Hvorfor innføres proteksjonisme?

Selv om handelsteori viser at frihandel er bedre for et land samlet sett, velger mange land likevel å innføre handelshindringer. Forklaringen finnes i politisk økonomi: fordelingsvirkningene av handel skaper vinnere og tapere, og taperne organiserer seg politisk.

Teori om kollektiv handling (Mancur Olson)

Proteksjonistisk politikk vedtas fordi:

Produsenter taper mye per person ved frihandel (f.eks. tap av hele arbeidsplassen). De er få og godt organiserte, og har sterkt insentiv til å lobbye for toll.
Konsumenter taper lite per person (noen ekstra kroner per produkt). De er mange og dårlig koordinerte, og har svakt insentiv til å mobilisere mot toll.

Resultatet er at produsentinteresser dominerer den politiske prosessen, selv om konsekvensene for samfunnet samlet er negativ. Dette er kjernen i teorien om kollektiv handling: organiserte særinteresser overvinner diffuse fellesinteresser.

Andre argumenter for proteksjonisme

Matsikkerhet og nasjonal sikkerhet: Selvforsyning i strategisk viktige sektorer verdsettes utover markedspris.
Kulturlandskap og distriktshensyn: Bevaring av rurale samfunn og kulturarv.
Infant industry: Beskytte nye næringer mot etablert utenlandsk konkurranse inntil de er konkurransedyktige.
Bytteforholdsargumentet: Store land kan øke velferd ved optimal toll.

Fremstillingen av proteksjonisme som politisk fenomen

Den politiske prosessen kan modelleres som en auksjon: hvem tilbyr politikerne mest støtte? Produsenter av importkonkurrerende varer tilbyr mye, konsumenter tilbyr lite. Politikerne velger tollsatser som maksimerer politisk støtte, ikke samfunnsøkonomisk velferd.

Eksempel 1 – Kollektiv handling: toll på landbruksvarer

Norske bønder er relativt få (ca. 40 000) og taper mye per person dersom importerte matvarer utkonkurrerer dem. De er organisert gjennom Norges Bondelag og lobbyer effektivt for høy toll. Norske forbrukere er 5 millioner og taper i gjennomsnitt noen hundre kroner per år på høyere matpriser – for lite til å engasjere seg politisk. Resultatet: Norge har en av verdens høyeste tollsatser på landbruksvarer.

Eksempel 2 – Politisk økonomi og WTO-forhandlinger (2021-eksamen, oppgave 3c)

Nøkkelen til WTOs suksess er gjensidige tollreduksjoner: ved å forhandle om handelsbarrierer i pakker kan eksportnæringstilhengere mobilisere mot importkonkurransebeskyttede næringer. Eksportinteressene (som tjener på frihandel) balanserer importinteressene (som taper). Prinsippet om mest-begunstiget-nasjon (MFN) sikrer ikke-diskriminering.

Studieguide: Politisk økonomi og handelspolitikk

Studieguide: Politisk økonomi og handelspolitikk