Mikro- vs. makroøkonomisk analyse i ECON3010

Et viktig avgrensningsspørsmål i ECON3010: Kurset er primært en mikroøkonomisk anvendelsesanalyse. Sensor er eksplisitt på at makroøkonomiske resonnementer (BNP-stabilisering, pengepolitikk, Keynes-multiplikator) ikke er svaret på ECON3010-oppgaver. Selv ved oppgaver om makrosjokk er det mikroøkonomiske allokeringsspørsmål som er relevante: Hvilke virkemidler er kostnadseffektive? Hvem bærer kostnadene? Hva skjer med ressursallokeringen?

Energipriskrisens allokeringskonsekvenser — V2022

Den store energiprisøkningen i 2021–2022 var et tilbudssjokk: høye gass- og kullpriser i Europa drev strømprisene opp i hele Europa, inkludert Norge. Fra et mikroøkonomisk perspektiv:

Prissignalet er samfunnsøkonomisk informativt — det reflekterer økt knapphet på energi og bør styre forbruket ned
Høyere strømpris gir insentiv til energieffektivisering — virkemidlet fungerer
Fordelingsproblemet er reelt: husholdninger med lav inntekt bruker relativt mer av inntekten på energi. Riktig virkemiddel er kontantstøtte til lavinntektshusholdninger, ikke pristak
Strømsubsidier og pristak er ineffektive — de fjerner prismekanismens insentiv til energieffektivisering og er svært kostbare

COVID-19-pandemien — allokeringspolitikk

COVID-pandemien er et eksempel på et midlertidig negativt sjokk med allokeringsutfordringer: Bedrifter i kontaktintensive næringer (restaurant, reise, kultur) måtte stenge. Myndighetenes krisepolitikk inkluderte lønnssubsidier og støtteordninger. Fra et allokeringsperspektiv: Slike støtteordninger er begrunnet av en midlertidig markedskoordinasjonssvikt. Men de bør avvikles raskt når krisen er over, for ikke å hindre nødvendig omstilling.

Studieguide: Makroøkonomiske sjokk og krisepolitikk