Oversikt

Ricardsk ekvivalens har forekommet på 3 av 8 eksamener (H2018 Del A.1, H2020 Del B, H2019 oppgave 4). Prinsippet: en rasjonell husholdning er indifferent mellom skattefinansiering og lånefinansiering av offentlige utgifter.

Mekanismen

Staten bruker \(g\) per innbygger og velger mellom:

Policy a: Umiddelbar rundsum-skatt \(\tau = g\)
Policy b: Lån nå, skatt \((1+r)g\) i neste periode
Policy c: Evig lån – bare betal rente \(rg\) hvert år

For en husholdning som lever i begge periodene og kan låne fritt er nåverdien av skattebetalingen lik \(g\) under alle tre policyer. Husholdningen er indifferent (Ricardsk ekvivalens).

Brudd på Ricardsk ekvivalens

Lånebegrensning: Husholdningen foretrekker utsatt skatt (Policy b) over umiddelbar skatt – hun klarer ikke å jevne ut konsumet.
OLG-modell: Policy c belaster fremtidige generasjoner – nålevende unge foretrekker c fordi de slipper unna skatten.
Distorsjonerende skatter: Inntektsskatt (ikke rundsum) forstyrrer arbeidstilbudet – ekvivalensen krever rundsum-skatter.

Eksempel 1: Ricardsk ekvivalens med lånemulighet (type: H2018 Del A.1, H2020 Del B)

Oppgave (egne tall): Staten bruker \(g=1000\) kr. Policy a: skatt nå. Policy b: lån nå, skatt \((1+r)g = 2000\) neste periode med \(r=100\%\). Husholdningen lever to perioder, \(u=\log\), kan låne fritt. Er hun indifferent?

Løsning: Nåverdi av skatt: Policy a: \(1000\) kr. Policy b: \(2000/(1+1) = 1000\) kr. Identisk. Husholdningen er indifferent – hun sparer \(1000\) ekstra i Policy a for å møte fremtidig skatt.

Eksempel 2: Brudd ved lånebegrensning (type: H2018 Del A.1.2, H2020 Del B)

Oppgave: Husholdningen kan ikke låne, \(g = w_1/4\). Ranger Policy a, b, c.

Løsning: Policy a: Konsum periode 1 = \(3w_1/4\) – lånebegrensning er bindende. Policy b: Konsum periode 1 = \(w_1\), lavere i periode 2. Policy c: Konsum periode 1 = \(w_1\), evig rentebelastning. Siden lånebegrensningen binder, er utsatt skatt (b og c) bedre enn umiddelbar (a).

Studieguide: Ricardsk ekvivalens og finanspolitikk

Studieguide: Ricardsk ekvivalens og finanspolitikk