Finanspolitikk i IS-RR-PK-modellen

Finanspolitikk analyseres gjennom endringer i offentlig kjøp (\(G\)) eller skatter (\(z^T\), \(t\)). Den sentrale forskjellen fra enklere modeller er at vi fullt ut inkluderer sentralbankens renterespons, valutakurseffekter og Phillipskurvens tilbudsside. Finanspolitikkens effektivitet dempes derfor betydelig.

Økt offentlig kjøp med endogen rente

Når \(G\) øker, stiger \(Z^D\) og IS-kurven skifter høyre. Uten sentralbankrespons ville BNP øke med \(m \Delta G\). Men sentralbanken reagerer: høyere BNP -> høyere inflasjon -> renteheving langs RR. Renteheving demper konsum (\(c_2\)), investering (\(b_2\)) og styrker kronen (reduserer nettoeksport via \(a_2\kappa\)). Netto BNP-økning blir klart mindre enn \(m \Delta G\).

Sammenligning: finans- vs. pengepolitikk

H2025-eksamen (oppgave a5--a7) sammenligner pengepolitisk og finanspolitisk respons på et etterspørselsfall, og ber om å diskutere hva som er likt og hva som er forskjellig når begge er dosert for lik virkning på \(Y\):

Pengepolitikk (senke renta): Lavere rente stimulerer konsum og investering, og svekker kronen (økt nettoeksport). Økt privat etterspørsel; offentlig bruk holdes uendret. Valutakurseffekten er sentral.

Finanspolitikk (økt G med fast rente): Økt \(G\) øker etterspørselen direkte. Renta og valutakursen er uendret (passiv pengepolitikk). Økt offentlig sektor; privat etterspørsel pavirkes i liten grad.

Hva er likt: BNP-effekten er antatt lik. Sysselsettingen og inflasjonen er da omtrent like. Handelsbalansen pavirkes ogsa, men gjennom ulike kanaler.

Hva er forskjellig: Pengepolitikk gir større kronesvekkelse og større økning i privat konsum. Finanspolitikk gir økt offentlig sektor. Investeringene synker mer ved finanspolitikk (renta er uendret, men det er ingenting som stimulerer dem direkte). Sensorveiledningen fokuserer på tilfellet der investeringene falt: pengepolitikk gir mindre fall i investeringene enn finanspolitikk fordi lavere rente motvirker noe av fallet.

Automatiske stabilisatorer

Skattefunksjonen \(T = z^T + tY\) virker som automatisk stabilisator: når BNP faller, faller skatteinnbetalingene automatisk og demper nedgangen i disponibel inntekt. Dette demper multiplikatoren (høyere \(t\) gir lavere multiplikator), men gjør ogsa økonomien mer selvreparerende uten aktive politiske vedtak. I tillegg gir ledighetstrygd automatisk økte overforinger til arbeidsledige når BNP faller.

Eksempel 1 -- Økt G med sentralbankrespons (H2023, oppgave 4)

IS skifter høyre. Vi beveger oss oppover langs RR til ny likevekt med høyere \(Y\) og høyere \(i\). Under panseret: krona styrker seg, ledigheten synker, prisene stiger. Konsum og investering er tvetydige. Handelsbalansen svekkes entydig. Sensorveiledningen sier at en god besvarelse diskuterer alle disse effektene.

Eksempel 2 -- Finans- vs. pengepolitikk (H2025, oppgave a6-a7)

Privat etterspørsel faller. Pengepolitikk: renta senkes, krona svekkes, privat konsum og nettoeksport stiger. Finanspolitikk (økt G, fast rente): offentlig kjøp stiger, rente og kurs uendret. Gitt lik virkning på Y: investeringene synker mer ved finanspolitikk fordi det ikke er noe som senker renta. Komposisjon av etterspørsel er ulik selv om Y er lik.

Studieguide: Finanspolitikk og stabiliseringspolitikk

Studieguide: Finanspolitikk og stabiliseringspolitikk