Utgangspunktet: tosektorsdiagrammet med verdensmarkedspriser

Handelsoppgavene (V2019, V2021, utsatt 2023, utsatt 2026) bruker det samme diagrammet som Harris–Todaro, men nå med relative priser gitt utenfra. Bredden på figuren er hele arbeidsstyrken. \(MPL_A\) måles fra venstre mot høyre, \(MPL_M\) fra høyre mot venstre, og begge er avtakende i egen sektors sysselsetting.

Med fleksible lønner og full sysselsetting fordeles arbeidskraften slik at verdien av grenseproduktet er lik i de to sektorene:

\[ P_A\cdot MPL_A = P_M\cdot MPL_M . \]

Det er praktisk å måle alt i jordbruksvarer, altså sette \(P_A=1\) og \(P_M=p\). Da tegner du \(MPL_A\) og \(p\cdot MPL_M\) i samme figur, og skjæringspunktet gir både sysselsettingsfordelingen og lønnen. Hele analysen av en handelsreform er analysen av hva som skjer med \(p\). Merk at lønnen du leser av, er lønnen målt i jordbruksvarer — det er ikke det samme som arbeidernes velferd, og den forskjellen er nøkkelen i vinner–taper-spørsmålene.

Når industrivarer blir relativt billige

Åpner landet for import av industrivarer som verdensmarkedet leverer billig, faller \(p\) (utsatt 2026, utsatt 2023). Kurven \(p\cdot MPL_M\) skifter nedover og blir flatere, og skjæringspunktet flytter seg mot høyre i figuren:

Arbeidskraft flytter inn i jordbruket, og industrisysselsettingen faller.
Lønnen målt i jordbruksvarer faller, fordi \(MPL_A\) er avtakende og flere nå arbeider på landet.
Lønnen målt i industrivarer stiger, fordi industrivarene ble billigere med mer enn lønnsnedgangen.
Jordeiernes leieinntekt stiger, siden mer arbeidskraft arbeider på jorda deres til lavere lønn.
Industrieiernes overskudd faller, siden både produksjonen og prisen deres faller.

Speilbildet gjelder for en handelsreform som hever den relative prisen på jordbruksvarer (V2019): da stiger \(P_A/P_M\), arbeidskraften trekkes også nå inn i jordbruket, og reallønnen målt i jordbruksvarer faller. Retningen på flyttingen er altså den samme i begge tilfellene — det er den relative prisen på jordbruk mot industri som styrer, ikke hvilken pris som beveget seg.

Vinnere og tapere — svaret ligger i arealene

Sensorveiledningene (V2019, utsatt 2023) forventer at fordelingen leses av som arealer i diagrammet. Arealet under \(MPL_A\)-kurven, opp til jordbrukets sysselsetting, er jordbrukets produksjon; rektangelet under lønnslinjen er lønnsutbetalingene, og trekanten over lønnslinjen er jordeiernes leie. Tilsvarende på industrisiden. Da får du tre robuste konklusjoner og én betinget:

Jordeierne opp. Den faste faktoren i sektoren som ekspanderer, tar gevinsten.
Industrieierne ned. Den faste faktoren i sektoren som krymper, tar tapet.
Landet samlet opp. Gevinsten er en trekant mellom de to kurvene, mellom gammel og ny sysselsettingsfordeling: hver arbeider som flyttes, går fra en anvendelse med lav verdi til en med høy verdi, og verdiforskjellen krymper til null i den nye likevekten.
Arbeiderne: avhenger av hva man måler i. Lønnen faller målt i den ene varen og stiger målt i den andre. Derfor kan spørsmålet ikke besvares uten konsummønsteret (utsatt 2023): en arbeider som bruker en stor del av budsjettet på varen som ble billigere, vinner, mens en som bruker det meste på varen som ble dyrere, taper.

Eksempel 1 — reformen regnet ut i tall

La arbeidsstyrken være 10, og la \(MPL_A=10-L_A\) og \(MPL_M=10-L_M\) med \(L_M=10-L_A\). Mål alt i jordbruksvarer, så \(P_A=1\) og \(P_M=p\). Likevekt krever \(10-L_A=p\,(10-L_M)=p\,L_A\), altså \(L_A=\frac{10}{1+p}\).

Før handel, \(p=1\): \(L_A=5\), \(L_M=5\) og lønnen er \(w=10-5=5\) jordbruksvarer.

Etter åpning, industrivarer blir billigere, \(p=\tfrac{2}{3}\): \(L_A=\frac{10}{5/3}=6\), \(L_M=4\) og \(w=10-6=4\) jordbruksvarer. Målt i industrivarer er lønnen \(4/(2/3)=6\), altså opp fra 5.

Jordeierne: leien er trekanten over lønnslinjen, \(\tfrac12 L_A(10-w)\), altså \(\tfrac12\cdot 5\cdot 5=12{,}5\) før og \(\tfrac12\cdot 6\cdot 6=18\) etter — opp 44 %.

