Studieguide

IS-kurven i ECON2310

IS-kurven beskriver ettersporselsiden i okonomien. Den uttrykker en likevekt der investering er lik sparing, og der produksjonen tilpasses ettersporselelen. I ECON2310 brukes en utvidet versjon tilpasset en apen okonomi med flytende valutakurs:

$$Y = mZ^D + ma_2(E^e + \kappa i^F) - ma_3 Z^\pi - m(c_2 + b_2 + a_2\kappa)i$$

Her er $Y$ BNP for Fastlands-Norge, $i$ er sentralbankrenten, og $m$ er multiplikatoren:

$$m = \frac{1}{1 - c_1(1-t) - b_1 + a_1 + a_3\beta/Y^n}$$

Samleleddet $Z^D$ fanger opp eksogene ettersporselskomponenter: $$Z^D = z^c - c_1 z^T + z^I + G + z^{NX} + (c_2 + b_2)\pi^e - a_3(1 - \beta)$$

Hva driver ettersporselelen?

Ettersporselelen rettet mot fastlandet bestar av fire hoveddeler:

• Konsumettersporsell: Avhenger positivt av disponibel inntekt og negativt av realrenten. Parameteren $c_1$ er marginal konsumtilboyelighet -- den viser hvor stor andel av en ekstra krone i disponibel inntekt som gar til konsum. $c_2$ maler hvor folsomt konsumet er for endringer i realrenten. Nar realrenten stiger, blir det mer attraktivt a spare fremfor a konsumere, sa konsumet synker.
• Investeringsettersporsell: Oker med BNP gjennom akseleratoreffekten ($b_1$) -- bedrifter investerer mer nar de forventer okt salg. Synker med realrenten ($b_2$) fordi kapitalkostnaden oker. Bade boliger, maskiner og utstyr pavirkes av renteniva et.
• Offentlig bruk (G): Eksogent satt av myndighetene gjennom statsbudsjettet. Omfatter offentlig konsum og offentlige investeringer i infrastruktur, forsvar, helse og utdanning.
• Nettoeksport: Avhenger av valutakursen -- svakere krone gjor norske varer relativt billigere for utlendinger (okt eksport) og utenlandske varer dyrere for nordmenn (redusert import). Parameteren $a_2$ maler eksportens og importens felsomhet for valutakursen. Nettoeksporten pavirkes ogsa av BNP-nivaet: hoyere innenlandsk BNP oker importen via $a_1$.

Rentens virkning gjennom tre kanaler

Et sentralt poeng pa ECON2310-eksamener er at renten virker gjennom tre separate kanaler. Nar renten stiger:

1. Konsumkanalen ($c_2$): Hoyere rente gjor sparing mer attraktivt. Husholdningene reduserer konsumet og oker sparingen. Boliginvesteringer dempes ogsa fordi bokostnader oker.
2. Investeringskanalen ($b_2$): Hoyere kapitalkostnad gjor faerre investeringsprosjekter lonnsomme. Bedriftene reduserer investeringene.
3. Valutakurskanalen ($a_2\kappa$): Hoyere norsk rente styrker kronen gjennom rentepariteten. Sterkere krone gjor norske varer dyrere relativt til utenlandske, noe som reduserer nettoeksporten.

Den samlede renteeffekten er $m(c_2 + b_2 + a_2\kappa)$. Nasjonalbudsjettet for 2024 diskuterte at renteokningene hadde mindre innstrammende virkning enn ventet -- dette kan skyldes at $c_2$ midlertidig var lavere fordi husholdninger trakk pa oppsparte midler.

Multiplikatoren og dens dempere

Multiplikatoren $m$ fanger opp ringvirkningene i okonomien. Nar ettersporselelen oker med en krone, stiger inntektene, noe som oker konsumet og investeringene ytterligere. Men multiplikatoren dempes av flere faktorer: skattesatsen $t$ (automatisk stabilisator -- nar inntektene oker, oker ogsa skatten, sa disponibel inntekt oker mindre), importlekkasje $a_1$ (noe av ettersporselsokningen rettes mot utenlandske varer), og $a_3\beta/Y^n$ som fanger opp at hoyere BNP gir okt inflasjon som svekker norsk konkurranseevne. Det siste leddet er nytt i ECON2310 sammenlignet med ECON1310.