsetikk er et alternativ til både plikt og nytte
Språkfilosofi og argumentasjonsteori
•Les oppgaveteksten flere ganger før du skriver — mange taper poeng på å svare på noe annet enn det som spørres
•Bruk sitatene aktivt: gjengi, forklar og diskuter — ikke hopp over dem
•I diskusjonsdelen: start med å oppsummere hva du viste i (a) og (b), bygg så videre — sensor belønner dette eksplisitt
•Hold deg strengt til pensum; «oppslagsverk-stoff» med lav relevans gir ingen uttelling ifølge sensorveiledningen
Bevissthetsfilosofi
•Descartes-dualisme + Elisabeths innvending er et hyppig «Være»-tema (H2025) — kunn begge og vær klar til å vurdere om innvendingen lykkes
•Haslanger-oppgaver krever presis definisjon av «sosial konstruksjon» og skillet begrep/objekt før du diskuterer
•Til biologi-innvendingen mot Haslanger: presenter den ærlig OG gi et mulig Haslanger-svar før du tar stilling
•Platon-oppgaver om sjel og kropp: vis at du forstår både den epistemologiske og den metafysiske dimensjonen av dualismen
Metafysikk og ontologi
•Platon vs. Aristoteles er en eksamensklassiker — lær de tre hovedforskjellene (ideenes status, kunnskapskilde, universaler) grundig
•De fire årsakene testes direkte med et hverdagseksempel (bil, hus) — øv på å anvende alle fire og vise hvordan de henger sammen
•Bruk konkrete eksempler: Platons idé om Skjønnhet vs. et vakkert maleri; Aristoteles' bronsestatue som materie + form
•Vis sammenhengen mellom ontologi og andre områder: Aristoteles' teleologi grunnlegger dydsetikken
Filosofihistorie
•Lær sentrale sitater og hovedposisjoner for hver pensumtenker — kort og presist, siden tiden er knapp
•Vis forbindelsene aktivt: Velleman bruker Kant, Foot/Hursthouse bruker Aristoteles, Singer bruker utilitarisme, Street bruker Dawkins, Held kritiserer Locke
•Sensor vurderer at du holder deg til pensum — informasjon fra oppslagsverk med lav relevans gir ingen uttelling
•Øv på å skrive en kompakt karakteristikk av hver filosofs hovedposisjon på få setninger