Lump-sum-overføringer vs. kommoditetsskatter

Et sentralt resultat fra generell likevektsteori er at lump-sum-overføringer (pauschaloverfføringer uavhengig av atferd) er mer effektive enn kommoditetsskatter (skatter avhengig av konsum av et bestemt gode) for å oppnå en ønsket fordeling. Årsaken er at kommoditetsskatter forvrenger relative priser og dermed konsumentens tilpasningsbetingelse, noe som fører til et effektivitetstap.

Prissubsidie vs. inntektskompensasjon

Når prisen på et gode øker, kan myndighetene kompensere konsumentene på to måter:

Prissubsidie: Reduserer prisen tilbake til opprinnelig nivå. Konsumenten tilpasser seg nøyaktig som før. Nytten er uendret, men den relative prisdistorsjonen opprettholdes.
Inntektskompensasjon: Gir konsumenten tilstrekkelig ekstra inntekt til å ha råd til den opprinnelige varekurven til de nye prisene. Den kompenserte budsjettlinjen har ny helning (nye relative priser) men går gjennom det opprinnelige tilpasningspunktet. Siden linjen skjærer indifferenskurven der, finnes det tilgjengelige varekurver som gir strengt høyere nytte.

Konklusjon: Inntektskompensasjon gir konsumenten høyere nytte enn prissubsidie til samme kostnad for myndighetene.

Walras' lov

Walras' lov sier at verdien av overkonsumet summerer til null ved alle prisnivåer (ikke bare i likevekt). Formelt: hvis alle budsjettbetingelser holder med likhet, vil summen av markedenes overskuddsetterspørsel veid med priser alltid være null:

$$\sum_i p_i \cdot ED_i = 0$$

der $ED_i = D_i - S_i$ er overskuddsetterspørselen i marked $i$. Implikasjon: dersom $n-1$ markeder klarerer, klarerer det $n$-te markedet automatisk.

Omfordeling og andre velferdsteorem

Andre velferdsteorem sier at enhver Pareto-effektiv allokering kan oppnås via markedet etter passende omfordeling av initialbeholdninger. I Edgeworth-boksen: ved å endre initialbeholdningspunktet langs kontraktkurven kan vi flytte mellom Pareto-effektive allokeringer. Omfordeling er ikke en Pareto-forbedring (én part taper), men begge påfølgende markedslikevekter er Pareto-effektive.

Eksempel – Inntektskompensasjon er bedre enn prissubsidie

Prisen på gode 2 øker fra 2 til 3 kr. Konsumenten etterspurte 3 enheter av gode 2 ved $p_2 = 2$. Myndighetene kan subsidiere med 1 kr/enhet (koster 3 kr) eller gi 3 kr i inntektsøkning.

Prissubsidie: Pris settes tilbake til 2. Konsumenten velger nøyaktig samme varekurv – nytte uendret.

Inntektskompensasjon: Inntekt øker med 3 kr. Ny budsjettlinje går gjennom opprinnelig varekurv med helning $-p_1/3$ (brattere).

Den nye budsjettlinjen skjærer den opprinnelige indifferenskurven – det finnes bedre valg tilgjengelig.

Konsumenten får høyere nytte med inntektskompensasjon enn med prissubsidie.

Studieguide: Velferd, omfordeling og eksternaliteter

Studieguide: Velferd, omfordeling og eksternaliteter