•Bruke IRR-metoden for å velge mellom gjensidig utelukkende prosjekter — alltid bruk NNV.
•Glemme at Gordon-formelen bruker neste periodes kontantstrøm (CF1), ikke årets (CF0).
•Legge til nåverdi av perpetuitet uten å trekke fra investeringskostnaden C0.
Eksamenstips
Netto nåverdi og internrente
•Oppgave 1 er alltid NNV/IRR og gir 10–20 % av eksamenspoenget. Dette er de sikreste poengene på eksamen — drill formlene til de sitter.
•Kommentér alltid svaret: 'NNV = X > 0, så prosjektet er lønnsomt' eller 'IRR = Y % > avkastningskravet, så prosjektet lønner seg'.
•Vis alltid mellomregninger — sensor gir delpoeng for riktig metode selv ved regnefeil.
•Når kontantstrømmene starter i dag (ikke neste år), er perpetuitetsformelen CF+CF/r, ikke CF/r — en klassisk felle i Oppgave 1.
•Grunnrenteskatt-tema (sensorveiledningen kaller det 'ikke-vridende'): vis at IRR er uendret, men at NNV/selskapsverdien faller fordi du beholder bare (1−s) av grunnrenten. Dette ble undervist i egen forelesningstime og kan utgjøre en stor andel av eksamen.
•Disposition-effekten: selge vinnere for tidlig, holde tapere for lenge (tapsaversjon)
•Glemme at kontantstrømmer som starter i dag (ikke neste år) ikke diskonteres — de legges direkte til.
•Konkludere at prosjektet ikke lønner seg fordi IRR er positiv, men NNV er negativ — det er NNV som bestemmer.
•Tro at en grunnrenteskatt endrer internrenta — så lenge staten tar samme andel av kostnad og inntekt, er IRR uendret (skatten er ikke-vridende).
•Bruke IRR-metoden til å rangere et prosjekt med og uten et ekstra investeringsfradrag — fradraget bryter proporsjonaliteten, så bruk NNV.
Kapitalverdimodellen (CAPM)
•Forveksle total risiko (standardavvik) med systematisk risiko (beta) — CAPM kompenserer kun for beta.
•Glemme at beta kan være lavere enn 1 selv om aksjen er mer volatil enn markedet (lav korrelasjon).
•Bruke feil risikopremie: (rMkt−rf) er markedets risikopremie, ikke rMkt alene.
•Ikke kommentere hva betanivået betyr — sensor forventer en verbal forklaring i tillegg til tallet.
Verdsetting med multipler
•Glemme å trekke fra gjeld og legge til kontanter når man beregner market cap fra EV.
•Forveksle EBITDA og EBIT — avskrivninger skal legges tilbake i EBITDA, ikke i EBIT.
•Bruke P/E på tvers av selskaper med svært ulik kapitalstruktur — EV/EBITDA er mer robust.
•Ikke vurdere kritisk om ledelsens justerte EBITDA er rimelig — agentproblemet tilsier sunn skepsis.
Kapitalstruktur og Modigliani-Miller
•Tro at høy gjeldsgrad alltid øker selskapsverdien — i perfekte markeder er kapitalstruktur irrelevant.
•Forveksle egenkapitalkostnad og selskapsverdi — rE øker med gjeldsgrad, men rU og V er konstante (uten skatter/konkurs).
•Glemme å nevne konkurskostnader som begrensning på MM — sensor forventer alltid en diskusjon om antagelsene.
•Bruke feil vekter i WACC-beregning — vektene skal baseres på markedsverdi, ikke bokverdi.
WACC og kapitalkostnad
•Bruke bokverdi i stedet for markedsverdi som vekter i WACC.
•Forveksle yield y (kontraktsfestet rente) og forventet gjeldsrente rD — de er ulike ved konkursrisiko.
•Glemme at rU=WACC i perfekte markeder — dette gjør at du kan beregne rU direkte fra WACC.
•Bruke feil avkastningskrav for et nytt prosjekt — bruk alltid rU basert på prosjektets risiko, ikke selskapets kapitalstruktur.
Diskontert dividende og aksjevurdering
•Bruke DIV0 direkte i Gordon-modellen uten å justere med (1+g) — alltid neste periodes dividende.
•Tro at høy P/E alltid betyr overpriset — det kan skyldes høye vekstforventninger.
•Glemme at Gordon-modellen krever rE>g — dersom g≥rE er formelen ugyldig.
•Forveksle P/E basert på EPS med P/E basert på EBITDA — det er fundamentalt ulike multipler.
