Eksterne stordriftsfordeler

Eksterne stordriftsfordeler innebærer at gjennomsnittskostnaden faller med næringens samlede produksjon, ikke den enkelte bedriftens. Tre kilder til eksterne stordriftsfordeler:

Spesialiserte innsatsfaktorer: Når næringen er stor nok, oppstår det underleverandører som tilbyr spesialiserte tjenester og komponenter til lavere kostnad.
Relevant arbeidsmarked: En stor næring tiltrekker seg mange arbeidere med relevant kompetanse, noe som reduserer søkekostnader for både bedrifter og arbeidstakere.
Kunnskapsoverføringer (knowledge spillovers): Når mange bedrifter opererer i nærheten, spres kunnskap og innovasjon raskere.

Disse tre kildene forklarer hvorfor bedrifter i samme næring klumper seg sammen i næringsklynger (f.eks. Silicon Valley, Hollywood, Kongsberg).

Handel under eksterne stordriftsfordeler

Med eksterne stordriftsfordeler er AC-kurven fallende i næringens produksjonsvolum. Det landet som starter med størst produksjonsvolum har lavest kostnad og kan overta hele verdensmarkedet (winner-takes-all). Historiske tilfeldigheter kan bestemme hvilket land som får klyngen.

Etablert fortrinn og innlåsing

Selv om et annet land har en potensielt lavere AC-kurve (lavere kostnadskurve), kan det etablerte landet beholde sin posisjon fordi det allerede produserer i stor skala. Det nye landet trenger tilstrekkelig nasjonal etterspørsel for å komme ned på et kostnadsnivå som kan konkurrere med det etablerte landet.

Proteksjonisme og næringsklynger

Proteksjonistisk politikk kan brukes til å bygge opp en ny næringsklynge: ved å begrense import tvinger man nasjonal etterspørsel til hjemlige produsenter, slik at produksjonsvolumet øker og AC faller. Risikoen er handelskrig dersom det etablerte landet svarer med mottiltak.

Eksempel 1 – Kina vs. USA i lærbelter (2022-eksamen, oppgave 4)

Kina og USA har næringsklynger for lærbelter. Kinas AC-kurve er lavere. Ved frihandel treffer samlet etterspørsel Kinas AC-kurve på et punkt med lavere pris enn USAs. Produksjonen samles i Kina (winner-takes-all). Vietnam har potensielt enda lavere AC-kurve, men nasjonal etterspørsel er for lav til at prisen kommer under Kinas verdensmarkedspris. Vietnam kan ikke konkurrere uten proteksjonistiske tiltak.

Eksempel 2 – Norsk grønn industri vs. USA (2024-eksamen, oppgave 3c)

USA er verdens produsent av grønne industrivarer (ekstern stordriftsfordel). Norge har lavere AC-kurve (potensial), men høyere startkostnad. Med importbegrensning kan norsk etterspørsel tvinge ned norsk AC. Figur: tegn to fallende AC-kurver (Norges lavere enn USAs i potensial) og en etterspørselskurve. Vis at norsk nasjonal etterspørsel alene treffer norsk AC over USAs nåværende pris – men med tiltak kan Norge på sikt konkurrere. Nevn risiko for handelskrig.

Studieguide: Næringsklynger og eksterne stordriftsfordeler

Studieguide: Næringsklynger og eksterne stordriftsfordeler