Komplett pensumoversikt for utviklingsøkonomi ved UiO — med forklaringer, sentrale begreper, eksamenstips og vanlige fallgruver. Eksamensoptimalisert basert på tidligere eksamener.
Denne studieguiden dekker de sentrale temaene i ECON4915 Development Economics (Utviklingsøkonomi) ved Universitetet i Oslo (Økonomisk institutt). Kurset handler om hvorfor noen land og regioner forblir fattige mens andre vokser, og bruker mikroøkonomisk teori sammen med moderne empiriske metoder for å analysere fattigdom, ulikhet, institusjoner, kredittmarkeder, helse og bistand i utviklingsland.
Eksamen er normalt 3 timer skriftlig på engelsk (du kan svare på norsk, svensk, dansk eller engelsk), uten hjelpemidler bortsett fra ordbok. Enkelte år har vært hjemmeeksamen (open book). Formatet varierer: noen sett har en blanding av korte spørsmål (vekt ca. 1/3) og en strukturert essayoppgave (vekt ca. 2/3), mens andre år består av ett enkelt bredt drøftingsspørsmål eller ett spørsmål med flere delspørsmål. Uansett format krever besvarelsen at du kombinerer økonomisk teori, en enkel modell og kjennskap til sentral empirisk litteratur.
Den tematiske kjernen er svært stabil gjennom hele perioden 2015–2025: ulikhet og fordeling (særlig forholdet mellom ulikhet, ressursrente og vekst), institusjoner og politisk økonomi (korrupsjon, ressursforbannelse, fattigdomsfeller), og kredittmarkeder og mikrofinans. Disse tre temaene går igjen på nesten hvert sett. I tillegg testes empirisk metode (randomiserte forsøk, instrumentvariabler, identifikasjon) som en gjennomgående ferdighet i nær sagt alle oppgaver. Et godt svar forklarer ikke bare teorien, men også hvordan en hypotese kan testes empirisk og om strategien er troverdig.
Hvordan måle fattigdom og endringer i fattigdom: absolutt vs. relativ fattigdom, fattigdomsgrenser, head count vs. fattigdomsgap, flerdimensjonal fattigdom og bruk av indirekte inntektsmål som satellittmålt nattlys.
Fattigdom er et flertydig begrep. Et sentralt skille går mellom absolutt fattigdom (inntekt/konsum under en fast grense, f.eks. en internasjonal fattigdomsgrense på rundt 2–3 USD per dag i kjøpekraftsjusterte priser) og relativ fattigdom (inntekt under en gitt andel av medianinntekten i samfunnet). Et kritisk drøftingsspørsmål er at relativ fattigdom aldri forsvinner ved generell vekst, mens absolutt fattigdom kan reduseres.
De vanligste fattigdomsmålene er:
Inntekt og konsum er vanskelig å måle i fattige land med stor uformell sektor og selvbergingsjordbruk. Husholdningsundersøkelser er dyre, sjeldne og upålitelige. Derfor brukes ofte indirekte inntektsmål. Et eksempel er satellittmålt nattlys: jo mer lys et område sender ut om natten, desto høyere økonomisk aktivitet. Fordelene er at dataene er objektive, billige, finmaskede geografisk og uavhengige av lokale statistikkbyråer. Ulempene er at sammenhengen mellom lys og inntekt ikke er konstant over tid eller mellom land, at lys måler aktivitet snarere enn fordeling, og at det er målestøy (skyer, mettede sensorer i byer).
For å vurdere om fattigdommen faktisk synker må man sammenligne over tid med konsistente grenser og priser. En vanlig feilkilde er at fattigdomsgrensen, prisindeksen eller datakilden endres mellom periodene, slik at en tilsynelatende endring er en måleartefakt.
Anta at et land rapporterer at andelen under fattigdomsgrensen falt fra 40 % til 30 % på ti år. Et fullgodt svar problematiserer tallet: (1) Er grensen absolutt eller relativ, og holdt den seg konstant i realverdi? (2) Head count-tallet sier ingenting om dem som fortsatt er fattige er blitt fattigere – fattigdomsgapet kan ha økt selv om andelen falt. (3) Bygger tallet på husholdningsundersøkelser eller indirekte mål (nattlys), og hvor pålitelige er disse? Drøftingen bør konkludere med at flere mål bør brukes sammen for å gi et robust bilde.
Nøkkelformler
Vanlige feil
Eksamenstips
Laster...