•Forveksler Menons paradoks med andre skeptiske argumenter -- paradokset handler spesifikt om muligheten for aa soeke kunnskap, ikke om sansebedrag
•Glemmer den metafysiske dimensjonen i gjenerindringslaren: den impliserer baade udodelighet og eksistensen av en ikke-sansbar idevirkelighet
•Beskriver Wikforss' kunnskapsresistens uten aa skille mellom de to typene (unnvikelse vs. fastholding)
•Paastaar at Kant er imot all autoritet -- han skiller mellom offentlig og privat fornuftsbruk
Etikk og moralfilosofi
•Fremstiller dydsetikk som en enkel 'gjor det moderate' -- Aristoteles' poeng er at riktig handling avhenger av situasjonen og krever praktisk klokskap (fronesis)
•Blander sammen Kants to formuleringer av det kategoriske imperativ, eller tror de er to ulike prinsipper -- de er ment aa vaere ekvivalente
•Glemmer at Mill skiller mellom hoyere og lavere nytelser naar du presenterer utilitarismen -- dette skiller ham fra Bentham
•I eutanasi-oppgaver: Glemmer aa skille mellom aktiv og passiv eutanasi, frivillig og ufrivillig, som Foot gjor
•Presenterer kun ett etisk perspektiv i del (c) uten aa vise at du kan trekke inn motargumenter
Vitenskapsfilosofi
•Hevder at Dawkins mener gener har bevisste intensjoner -- 'egoistiske gener' er en metafor for differensiell reproduksjon
•Overforenkler forholdet mellom Aristoteles og evolusjonsteori -- poenget er ikke at Aristoteles 'tok feil', men at teleologi og mekanisme gir ulike forklaringstyper
•Blander moralsk relativisme med Streets argument -- Street argumenterer mot moralsk realisme, men konkluderer ikke noedvendigvis med relativisme
•Glemmer aa skille mellom hva evolusjon forklarer (opprinnelsen til vaare moralske intuisjoner) og hva det eventuelt undergraver (sannheten av disse intuisjonene)
Politisk filosofi
•Forveksler Lockes kontraktsteori med Hobbes' -- Locke har en langt mer positiv naturtilstand og begrenser statens makt
•Glemmer Lockes proviso naar du forklarer eiendomsteorien -- proviso-betingelsen er en sentral del av argumentet
•Fremstiller Helds kritikk som at kontraktsteori er 'feil' -- hun tilbyr et alternativt perspektiv, ikke en ren tilbakevisning
•Overser at Held kritiserer baade at kontraktsteorien er urealistisk OG at idealet er uoenskelig -- det er to separate argumenter
Spraakfilosofi og argumentasjonsteori
•Skriver 'jeg mener at...' uten begrunnelse -- paa eksamen maa synspunkter alltid stoettes med argumenter
•Gjenforteller pensuminnhold uten aa besvare spormaalet -- les oppgaveteksten noye og svar presist paa det som spoerres
•Blander sammen filosofens syn og eget syn -- gjor det tydelig hvem som 'eier' hvert argument
•Skriver kun argumenter for EN side i del (c) -- balansert diskusjon viser storre analytisk modenhet
Bevissthetsfilosofi
•Tolker 'sosialt konstruert' som 'uvirkelig' eller 'innbilt' -- Haslanger hevder at konstruerte kategorier er hoyst reelle i sine konsekvenser
•Glemmer at Haslanger diskuterer BAADE biologisk og sosialt kjoenn -- argumentet er sterkere og mer kontroversielt enn bare 'gender er sosialt'
•Overser sammenhengen mellom Platons gjenerindringslare og hans dualisme -- disse haenger logisk sammen
•Presenterer Haslangers syn uten aa diskutere motargumenter -- en god besvarelse maa ogsaa vurdere innvendinger
Metafysikk og ontologi
•Sier at Aristoteles avviser ideer fullstendig -- han avviser at de eksisterer SEPARAT, men aksepterer at ting har form
•Glemmer aa nevne tredje-mann-argumentet som Aristoteles' viktigste innvending mot Platon
•Forenkler Platon til 'sanseverdenen er en illusjon' -- Platon sier den er mindre virkelig, ikke uvirkelig
•Glemmer aa koble metafysikk til epistemologi: Platons syn paa virkeligheten haenger uloeselig sammen med hans syn paa kunnskap
