Eksternaliteter

En eksternalitet oppstår når en aktørs handlinger påvirker en tredjepart uten at dette reflekteres i prissystemet. Den som skaper skaden (eller gevinsten) bærer ikke den fulle kostnaden (eller nyter ikke den fulle gevinsten).

Negativ eksternalitet: Produksjonen eller konsumet skader tredjeparter. Eksempler: CO2-utslipp (klimaskader), støy, luftforurensning, trafikkork. Resulterer i for mye produksjon/konsum i markedslikevekt sammenlignet med det samfunnsøkonomiske optimum.
Positiv eksternalitet: Aktiviteten genererer fordeler for tredjeparter. Eksempler: vaksinasjon (flokkimmunitet), FoU (kunnskapsspredning), utdanning (positive ringvirkninger). Resulterer i for lite produksjon/konsum i markedslikevekt.

Korreksjon av eksternaliteter

Pigous løsning: En skatt (negativ eksternalitet) eller subsidie (positiv eksternalitet) lik den marginale eksternalitetskostnaden i det samfunnsøkonomiske optimum. Denne pigouvianske avgiften internaliserer eksternaliteten — aktøren stilles overfor den fulle samfunnsøkonomiske kostnaden og velger den samfunnsøkonomisk optimale mengden.

Coases løsning: Dersom eiendomsrettigheter er klart definert og transaksjonskostnadene er lave, kan private forhandlinger mellom partene føre til det samfunnsøkonomiske optimum uten offentlig inngrep. I praksis er Coase-løsningen sjelden mulig ved globale eksternaliteter som CO2 (ingen eiendomsrett til atmosfæren, enorme transaksjonskostnader).

Kollektive goder

Kollektive goder (fellesgoder) kjennetegnes av to egenskaper:

Ikke-ekskluderbarhet: Det er umulig eller svært kostbart å hindre noen fra å bruke godet.
Ikke-rivalitet: En persons bruk reduserer ikke andres tilgang.

Eksempler: nasjonal forsvar, fyrtårn, grunnforskning, gratis TV-sendinger. Markedet underleverer kollektive goder fordi det er rasjonelt å «gratispassere» — nyte godet uten å betale. Staten løser dette ved å finansiere produksjonen via skatter.

Informasjonsasymmetri

Dersom en part har bedre informasjon enn den andre, svikter markedet. To klassiske tilfeller:

Ugunstig utvalg (adverse selection): Forsikringsmarkedet tiltrekker seg de dårligste risikoene fordi forsikringsselskapet ikke kan skille god og dårlig risiko. Kan i ytterste konsekvens føre til markedskollaps.
Moralsk hasard (moral hazard): Etter at forsikring er tegnet, endres adferden — den forsikrede tar mer risiko fordi de ikke bærer de fulle konsekvensene. Gjelder bl.a. arbeidsledighetsordninger (dagpenger) og helsetjenester.

Eksempel — Teknologisubsidier og positive eksternaliteter

Investeringer i batterilagringsteknologi har positive eksternaliteter: læringskurveeffekter gjør at kostnaden faller for alle, og kunnskap kan ikke fullt ut patenteres. Den private avkastningen av FoU er lavere enn den samfunnsøkonomiske. Markedet investerer for lite — et FoU-subsidieprogram er velferdsmessig begrunnet. Men: subsidier til produksjon av batterier (ikke FoU) har ikke nødvendigvis de samme positive eksternalitetene. Skillet er viktig i enhver «grønn industripolitikk»-diskusjon.

Grenser for offentlig inngrep

Markedssvikt er nødvendig, men ikke tilstrekkelig begrunnelse for offentlig inngrep. Politisk svikt («government failure») oppstår dersom myndighetene mangler informasjon til å sette korrekt pigouviansk avgift, dersom interessegrupper kaprer reguleringen («capture»), eller dersom regelutformingen skaper uforutsette vridninger. Samfunnsøkonomisk analyse skal veie markedssvikt mot disse risikene.

Studieguide: Markedssvikt og eksternaliteter