Phillipskurven

Phillipskurven i ECON2310 beskriver sammenhengen mellom produksjonsgap og prisvekst på norske varer:

$$\pi = Z^\pi + \beta \frac{Y - Y^n}{Y^n}$$

Når BNP overstiger potensielt nivå ($Y > Y^n$), synker arbeidsledigheten under likevektsnivå et. Arbeidstakerne star sterkere i lønnsforhandlingene. Høyere lønnsvekst øker bedriftenes enhetskostnader, noe som gir høyere prisvekst på norske varer. Parameteren $\beta$ måler styrken i koblingen -- helningen på Phillipskurven.

Mekanismekjeden i detalj

Sensor belønner kandidater som forklarer hele kjeden, ikke bare sier at høyere BNP gir høyere inflasjon:

Økt BNP betyr økt produksjon og behov for mer arbeidskraft.
Arbeidsledigheten faller under likevektsnivå et.
Lavere ledighet styrker arbeidstakernes forhandlingsposisjon.
Høyere lønnsvekst øker bedriftenes enhetskostnader.
Bedriftene velter kostnadsokningen over i høyere priser.
Prisveksten på norske varer ($\pi$) stiger.

Potensielt BNP og likevektsledigheten

$Y^n$ er det produksjonsnivået som er forenlig med stabil inflasjon. Det korresponderer til likevektsledigheten (NAIRU) -- det ledighetsnivået der lønnsfastsettelse og prisfastsettelse er konsistente. Likevektsledigheten bestemmes av strukturelle forhold: styrken i lønnsforhandlingssystemet, arbeidsledighetstrygdens størrelse og varighet, skattekiler, og graden av konkurranse i produktmarkedene. Stabil inflasjon er bare mulig når $Y = Y^n$. Sentralbanken vil derfor kjole ned økonomien med økt rente når $Y > Y^n$.

Betaens rolle i multiplikatoren

En sentral innsikt i ECON2310 er at $\beta$ påvirker multiplikatoren $m$ gjennom leddet $a_3\beta/Y^n$ i nevneren. Når $\beta$ er stor, gir økning i BNP raskt høyere prisvekst. Høyere prisvekst betyr at norske varer blir dyrere relativt til utenlandske -- konkurranseevnen svekkes. Dette reduserer nettoeksporten og demper den opprinnelige økningen. Multiplikatoren blir med andre ord mindre når Phillipskurven er bratt.

Betaens rolle i IS-RR-diagrammet

H2023-eksamen (oppgave 5) spurte eksplisitt om effekten av stor $\beta$. Når $\beta$ er særlig stor: (1) IS-kurven blir brattere fordi multiplikatoren er liten. (2) RR-kurven blir brattere fordi sentralbanken reagerer sterkere på BNP-endringer. (3) Etterspørselssjokk gir lite utslag på $Y$ men stort utslag på rente og prisvekst. Sensorveiledningen sier at dette minner om tilfeller der tilbudssiden er bindende.

Eksempel 1 -- Høy beta og økt G (H2023, oppgave 5)

Når $G$ øker og $\beta$ er stor: IS er bratt og beveger seg lite til høyre. RR er ogsa bratt. BNP stiger minimalt, renta stiger merkbart. Konsum og investering synker (renteeffekten dominerer). Handelsbalansen forverres. Sensorveiledningen påpeker at dette spørsmålet typisk skiller de aller beste fra de nest beste.

Eksempel 2 -- Fra BNP-gap til inflasjon (H2024, oppgave 2)

Kronesvekkelse gir økt etterspørsel via nettoeksport, noe som øker $Y$. Via Phillipskurven gir dette høyere prisvekst på norske varer. Importerte varer blir imidlertid direkte dyrere av kronesvekkelsen gjennom $p_i = q_i + v$, uavhengig av $\beta$. Sensorveiledningen understreker at man må presisere om man snakker om KPI-inflasjon eller prisvekst på norske varer.

Studieguide: Phillipskurven og inflasjonsdynamikk

Studieguide: Phillipskurven og inflasjonsdynamikk