ECON1410

Cheat Sheet

Formler, begreper og oppsummering

Internasjonal økonomi

eksamenssett.no

Nøkkelformler per tema

Komparative fortrinn og Ricardo-modellen

• $\text{Alternativkostnad}(X) = \frac{a_{LX}}{a_{LY}}$ – Alternativkostnad i Ricardo-modellen
• $PMK: \quad a_{LX} \cdot Q_X + a_{LY} \cdot Q_Y = L$ – Produksjonsmulighetskurven (rett linje i Ricardo)
• $\frac{P_X}{P_Y}\bigg|_{\text{autarki}} \neq \frac{P_X}{P_Y}\bigg|_{\text{verden}}$ – Relativ pris endres ved handel

Heckscher-Ohlin-modellen (faktorproporsjonsteori)

• $\text{HO-teoremet: } \frac{K}{L}\bigg|_{\text{Utopia}} > \frac{K}{L}\bigg|_{\text{Fantasia}} \Rightarrow \text{Utopia eksporterer kapitalvaren}$
• $\text{Bytteforhold} = \frac{P_{\text{eksport}}}{P_{\text{import}}}$ – Bedre bytteforhold = høyere velferd
• $\text{Faktorprisutjevning: } w_1 = w_2, \; r_1 = r_2$ – Frihandel i HO utjevner faktorpriser mellom land

Inntektsfordeling: Stolper-Samuelson-teoremet

• $\hat{r} > \hat{P}_X > 0 > \hat{w}$ – Stolper-Samuelson når prisen på kapitalvaren øker
• $\frac{K}{L}\bigg|_{\text{begge sektorer}} \downarrow \text{ når } \frac{r}{w} \uparrow$ – Bedriftene substituerer bort fra dyrere faktor
• $w \cdot a_{LX} + r \cdot a_{KX} = P_X$ – Nullprofittbetingelsen i sektor X

Inntektsfordeling på kort sikt: Ricardo-Viner-modellen (badekardiagrammet)

• $w = P_1 \cdot MPL_1 = P_2 \cdot MPL_2$ – Likevektsbetingelse i badekardiagrammet
• $\hat{P}_1 > \hat{w} > 0 = \hat{P}_2$ – Lønnsøkning ved prissjokk på kort sikt (mindre enn proporsjonalt)
• $\frac{w}{P_1} \downarrow, \quad \frac{w}{P_2} \uparrow$ – Tvetydig velferdseffekt for den mobile faktoren

Stordriftsfordeler og monopolistisk konkurranse

• $AC = c + n\frac{F}{S}$ – Gjennomsnittskostnad i monopolistisk konkurranse
• $P = c + \frac{1}{b \cdot n}$ – Priskurven: pris som funksjon av antall bedrifter
• $n^* = \sqrt{\frac{100 S}{F}}, \quad P^* = c + \sqrt{\frac{100 F}{S}}$ – Likevektsantall bedrifter og likevektspris

Heterogene bedrifter og produktivitetsgevinster (Melitz)

• $\text{Driftsresultat}_i = (P - c_i)\, q_i - F$ – Faller med marginalkostnad $c_i$; negativt for $c_i > c^*$
• $c^* : \quad (P - c^*)\, q(c^*) = F$ – Kritisk marginalkostnad (nullprofitt-grense)
• $\text{Handel} \Rightarrow P \downarrow \Rightarrow c^* \downarrow \Rightarrow \bar{\text{produktivitet}} \uparrow$ – De minst produktive presses ut

Handelspolitikk: toll og effektivitetstap

• $P_{\text{innenlands}} = P_W + t$ – Innenlandsk pris med importtoll (lite land)
• $\text{Tollinntekt} = t \times (D - S) = t \times M$ – Statens tollinntekt (M = importmengde)
• $\Delta W = \underbrace{\text{Bytteforholdsgevinst}}_{\text{(kun store land)}} - \underbrace{\text{Dødvekttap}}_{\text{overproduksjon + underkonsum}}$ – Netto velferdseffekt av toll

Eksportsubsidier og strategisk handelspolitikk

• $P_{\text{innenlands}} = P_W + s$ – Innenlandsk pris med eksportsubsidie
• $\text{Subsidiekostnad} = s \times X$ – Statens utbetaling (X = eksportmengde)
• $\Delta W_{\text{lite land}} = \Delta \Pi - \Delta CS - \text{Subsidiekostnad} < 0$ – Alltid netto tap for lite land

