Hovedkursmodellen

Hovedkursmodellen (Aukrust-modellen) er en sentral del av ECON2310 og beskriver lønnsdannelsen i en liten, åpen økonomi. Modellen bygger på et skille mellom skjermet sektor (s) -- frisorer, restauranter, helse, tjenester som ikke konkurrerer internasjonalt -- og konkurranseutsatt sektor (k) -- industri som må overleve i verdensmarkedet. Relasjonene som typisk gis på eksamen:

$$(1)\quad p_s = w - z_s$$

$$(2)\quad w = p_k + z_k + k$$

$$(3)\quad p_k = q_k + v$$

$$(4)\quad p_i = q_i + v$$

$$(5)\quad \pi^C = \alpha p_i + (1-\alpha) p_s$$

Her er $p$ prisvekst, $w$ lønnsvekst, $z$ produktivitetsvekst, $q$ europriser, $v$ valutakursendring, $k$ ekstraordinær lønnsvekst, og $\pi^C$ KPI-inflasjon. Fotskrift s, k, i star for skjermet, konkurranseutsatt og importert.

Logikken: lønningenes hovedkurs

Relasjon (2) er kjernen. Lønnsveksten i hele økonomien bestemmes av konkurranseutsatt sektors evne til å betale -- den sakalte lønningenes hovedkurs. Bedrifter i k-sektor må overleve i internasjonal konkurranse og kan ikke betale lønninger som overstiger det prisene i verdensmarkedet og produktivitetsveksten tillater. Lønnsveksten settes lik prisveksten i k-sektor ($p_k$) pluss produktivitetsveksten der ($z_k$), eventuelt med tillegg $k$ for ekstraordinær lønnsvekst når arbeidsmarkedet er svært stramt.

Relasjon (1) viser at prisveksten i skjermet sektor er lønnsvekst minus produktivitetsvekst. Siden produktivitetsveksten typisk er lavere i tjenestesektoren enn i industrien, vil $p_s > p_k$. Dette er Baumols cost disease.

Utledning av KPI-inflasjon og reallønn

Kombinerer man relasjonene far man:

$$\pi^C = \alpha q_i + (1-\alpha) q_k + v + (1-\alpha)(z_k + k - z_s)$$

KPI-inflasjonen bestemmes av: (a) utenlandsk prisvekst, (b) kronesvekkelse $v$, og (c) strukturell inflasjon fra produktivitetsforskjeller mellom sektorene. Reallønnsveksten er:

$$w - \pi^C = \alpha(q_k - q_i) + \alpha z_k + (1-\alpha) z_s + \alpha k$$

Koblingen til IS-RR-PK

Bade relasjonssett ble gitt på H2024-eksamen. Sensor forventet at studentene brukte begge for en komplett analyse. Økt inflasjon ute ($q_k$ og $q_i$ stiger) gir via (10) direkte økt KPI i Norge -- dette tilsvarer et skift i $Z^\pi$ i RR-kurven. IS-RR-PK-modellen viser at det gir høyere rente og kronestyking som demper inflasjonsimportens.

Eksempel 1 -- Kronesvekkelse via hovedkursmodellen (H2024, oppgave 2)

Kronesvekkelse (økt $v$) slår inn bade i $p_k = q_k + v$ og $p_i = q_i + v$. Via relasjon (2) pavirkes lønnsveksten: $w = q_k + v + z_k + k$. Høyere lønnsvekst gir høyere prisvekst i skjermet sektor: $p_s = w - z_s$. Hele KPI stiger. Sensorveiledningen bygger på KPI-formelen: $\pi^C = \alpha q_i + (1-\alpha) q_k + v + (1-\alpha)(z_k + k - z_s)$.

Eksempel 2 -- Priser ute stiger (H2022, oppgave)

Økte priser på varer fastlandet kjøper og selger til utlandet (høyere $q_k$ og $q_i$). Via KPI-formelen (10'): når $q_k = q_i = \pi^*$ stiger, stiger norsk KPI med like mye som $\pi^*$ dersom $k$ og $v$ er uendret. Men med inflasjonsmåling vil sentralbanken motvirke dette ved å presse $k$ ned (lavere ekstraordinær lønnsvekst) eller la kronen styrke seg. Sensorveiledningen påpeker at dette stemmer godt med norsk økonomi anno 2022.

Studieguide: Lønnsforhandlinger og konkurranseevne (Hovedkursmodellen)

Studieguide: Lønnsforhandlinger og konkurranseevne (Hovedkursmodellen)