Opsjoner og put-call-paritet
•Forveksle kjøper og selger av opsjon — kjøper har rett, selger har plikt.
•Glemme å diskontere kontraktsprisen K til nåverdi i put-call-paritet.
•Påstå at selgeren av en call har begrenset nedside — tapet er ubegrenset dersom aksjen stiger kraftig.
•Forveksle 'in the money' og 'out of the money' — en call er in-the-money når S>K.
Porteføljeteori og diversifisering
•Glemme å kvadrere vektene (wA2, ikke wA) i porteføljevariansfomelen.
•Forveksle varians og standardavvik — sensor forventer at du beregner begge og angir enhet (% eller %-kvadrat).
•Tro at en høy-volatilitetsaksje alltid har høy beta — det avhenger av korrelasjonen med markedet.
•Glemme kovariansledet i porteføljevariansfomelen — det er 2wAwBCovAB, ikke wAwBCovAB.
Finansieringsvalg og asymmetrisk informasjon
•Tro at aksjeemisjon alltid er best fordi den ikke øker konkursrisikoen — adverse selection-kostnaden er reell.
•Glemme å nevne pecking order-teorien ved finansieringsvalg-spørsmål.
•Blande skatte- og informasjonseffekter av finansieringsvalg — hold dem atskilt i svaret.
Corporate Governance og agentproblemer
•Bare ramse opp virkemidler uten å diskutere fordeler og ulemper ved hvert — sensor forventer analyse.
•Glemme rettferdighets- og fordelingshensynet — det er eksplisitt nevnt i sensorveiledningene.
•Ikke nevne risikotakingsinsentivene ved aksjeopsjoner — dette er et sentralt poeng.
Markedseffisiens og aktiv forvaltning
•Konkludere at en forvalter har positiv forventet alfa fordi de slo markedet de siste 5 årene — survivorship bias.
•Glemme å skille mellom de tre formene for EMH — de har svært ulike implikasjoner.
•Ikke nevne kostnader ved aktiv forvaltning — netto alfa (etter forvaltningshonorar) er nesten alltid negativ.
•Forveksle exit og voice — exit er nedsalg/eksklusjon (begrenset direkte driftseffekt), voice er aktivt eierskap gjennom stemmerett og dialog.
•Påstå at et nedsalg (exit) lammer selskapet — i et likvid marked overtar andre investorer aksjene, så den realøkonomiske effekten er ofte liten.
Atferdsfinans og markedsanomalier
•Tro at Fama-French-faktorer beviser at EMH er feil — de kan også tolkes som kompensasjon for risiko.
•Forveksle HML og SMB — HML er verdi vs. vekst (P/B-ratio), SMB er små vs. store selskaper.
•Glemme at anomalier kan skyldes målefeil, datamining eller transaksjonskostnader — ikke nødvendigvis irrasjonalitet.
Kapitalverdimodellen (CAPM)
•CAPM forekommer på alle eksamener. Pugг betaformelen og CAPM-formelen til de sitter automatisk.
•Sensor forventer at du kommenterer hva beta-verdien betyr: 'En beta på 1,5 innebærer at aksjen er mer eksponert mot systematisk markedsrisiko enn gjennomsnittsaksjen.'
•På eksamen gis typisk volatilitet og korrelasjon — beregn beta først, deretter CAPM.
•Dersom oppgaven sier 'risikofri gjeld' (beta_D = 0), er gjeldens avkastningskrav lik risikofri rente.
Verdsetting med multipler
•Lær utenat: Market cap = EV − Gjeld + Kontanter. Dette er en kilde til feil som koster mange poeng.
•Sensor forventer alltid en kjøps-/hold-/salgsanbefaling med begrunnelse — bare et tall er ikke nok.
•EV/EBITDA er kapitalstruktur-nøytralt: bruk det når selskaper har ulik gjeldsgrad. P/E reflekterer finansiering.
•Høy P/E = vekstselskap: sensor forventer at du forklarer sammenhengen mellom P/E og vekstforventninger.
Kapitalstruktur og Modigliani-Miller
•MM-oppgaver kombineres alltid med WACC. Forstå sammenhengen: rU = WACC (uten skatter).
•Sensor forventer at du diskuterer hva som skjer med og uten konkurskostnader — to scenarier i svaret.
•I perfekte markeder: endring i kapitalstruktur endrer rE men ikke rU, ikke aksjekursen og ikke selskapsverdien.
