God oversikt over pensum med forklaringer, formler, vanlige feil og eksamenstips.
ECON3010 Avansert mikrookonomi er et avsluttende bacheloremne ved Universitetet i Oslo som skiller seg markant fra andre okonomikurs. I stedet for formelle oppgaver med fasitsvar, er eksamen en essaybasert hjemmeeksamen der du skal bruke samfunnsokonomisk teori til a analysere aktuelle politiske problemstillinger. Besvarelsen skal vaere 2000-4000 ord, med figurer, kildehenvisninger og presis bruk av okonomiske begreper.
Eksamensformatet har vaert stabilt siden 2019: Du velger en av to oppgaver (A eller B) og skriver en sammenhengende faglig droftingsoppgave. Temaene er hentet fra dagsaktuelle debatter -- klimapolitikk, energipriser, frihandel, velferdsordninger -- men skal analyseres med teori fra de obligatoriske mikrokursene (ECON1210, ECON2310, ECON2610). Fra V2025 ble formatet endret til to obligatoriske oppgaver (70% + 30%).
Sensor legger avgjorende vekt pa: (1) aktiv bruk av okonomisk teori, (2) klare og presise resonnementer om forutsetninger og mekanismer, (3) evne til a avgrense problemstillingen fornuftig, og (4) relevant bruk av empiri og kilder. Det kreves ikke formelle modeller -- verbale resonnementer med god bruk av okonomiske begreper kan gi full uttelling.
CO2-avgifter vs. subsidier av gronne alternativer, kostnadseffektiv miljopolitikk, Pigou-avgifter, karbonlekkasje og prinsippene fra Gronn skattekommisjon (NOU 2015:15).
Klimapolitikk har vaert det mest gjennomgaende temaet pa ECON3010-eksamen. Det har vaert hovedtema pa V2022 (oppgave B), V2024 og V2025 (oppgave 2). Kjernen er alltid den samme: Hvorfor er karbonprising forstevalg, og nar kan andre virkemidler vaere forsvarlige?
CO2-utslipp er en negativ eksternalitet: produsenten palegger samfunnet en kostnad (klimaskade) som ikke reflekteres i markedsprisen. Uten korreksjon produseres det for mye av varer med hoye utslipp. En Pigou-avgift -- en avgift lik den marginale eksterne kostnaden -- internaliserer eksternaliteten ved a la produsenten sta overfor den fulle samfunnsokonomiske kostnaden.
Nar alle produsenter star overfor samme pris pa utslipp (enten gjennom avgift eller kvoteplikt), vil alle gjennomfore de utslippskuttene som koster mindre enn karbonprisen. Dette gir kostnadseffektivitet: alle kutt koster det samme pa marginen, slik at de totale kostnadene ved a na utslippsmaalet minimeres.
NOU 2015:15 er direkte pensum og har vaert oppgitt som kilde i flere eksamensoppgaver. De tre prinsippene er:
Dette er et sentralt analytisk skille som gar igjen pa nesten alle eksamener. Anta et marked med bade 'brune' og 'gronne' produsenter:
CO2-avgift (avgift pa brunt): Oker produksjonskostnadene for de brune. Samlet tilbud reduseres, prisen gar opp, omsetningen gar ned. De gronne oker sin markedsandel. Begge effekter er okonomisk onsket: mindre produksjon av varen (fordi den reelt koster mer enn vi trodde) og gronere produksjon.
Subsidie av gront: Oker tilbudet fra de gronne, men pavirker ikke de brune. Samlet tilbud oker, prisen gar ned, omsetningen oker. De gronne oker sin andel, men total produksjon oker -- noe som ikke er optimalt nar produksjonen har miljokostnader.
Subsidier er et godt virkemiddel nar de gronne alternativene har positive eksterne effekter utover a erstatte brune alternativer -- for eksempel positive spillovereffekter fra teknologiutvikling (FoU). Subsidier retter da opp en eksternalitet i markedet for selve det gronne godet, ikke for utslippet. Nar det av politiske grunner er uaktuelt a bruke korrekte karbonpriser, kan gronne innkjop og subsidier vaere et nest-best alternativ.
Oppgave: Industrien ber om CO2-kompensasjon og mer subsidier av gronn teknologi. Dreft med de tre kriteriene fra Gronn skattekommisjon.
Losningsskisse: Kompensasjonsordningen er i praksis en stromsubsidie til industrien. Norsk vannkraft har en alternativverdi lik den europeiske markedsprisen. A kompensere industrien for hoyere stroompriser (i) gir ikke riktige insentiver til utslippskutt (bryter styringseffektivitet), (ii) er ikke kostnadseffektivt fordi industrien star overfor lavere utslippspris enn andre, og (iii) bryter med forurenser-betaler-prinsippet. Kostnadene kan illustreres i et badekarsdiagram: nar to sektorer star overfor ulike karbonpriser, er marginalkostnadene for utslippskutt ulike, og de totale kostnadene oker.
Oppgave: Forklar fordelene ved CO2-avgifter og i hvilke tilfeller andre virkemidler kan vaere riktige.
Losningsskisse: Start med a forklare at CO2-avgifter er kostnadseffektive: alle star overfor samme pris, de billigste kuttene gjennomfores forst. Bruk marked med brune/gronne produsenter: avgift oker kostnadene for brune, reduserer produksjonen, gir gronn vridning. Subsidie av gront oker total produksjon -- ikke optimalt. Gronne innkjop kan vaere uten effekt dersom de bare erstatter kjop private ville gjort. Andre virkemidler kan likevel vaere riktige ved (i) positive eksterne effekter av FoU, (ii) politisk umulig a bruke korrekt karbonpris.
Nøkkelformler
Vanlige feil
Eksamenstips
Laster...