Oversikt

Netto nåverdi (NNV) og internrente (IRR) er de to mest sentrale investeringsanalyseverktøyene i kurset og forekommer på alle eksamener. NNV er summen av nåverdien av alle fremtidige kontantstrømmer minus investeringskostnaden. Et prosjekt er lønnsomt dersom NNV > 0.

Netto nåverdi — grunnformelen

For et prosjekt med investeringskostnad $C_0$ i dag og kontantstrømmer $CF_t$ i fremtiden:

$$NNV = -C_0 + \sum_{t=1}^{T} \frac{CF_t}{(1+r)^t}$$

der $r$ er avkastningskravet (kalkulasjonsrenten). Dersom prosjektet har en evigvarende jevn kontantstrøm $CF$ fra og med neste periode, brukes formelen for en evigvarende annuitet (perpetuitet):

$$NNV = -C_0 + \frac{CF}{r}$$

Dersom kontantstrømmen starter i dag (ikke neste år), legger vi til årets kontantstrøm direkte: $NNV = -C_0 + CF_0 + \frac{CF}{r}$ (dette dukket opp på V2025-eksamen).

For en kontantstrøm som varer i $T$ år, brukes formelen for en endelig annuitet:

$$NNV = -C_0 + \frac{CF}{r}\left(1 - \frac{1}{(1+r)^T}\right)$$

Internrenten (IRR)

Internrenten er den kalkulasjonsrenten som gjør NNV = 0. For en perpetuitet gir dette $IRR = CF / C_0$. Et prosjekt er lønnsomt dersom $IRR > r$ (avkastningskravet).

Internrentemetoden kan gi feil beslutning ved gjensidig utelukkende prosjekter. De tre vanligste grunnene til at IRR feiler:

Skalaforskjell: Et prosjekt med høy IRR, men lav absolutt fortjeneste, kan velges foran et større prosjekt med høyere NNV.
Tidsprofil: Prosjekter med kontantstrømmer i ulike perioder kan rangeres ulikt av IRR og NNV fordi IRR implisitt antar reinvestering til IRR-raten.
Multiple IRR-er: Dersom kontantstrømprofilen skifter fortegn mer enn én gang, kan det eksistere flere matematiske løsninger på IRR-ligningen.

Bruk alltid NNV-metoden for å ta den endelige investeringsbeslutningen.

Gordon-vekstformelen for kontantstrøm

Dersom kontantstrømmene vokser med konstant rate $g$ hvert år i all fremtid:

$$NNV = -C_0 + \frac{CF_1}{r - g} \quad (r > g)$$

Eksempel 1: Evigvarende kontantstrøm (etter V2024-stil)

Et prosjekt koster 80 millioner kroner i dag og genererer 8 millioner kroner per år i all fremtid fra og med neste år. Avkastningskravet er 10 %.

$$NNV = -80 + \frac{8}{0{,}10} = -80 + 80 = 0 \text{ millioner}$$

NNV er nøyaktig null, noe som betyr at prosjektet akkurat dekker avkastningskravet. IRR = 8/80 = 10 %, lik avkastningskravet.

Eksempel 2: Endelig annuitet + engangskostnad (etter V2024-stil)

En investering koster 22 000 kr i dag og gir netto avkastning på 4 000 kr per år i 14 år, pluss en engangskostnad på 10 000 kr om 14 år. Avkastningskravet er 10 %.

$$NNV = -22\,000 + \frac{4\,000}{0{,}10}\left(1 - \frac{1}{1{,}10^{14}}\right) - \frac{10\,000}{1{,}10^{14}}$$

$$= -22\,000 + 21\,486 - 2\,633 \approx -3\,147 \text{ kr}$$

Negativ NNV — prosjektet er ikke lønnsomt.

Eksempel 3: Gjensidig utelukkende prosjekter (etter V2021-stil)

Prosjekt A koster 1 500 mill. og selges om ett år for 1 800 mill. (IRR = 20 %). Prosjekt B koster 600 mill. og selges for 750 mill. (IRR = 25 %). Avkastningskrav: 10 %.

NNV(A) = -1 500 + 1 800/1,10 = 136,4 mill. NNV(B) = -600 + 750/1,10 = 81,8 mill.

IRR peker på B, men NNV peker på A. Velg A — NNV-metoden er korrekt ved gjensidig utelukkende prosjekter.

Grunnrenteskatt og ikke-vridende (nøytrale) skatter

Et tema som dukker opp i investeringsanalysen er hvordan ulike skatter påvirker investeringsbeslutningen. En grunnrenteskatt som tar en andel $s$ av både kontantstrømmen og investeringskostnaden er ikke-vridende (nøytral): den endrer ikke hvilke prosjekter som lønner seg. Intuisjonen: dersom staten dekker andelen $s$ av kostnaden og krever andelen $s$ av inntekten, skaleres hele kontantstrømprofilen med faktoren $(1-s)$. Internrenta forblir uendret (siden den løser $NNV=0$ uavhengig av en felles skaleringsfaktor), så et prosjekt som var lønnsomt før skatt, er fortsatt lønnsomt etter skatt.

Men netto nåverdi (og dermed selskapsverdien) blir lavere, fordi investoren bare beholder andelen $(1-s)$ av den ekstraordinære lønnsomheten (grunnrenten). Investoren taper altså i kroner, men insentivet til å investere er uendret — det er nettopp dette som menes med at skatten ikke er vridende.

Vær oppmerksom på asymmetriske tilpasninger: dersom staten i tillegg gir et ekstra fradrag bare på investeringssiden (f.eks. et fast ekstra investeringsfradrag), brytes den rene skaleringen. Da kan internrentemetoden gi feil rangering, fordi de to alternativene ikke lenger har proporsjonale kontantstrømmer — bruk NNV.

Eksempel 4: Ikke-vridende grunnrenteskatt (etter V2023-stil)

Et prosjekt koster 100 mill. i dag og gir 20 mill. per år i all fremtid fra og med neste år. Avkastningskrav 10 %.

Uten skatt: $NNV = -100 + \frac{20}{0{,}10} = 100$ mill. IRR: $-100 + \frac{20}{IRR} = 0 \Rightarrow IRR = 20\%$.

Med 50 % grunnrenteskatt (staten dekker 50 % av kostnad og tar 50 % av kontantstrøm): $NNV = -50 + \frac{10}{0{,}10} = 50$ mill. IRR: $-50 + \frac{10}{IRR} = 0 \Rightarrow IRR = 20\%$ — uendret.

Konklusjon: IRR er den samme, og prosjektet lønner seg fortsatt — skatten er ikke-vridende. Men NNV halveres (100 → 50 mill.): investoren beholder bare halve grunnrenten. Gir staten i tillegg 5 mill. ekstra investeringsfradrag, stiger NNV til 55 mill., men dette er fortsatt under 100 mill. uten skatt — og IRR-metoden kan ikke lenger brukes til å rangere alternativene fordi det ekstra fradraget bryter proporsjonaliteten.

Studieguide: Netto nåverdi og internrente

Studieguide: Netto nåverdi og internrente