Eksterne stordriftsfordeler

Eksterne stordriftsfordeler innebarer at gjennomsnittskostnaden faller med naeringens samlede produksjon, ikke den enkelte bedriftens. Tre kilder til eksterne stordriftsfordeler:

Spesialiserte innsatsfaktorer: Nar naeringen er stor nok, oppstar det underleverandorer som tilbyr spesialiserte tjenester og komponenter til lavere kostnad.
Relevant arbeidsmarked: En stor naering tiltrekker seg mange arbeidere med relevant kompetanse, noe som reduserer soekekostnader for bade bedrifter og arbeidstakere.
Kunnskapsoverforinger (knowledge spillovers): Nar mange bedrifter opererer i naerheten, spres kunnskap og innovasjon raskere.

Disse tre kildene forklarer hvorfor bedrifter i samme naering klumper seg sammen i naeringsklynger (f.eks. Silicon Valley, Hollywood).

Handel under eksterne stordriftsfordeler

Med eksterne stordriftsfordeler er AC-kurven fallende i naeringens produksjonsvolum. I et diagram med kvantum pa den horisontale aksen og pris/kostnad pa den vertikale:

Hvert lands AC-kurve er fallende.
Ettersporselen er en standard fallende kurve.

Likevekten oppstar der ettersportselen treffer AC-kurven. Det landet som starter med storst produksjonsvolum har lavest kostnad og overtar hele produksjonen (winner-takes-all).

Etablert fortrinn og innlasing

Et sentralt poeng er at historiske tilfeldigheter kan bestemme hvilket land som far naeringsklyngen. Selv om et annet land har en potensielt lavere AC-kurve, kan det etablerte landet beholde sin posisjon fordi det allerede produserer i stor skala. Det nye landet trenger stor nok nasjonal ettersporsell for a komme ned pa en kostnad som kan konkurrere med det etablerte landet.

Proteksjonisme og eksterne stordriftsfordeler

Proteksjonistisk handelspolitikk kan brukes for a bygge opp en ny naeringsklynge: ved a begrense import tvinger man nasjonal ettersporsell til a kjope fra innenlandske produsenter, slik at produksjonsvolumet oker og AC faller. Hvis AC faller nok, kan landet til slutt konkurrere pa verdensmarkedet. Risikoen er at dette kan utlose handelskrig.

Eksempel 1 -- Kina vs. USA i laerbelter (V2022, oppgave 4)

Kina og USA har naeringsklynger for laerbelter. Kinas AC er lavere. Ved frihandel treffer samlet ettersporsell Kinas AC-kurve lavere, og Kinas pris faller. Produksjonen samles i Kina fordi Kinas kostnad er lavest. Vietnam har lavere potensiell AC, men for lav nasjonal ettersporsell: den treffer Vietnams AC pa et punkt over Kinas pris. Vietnam kan ikke konkurrere uten proteksjonistiske tiltak.

Eksempel 2 -- Gronn industri og proteksjonisme (V2024, oppgave 3c)

USA er verdens produsent av gronne industrivarer (ekstern stordriftsfordel). Norge har lavere AC-kurve, men hoyere startkostnad. Med proteksjonisme (begrense import) kan norsk ettersporsell tvinge ned norsk AC. Hvis norsk AC faller under USAs likevektspris, kan Norge ta over. Figur: tegn to fallende AC-kurver og en ettersporsellskurve. Vis at norsk ettersporsell alene kan bringe AC ned under verdensprisen. Husk a nevne risiko for handelskrig.

Studieguide: Generell likevekt og velferd

Studieguide: Generell likevekt og velferd