Komplett pensumoversikt for statistikk 2 ved UiO — med forklaringer, sentrale begreper, eksamenstips og vanlige fallgruver. Eksamensoptimalisert basert på tidligere eksamener.
ECON4130 Statistics 2 er UiOs videregående kurs i matematisk statistikk for økonomistudenter på masternivå (kjøres sammen med ECON3130). Kurset gis på engelsk og avsluttes med en 3-timers skriftlig skoleeksamen (åpen bok – alle skriftlige og trykte hjelpemidler samt kalkulator er tillatt). Pensum bygger på Rice, Mathematical Statistics and Data Analysis.
Eksamen har en svært stabil struktur: Oppgave 1 er ren sannsynlighetsteori og estimeringsteori for en parametrisk modell (utled cdf/pdf, vis fordelingsresultater, finn sannsynlighetsmaksimeringsestimator (SME/mle) og momentestimator (mme), utled Fisher-informasjon, og konstruer konfidensintervall og test). Oppgave 2 er enten en lineær regresjon med Stata-output (tolkning av koeffisienter, ceteris paribus-effekter, F-test mellom modeller) eller en goodness-of-fit-analyse (Pearson kji-kvadrat, LR-test, Pareto/gamma/Weibull-modeller). Hver gang testes evnen til å gå fra fordelingsantakelse til konkret inferens via asymptotisk teori.
Denne studieguiden dekker de åtte kjernetemaene i faget. Du bør kunne (1) regne deg fra en pdf til alle relevante momenter og fordelingsresultater, (2) sette opp og maksimere log-likelihooden, (3) bruke den asymptotiske normaliteten til mle sammen med Slutskys lemma og delta-metoden til å bygge konfidensintervall og tester, og (4) tolke regresjons- og kji-kvadrat-output. Regning skal vises eksplisitt – sensor belønner korrekt oppsett, ikke bare svar.
Sannsynlighetsmaksimeringsestimatoren (mle) og momentmetoden (mme) – utledning, beregning og egenskaper. Det desidert mest sentrale temaet: Oppgave 1 krever det på hver eneste eksamen.
Gitt et iid-utvalg med tetthet , er likelihood-funksjonen produktet . Siden produkter er upraktiske å derivere, maksimerer vi log-likelihooden . Den verdien som maksimerer kalles sannsynlighetsmaksimeringsestimatoren (mle). I praksis løser man scoreligningen og sjekker at det er et maksimum.
Momentmetoden setter teoretiske momenter lik empiriske: man finner som funksjon av parameteren, setter og løser for parameteren. Mme er ofte enklere å regne ut, men har gjerne høyere varians enn mle.
Begge estimatorer er vanligvis konsistente: konsistens for mme følger direkte av store talls lov () kombinert med at en kontinuerlig transformasjon av en konsistent estimator selv er konsistent. Forventningsrettethet må sjekkes separat – mle er ofte forventningsskjev i endelig utvalg (f.eks. for Pareto-formen).
Eksempel. La være iid med tetthet for , . Log-likelihooden blir
Scoreligningen: , som gir mle . For mme bruker vi at – men her er det enklere: med får man . Med , blir .
Nøkkelformler
Vanlige feil
Eksamenstips
Laster...