•Via IS: høyere E -> økt nettoeksport (etterspørselssjokk). Via RR: høyere KPI -> renteheving (prissjokk)
•πC=αqi+(1−α)qk+v+(1−α)(zk+k−zs) -- Importert inflasjon via v og q
Vekst med teknologi og produktivitet
•Δk~=γf(k~)−(δ+n+g)k~ -- Solow med teknologisk framgang
•γf(k~∗)=(δ+n+g)k~∗ -- Steady state med teknologi
•Produksjon per arbeider \(y = \tilde{y} \cdot A\) vokser med rate \(g\) i steady state
Vanlige feil å unngå
Solow-vekstmodellen
•Pastar at Y ikke vokser i steady state -- i steady state er k (kapital per arbeider) konstant, men K og Y vokser fortsatt med takt n
•Glemmer at høyere sparerate kan gi lavere konsum på KORT sikt selv om langsiktig konsum stiger
•Forveksler golden rule-spareraten med optimal sparerate generelt -- golden rule maksimerer konsum per arbeider i steady state, men veien dit kan være smertefull
IS-relasjonen og multiplikatoren
•Nevner bare konsum og investering som rentekanaler og glemmer valutakurskanalen via renteparitet -- alle tre må med
•Utelater importlekkasje og inflasjonsleddet fra multiplikatoren -- i ECON2310 demper disse multiplikatoren
•Forklarer ikke at IS-kurven forutsetter at produksjonen tilpasses etterspørselen -- den keynesianske antagelsen om ledig kapasitet må nevnes
Pengepolitikk og RR-relasjonen
•Glemmer at RR-kurven representerer sentralbankens atferd (rentesetting), ikke en markedslikevekt
•Skiller ikke mellom direkte renterespons på BNP-gap (d2) og indirekte via inflasjon (d1*theta*beta)
•Overser dempermekanismen m_i -- renteheving styrker kronen og demper inflasjon, så sentralbanken trenger mindre renteendring enn uten valutakurskanal
Phillipskurven og inflasjonsdynamikk
•Sier at høyere BNP gir høyere inflasjon uten å forklare mekanismen via arbeidsmarkedet
•Glemmer at beta påvirker multiplikatoren gjennom a3*beta/Y^n -- dette er en sentral kobling i ECON2310
•Forveksler prisvekst på norske varer (pi) med KPI-inflasjon -- Phillipskurven gir pi, KPI inkluderer ogsa importpriser
Valutakurs og renteparitet
•Blander fortegnet: høyere norsk rente gir STERKERE krone (lavere E), ikke svakere
•Glemmer å forklare mekanismen bak rentepariteten -- kapitalstromme og arbitrasje, ikke bare en formel
•Overser at kronesvekkelse påvirker bade etterspørselsside (nettoeksport) og prissiden (importpriser) -- begge kanalene må nevnes
Åpen økonomi -- IS-RR-PK-samspillet
•Tegner ikke diagram når oppgaven ber om det -- sensor forventer IS-RR-diagram med gammel (A) og ny (B) likevekt
•Diskuterer bare Y og i uten å ga inn på effektene under panseret
•Glemmer at helningen på IS og RR begge avhenger av beta -- høy beta gjør begge brattere
Finanspolitikk og stabiliseringspolitikk
•Rapporterer bare første multiplikatoreffekt uten sentralbankens renterespons -- i ECON2310 er renta ALLTID endogen med mindre oppgaven sier at den holdes fast
•Glemmer å diskutere effektene under panseret
•Konkluderer bastant om konsum og investering uten å erkjenne at effektene er tvetydige
Lønnsforhandlinger og konkurranseevne (Hovedkursmodellen)
•Forveksler prisvekst på norske varer (pi) med KPI-inflasjon (pi^C) -- KPI inkluderer ogsa importerte varer
•Glemmer å forklare HVORFOR konkurranseutsatt sektor setter lønnsnormen
•Utelater den strukturelle inflasjonen fra produktivitetsforskjeller mellom sektorene (Baumols cost disease)
Spareparadokset og Keynesiansk makro
•Tror at økt ønsket sparing faktisk forer til økt sparing -- faktisk sparing er uendret fordi investeringene ikke endrer seg
•Glemmer å forklare HVORFOR S = I i likevekt -- følger av nasjonalregnskapsidentiteten Y = C + I
•Overser at pengepolitikk demper spareparadokset i den fullstendige modellen
Norsk økonomi og eksogene sjokk
•Glemmer at utenlandsk renteheving virker bade på IS (kronesvekkelse øker nettoeksport) og RR (importinflasjon gir renterespons)
•Behandler oljepriser som direkte del av Fastlands-BNP -- oljesektoren er utenfor modellen men påvirker gjennom valutakurs og finanspolitikkens ramme