Industrieierne: overskuddet målt i industrivarer er \(\tfrac12\cdot 5\cdot 5=12{,}5\) før og \(\tfrac12\cdot 4\cdot 4=8\) etter. Målt i jordbruksvarer er 8 industrivarer verdt \(8\cdot\tfrac23=5{,}33\) — ned uansett måleenhet.

Landet: til de nye prisene er nasjonalinntekten med den gamle fordelingen \(37{,}5+\tfrac23\cdot 37{,}5=62{,}5\), og med den nye \(42+\tfrac23\cdot 32=63{,}33\). Gevinsten er \(0{,}83\).

Kontroll: gevinsttrekanten har bredde 1 (én arbeider flyttes) og høyde \(5-\tfrac23\cdot 5=1{,}67\), altså areal \(\tfrac12\cdot 1\cdot 1{,}67=0{,}83\). Det stemmer med differansen over.

Hvorfor arbeidernes utfall avhenger av konsummønsteret

Å si at «reallønnen er tvetydig» er ikke nok. Du må vise hvor vippepunktet ligger, ved å prise forbrukskurven med både gamle og nye priser.

Eksempel 2 — vippepunktet og fattigdomsgrensen

Bruk tallene fra eksempel 1: lønnen faller fra 5 til 4 jordbruksvarer, og \(p\) faller fra 1 til \(\tfrac23\). La en andel \(\alpha\) av budsjettet gå til jordbruksvarer og \(1-\alpha\) til industrivarer. Prisindeksen er 1 før reformen og \(\alpha+\tfrac23(1-\alpha)\) etter.

Arbeideren kommer likt ut når \(\frac{4}{\alpha+\frac23(1-\alpha)}=5\), altså \(4=5\left(\tfrac23+\tfrac{\alpha}{3}\right)\), som gir \(\alpha=0{,}4\).

Med \(\alpha=0{,}5\) blir prisindeksen \(0{,}5+\tfrac23\cdot 0{,}5=0{,}833\) og kjøpekraften \(4/0{,}833=4{,}8\) — ned fra 5. Med \(\alpha=0{,}2\) blir indeksen \(0{,}2+\tfrac23\cdot 0{,}8=0{,}733\) og kjøpekraften \(4/0{,}733=5{,}45\) — opp fra 5.

Konklusjon: arbeiderne vinner hvis mindre enn 40 % av budsjettet går til jordbruksvarer, og taper ellers. Kontroll ved \(\alpha=0{,}4\): indeksen blir \(0{,}4+\tfrac23\cdot 0{,}6=0{,}8\) og kjøpekraften \(4/0{,}8=5\), altså akkurat uendret.

Med en fattigdomsgrense på 4,9 var arbeiderne med \(\alpha=0{,}5\) over grensen før reformen og er under den etter, samtidig som jordeierne går fra 12,5 til 18 og landet samlet vinner 0,83. Frihandel kan altså øke fattigdommen i et land som blir rikere.

Frihandel kan både øke og redusere fattigdom

V2021 spurte direkte om dette, og strukturen sensor belønner er tredelt. Fattigdommen faller når de fattige arbeider i sektoren som vokser, eller når de bruker en stor del av inntekten på det som ble billigere — det siste er ofte importert mat og enkle forbruksvarer, og det er en kanal studenter glemmer. Fattigdommen stiger når de fattige er sysselsatt i sektoren som krymper, når lønnen faller målt i det de faktisk kjøper, eller når omstillingen tar tid og de mister inntekten i mellomtiden. Fordi fattigdomsmålet er en terskel, kan små inntektsendringer hos dem som ligger tett rundt grensen flytte mange over eller under, mens store gevinster hos dem som ligger langt over ikke synes i tallet i det hele tatt. Nettoeffekten er dermed et empirisk spørsmål om hvem de fattige er: hva de produserer, og hva de kjøper.

Politikk for at alle skal vinne

Siden landet samlet vinner en trekant, finnes det i prinsippet nok til å kompensere taperne (V2021). Virkemidlene som forventes drøftet, er omfordeling gjennom skatt på jordeiernes gevinst, direkte kompensasjon og sosiale sikkerhetsnett for dem som taper i omstillingen, gradvis liberalisering slik at tilpasningen skjer over tid framfor som et sjokk, og komplementære investeringer i utdanning, veier og markedstilgang slik at fattige produsenter faktisk kan nå det markedet som åpnes. Skriv eksplisitt at kompensasjonen krever et statsapparat som kan skattlegge og utbetale — og at det er nettopp den kapasiteten som ofte mangler.

Komparativt fortrinn — kort

I den eldre eksamensserien (2005, 2010, 2012, 2013) inngår Ricardo-modellen og komparativt fortrinn (comparative advantage): et land tjener på å spesialisere seg i den varen der det har lavest alternativkostnad, selv om det er mindre produktivt i alt. Det forklarer hvorfor de relative prisene endrer seg ved åpning, og hvorfor samlet inntekt stiger. I dagens sett er dette bakgrunn: nevn det i en setning eller to, og bruk resten av tiden på diagrammet og fordelingen.

Studieguide: Handel og utvikling