•Med konkurskostnader: høy gjeldsgrad reduserer selskapsverdien under MM-prediksjonen.
WACC og kapitalkostnad
•WACC og rU brukes om hverandre i perfekte markeder — forstå at de er det samme.
•Dersom oppgaven sier 'risikofri gjeld', er rD=rf (risikofri rente) og du slipper å bruke konkurssannsynlighetsformelen.
•Sensor ser alltid etter at du identifiserer hvilket avkastningskrav som er relevant for prosjektvurdering — typisk rU fra et sammenligningsselskap.
•Formelen rD=y−pL er pensum — lær den utenat, den dukker opp jevnlig.
Diskontert dividende og aksjevurdering
•Husk alltid: DIV1=DIV0⋅(1+g). Sensor kommenterer dette punktet eksplisitt i sensorveiledningen.
•Gordon-modellen og EV/EBITDA brukes gjerne i samme oppgave — start med EV/EBITDA for å finne aksjekurs, sammenlign med Gordon.
•Sensor forventer at du kobler P/E til vekstforventninger: 'Høy P/E indikerer at markedet forventer sterk inntjeningsvekst.'
•Dersom to selskaper er fullt sammenlignbare, bør de handles til samme P/E — avvik gir kjøps-/salgsanbefaling.
Opsjoner og put-call-paritet
•Put-call-paritet er den eneste formelen du trenger for opsjonsoppgaver i ECON2500 — lær den utenat.
•Dersom oppgaven ikke spesifiserer rente, kan du ofte anta at PV(K)≈K (kort tid til forfall, lav rente).
•Sensor spør gjerne om hvem som har størst nedside — alltid selgeren av en call (ubegrenset) vs. selgeren av en put (begrenset til K).
•Opsjonstemaet begrenser seg til grunnleggende teori — ingen Black-Scholes-prising er pensum.
Porteføljeteori og diversifisering
•Varianscberegning fra sannsynlighetsfordeling: husk formelen ∑pi(Ri−Rˉ)2 og at forventet avkastning typisk er gitt i oppgaven.
•Vis alltid mellomregninger — sensor gir delpoeng for riktig oppsett selv om du gjør en regnefeil.
•Skillet mellom volatilitet og beta er et standardspørsmål: volatilitet = total risiko, beta = systematisk risiko.
Finansieringsvalg og asymmetrisk informasjon
•Finansieringsvalg dukker opp som del av diskusjonsoppgaver eller som underordnet spørsmål i kapitalstruktur-oppgaver.
•Nøkkelpoengene: (1) adverse selection gjør aksjeemisjon kostbart, (2) pecking order-teorien, (3) gjeld gir skattefordel men øker konkursrisiko.
•Koble alltid finansieringsvalg til informasjonsasymmetri og signalteori — det er kjernen i temaet.
Corporate Governance og agentproblemer
•Diskusjonsoppgaven er alltid 20 % av eksamen — bruk minst 35–40 minutter på denne.
•Bruk fagbegreper: agentproblem, prinsipal-agent, moral hazard, insentivkontrakt, empire building.
•Sensor verdsetter egne synspunkter — tør å konkludere med hva du mener er det beste tiltaket og hvorfor.
Markedseffisiens og aktiv forvaltning
•Diskusjonsoppgaven (Oppgave 5, 20 %) handler nesten alltid om NBIM, men vinklingen skifter: aktiv/passiv forvaltning, private equity, grønne aksjer, eksklusjon/nedsalg. Forankre alltid svaret i CAPM/markedseffisiens.
•Nøkkelargumenter mot aktiv forvaltning: (1) kostnader, (2) EMH, (3) survivorship bias. Ha alle tre klare.
•Sensor forventer at du tar stilling — ikke bare presenter argumenter, men konkluder og begrunn.
•Private equity-debatten: diskuter likviditetspremie vs. illikviditetsrisiko vs. transparens.
•Eksklusjon/etisk nedsalg: drøft exit vs. voice. Poenget sensor ser etter er at exit har begrenset direkte driftseffekt i et likvid marked, mens voice (aktivt eierskap) kan påvirke faktisk drift mer.
Atferdsfinans og markedsanomalier
•Atferdsfinans dukker opp i diskusjonsoppgaver om markedseffisiens og aktiv forvaltning — kjenn de sentrale anomaliene.
•Fama-French: to ekstra faktorer utover markedet — størrelse (SMB) og verdi/vekst (HML).
•Disposition-effekten er det mest eksamensrelevante enkeltbegrepet fra atferdsfinans.