•Overser at effekten på norsk BNP av eksogene sjokk er usikker og avhenger av parameterne i modellen -- unnga bastante konklusjoner
Vekst med teknologi og produktivitet
•Glemmer å inkludere g i nedbrytningsstrålen -- uten g undervurderes strålen og steady state overestimeres
•Tror at høyere sparerate gir høyere vekstrate -- i Solow gir høyere sparerate bare et nivåskift, ikke høyere permanent vekstrate
•Overforenkler KI-spørsmålet til bare erstatning eller bare komplement -- effekten avhenger av hvilken type KI
Eksamenstips
Solow-vekstmodellen
•Solow dominerer de utsatte eksamenene (gar igjen ar etter ar) og er ogsa hovedmodell på H2018, H2020 og H2021 -- lag alltid figuren med sparekurve og nedbrytningsstrale og marker steady state tydelig
•Forklar alltid antagelsene bak modellen for du bruker den -- sensor forventer at du vet at f(k) er konkav og at modellen måles per arbeider
•De vanskeligste delspørsmålene legger seg alltid til slutt (golden rule, fattigdomsfelle, produktivitetsvekst) -- de skiller de beste; sikre først en solid figur og steady state-analyse på grunnspørsmålene
IS-relasjonen og multiplikatoren
•Start ALLTID med å forklare hva IS-kurven representerer for du bruker den -- sensor forventer forklaring av relasjonene, ikke bare gjentaking av formler
•Når oppgaven spor om effekten av et sjokk, vis hele mekanismekjeden: sjokk -> Z^D endres -> Y endres -> sekundæreffekter på konsum, investering, valutakurs og nettoeksport
Pengepolitikk og RR-relasjonen
•Når oppgaven spor hvordan relasjon 2 følger av mal for pengepolitikken (som H2025 oppgave a5), vis utledningen fra renteregelen via Phillipskurven til RR
•Vis alltid samspillet: IS bestemmer etterspørsel gitt renta, RR bestemmer renta gitt BNP -- de løses simultant i likevekt
Phillipskurven og inflasjonsdynamikk
•Oppgave 5 i H2023 (effekten av stor beta) er klassisk differensieringsoppgave -- forstå denne mekanismen til bunns
•Vis alltid at Y^n er det opprettholdbare nivået der inflasjon er stabil, ikke maksimalt produksjonsnivå
Valutakurs og renteparitet
•Valutakurs er det temaet som gar mest igjen (2023, 2024, 2025) -- forstå rentepariteten og dens konsekvenser til bunns
•Presiser alltid om du snakker om KPI-inflasjon eller prisvekst på norske varer -- sensor belønner denne presiseringen eksplisitt
Åpen økonomi -- IS-RR-PK-samspillet
•Bruk alltid bokstaver (A for gammel, B for ny likevekt) og piler som viser skift-retningen
•Når oppgaven spor 'Hva skjer i økonomien?', er det et signal om å diskutere effektene under panseret -- valutakurs, ledighet, priser, konsum, investering og handelsbalanse
Finanspolitikk og stabiliseringspolitikk
•Tegn alltid IS-RR-diagram når oppgaven ber om virkning av et sjokk -- vis gammel og ny likevekt med piler
•Når oppgaven sammenligner pengepolitikk og finanspolitikk, fokuser på forskjellene i sammensetning av etterspørsel, ikke bare på totalnivået
Lønnsforhandlinger og konkurranseevne (Hovedkursmodellen)
•Når begge relasjonssett er oppgitt (som H2024), bor du bruke bade IS-RR-PK og hovedkursmodellen for en komplett analyse
•Ov på å utlede KPI-inflasjonsformelen og reallønnsveksten fra grunnrelasjonene -- dette er et standardkrav
Spareparadokset og Keynesiansk makro
•Spareparadokset kom på H2025 (oppgave b, 25 %) -- en eksamensklassiker du BOR kunne utlede matematisk og forklare intuitivt
•Vis den matematiske utledningen kort, legg mest vekt på intuisjonen: økt spareonsket reduserer etterspørsel og inntekt, faktisk sparing forblir uendret
Norsk økonomi og eksogene sjokk
•ECON2310-eksamen er alltid forankret i en aktuell norsk situasjon -- koblingen mellom sitat/scenario og modellen er det viktigste å demonstrere
•Når du analyserer et sjokk, identifiser bade IS-komponent (etterspørselsside) og RR-komponent (prisside) -- de fleste reelle sjokk påvirker begge
Vekst med teknologi og produktivitet
•KI og lønnseffekter var nytt på H2025 -- forvent lignende aktuelle temaer i oppgave b
•Forståelsen av at permanent vekst per arbeider KREVER teknologisk framgang er kjernen -- høyere sparerate er ikke nok