Filosofihistorie
•Blander sammen Sokrates og Platon -- Sokrates er en karakter i Platons dialoger, men det er Platons filosofi vi diskuterer
•Gir Aristoteles Platons posisjoner og omvendt -- vaer noye med hvem som mener hva
•Overser tidsspennet: det er over 2000 aar mellom Aristoteles og Kant, og kontekstene er helt forskjellige
•Trekker inn filosofer som IKKE er paa pensum uten aa knytte dem til pensumtenkerne -- dette gir liten eller ingen uttelling
Eksamenstips
Kunnskapsteori og epistemologi
•Naar du redegjor for Menons paradoks, formuler dilemmaet eksplisitt som et logisk problem foer du presenterer losningen
•Vis sammenhengen mellom epistemologi og metafysikk hos Platon -- sensor vurderer evnen til aa se tverrgaaende forbindelser
•Bruk egne eksempler paa kunnskapsresistens for aa vise selvstendig refleksjon i del (c)-oppgaver
Etikk og moralfilosofi
•Eutanasi-oppgaver kommer naesten hver eksamen -- laer Foots skille mellom rettferdighet og barmhjertighet grundig
•I sammenligning av etiske retninger: bruk det SAMME eksempelet for aa vise hvordan de gir ulike svar
•Del (c)-oppgaver krever at du trekker inn stoff fra (a) og (b) -- sensor beloenner eksplisitt dette
•Vis at du kjenner innvendingene mot hver teori, ikke bare teorien selv
Vitenskapsfilosofi
•Dawkins-sporsmaalet kommer svart hyppig -- laer det gensentriske synet med et konkret eksempel (f.eks. 'altruisme' hos bier)
•Naar du diskuterer Aristoteles vs. evolusjon, vis nyansering: er det full motsetning eller mulig forening?
•I Street-oppgaver: presenter foerst argumentets struktur, deretter diskuter om premissene holder -- dette viser analytisk evne
Politisk filosofi
•Locke-oppgaver krever at du kan forklare argumentets logiske struktur: naturtilstand -> problem -> kontrakt -> begrenset stat
•I Held-diskusjonen: presenter foerst Helds argument noeyaktig, deretter diskuter om du er enig -- del (c) beloenner selvstendig vurdering
•Trekk linjer til etikken: Lockes naturrett kan kobles til pliktetikk, mens Helds omsorgsetikk er et alternativ til baade plikt og nytte
Spraakfilosofi og argumentasjonsteori
•Les oppgaveteksten tre ganger foer du begynner aa skrive -- mange taper poeng paa aa svare paa noe annet enn det som spoerres
•Bruk sitatene aktivt: gjengi, forklar, og diskuter -- ikke bare hopp over dem
•I del (c): start med aa oppsummere hva du har vist i (a) og (b), deretter bygg videre -- dette gir koherens
•Sensorveiledningen sier eksplisitt at det regnes til fordel om du trekker inn stoff fra (a) og (b) i (c)
Bevissthetsfilosofi
•Haslanger-oppgaver krever presis forstaelse av hva 'sosial konstruksjon' betyr -- definer begrepet foer du diskuterer
•Trekk inn biologisk vitenskap som motargument: er ikke XX/XY-kjoenn et biologisk faktum? Hvordan svarer Haslanger?
•Platon-oppgaver om sjel og kropp: vis at du forstaar baade den epistemologiske og den metafysiske dimensjonen
Metafysikk og ontologi
•Platon vs. Aristoteles er en eksamensklassiker -- laer de tre hovedforskjellene (ideenes status, kunnskapskilde, universaler) grundig
•Bruk konkrete eksempler: Platons ide om Skjoennhet vs. et vakkert maleri; Aristoteles' bronsestatue som materie+form
•Vis sammenhengen mellom ontologi og andre omraader: Aristoteles' teleologi grunnlegger hans dydsetikk
Filosofihistorie
•Laer sentrale sitater fra pensumtekstene -- aa kunne gjengi noekkelsitater viser kunnskap og gir argumentene tyngde
•Vis at du forstaar forbindelsene: Velleman bruker Kant, Foot bruker Aristoteles, Street bruker Dawkins
•Sensor vurderer at du holder deg til pensum -- informasjon fra oppslagsverk med lav relevans gir liten uttelling
•Oev paa aa skrive konsist om hver filosofs hovedposisjon -- paa eksamen har du begrenset tid