Politisk økonomi og handelspolitikk

• $\text{Lobbyinsentiv} \propto \frac{\text{Tap per aktør}}{\text{Organisasjonsevne}}$ – Produsenter: høyt tap per aktør, godt organisert
• $\text{Optimal toll} = \frac{1}{e^*}$ – der $e^*$ er utlandets tilbudselastisitet (kun for store land)

Arbeidsinnvandring og faktorbevegelighet

• $MPL_{\text{høylonn}} = MPL_{\text{lavlønn}}$ – Likevektsbetingelse ved fri migrasjon
• $\text{Global effektivitetsgevinst} = \int_{L_0}^{L_1} (MPL_{\text{høy}} - MPL_{\text{lav}})\, dL$ – Arealet mellom de to MPL-kurvene
• $\text{Faktorprisutjevning: } w_1 = w_2, \; r_1 = r_2$ – Via varehandel (HO) eller faktormobilitet

Vekst, bytteforhold og skjevvekst (Rybczynski)

• $\Delta K > 0 \Rightarrow \Delta Q_{\text{kapitalintensiv}} > 0,\; \Delta Q_{\text{arbeidsintensiv}} < 0$ – Rybczynskis teorem
• $\text{Eksportskjev vekst (stort land)} \Rightarrow \text{bytteforhold} \downarrow$ – Bytteforholdet forverres
• $\text{Importskjev vekst (stort land)} \Rightarrow \text{bytteforhold} \uparrow$ – Bytteforholdet forbedres

Næringsklynger og eksterne stordriftsfordeler

• $AC_i = f(Q_{\text{næring}}) \quad \text{med } f'(Q) < 0$ – Fallende AC med næringens produksjon
• $\text{Likevekt: } P = AC(Q) = D^{-1}(Q)$ – Skjæring mellom etterspørsel og AC-kurve
• $AC_{\text{etablert}}(Q_{\text{verden}}) < AC_{\text{ny}}(Q_{\text{nasjonal}})$ – Innlåsing: etablert land har lavere kostnad pga. volum

Handelsavtaler og internasjonal handelspolitisk orden

• $\text{Nash-likevekt (Toll, Toll):} \quad \text{sub-optimalt pga. fangens dilemma}$
• $\text{Nettovelferd av FTA} = \text{Handelsskaping} - \text{Handelsomledning}$

Vanlige feil å unngå

Komparative fortrinn og Ricardo-modellen

•Forveksler absolutt og komparativt fortrinn – et land kan ha absolutt fortrinn i begge varer, men har komparativt fortrinn kun i varen der alternativkostnaden er lavest relativt til det andre landet
•Tegner PMK som en kurvet kurve i Ricardo-modellen – PMK skal være en rett linje fordi det kun er én innsatsfaktor
•Viser ikke at konsumpunktet flyttes utenfor PMK ved frihandel – dette er selve beviset på handelsgevinster og må tegnes tydelig

Heckscher-Ohlin-modellen (faktorproporsjonsteori)

•Tegner PMK som rett linje i HO-modellen – PMK skal være kurvet (konkav) fordi det er to ulike innsatsfaktorer med ulik intensitet
•Glemmer å tegne PMK skjevt mot den varen landet har komparativt fortrinn i – dette viser at landet er relativt godt utstyrt med den relevante faktoren
•Forveksler hvilket land som er kapitalrikt og arbeidskraftrikt, og dermed konkluderer feil om handelsretning

Inntektsfordeling: Stolper-Samuelson-teoremet

•Tror at begge faktorinntekter øker når den relative prisen øker – kun den intensivt brukte faktoren tjener mer, den andre taper
•Glemmer at K/L faller i BEGGE sektorer – dette er en sentral del av mekanismen som sensor forventer
•Sier at 'arbeidere i oljesektoren' vinner eller taper – det er faktortilhørighet (kapital vs. arbeid), ikke sektor, som avgjør

Inntektsfordeling på kort sikt: Ricardo-Viner-modellen (badekardiagrammet)

•Tror at arbeidernes reallønn entydig øker eller faller – velferdseffekten er tvetydig fordi reallønnen øker målt i én vare og faller målt i den andre
•Glemmer å forklare hva som skjer med de sektorspesifikke faktorene – kapitaleierne i eksportsektoren tjener mer, i importsektoren tjener de mindre
•Tegner ikke badekardiagrammet riktig – begge kurver skal være fallende fra hver sin side og måle P×MPL på vertikalaksen

Stordriftsfordeler og monopolistisk konkurranse

•Glemmer at frihandel gir BEGGE gevinstene: lavere pris OG flere varianter – begge må nevnes for full poengsum
•Tror at antall bedrifter etter frihandel er summen av bedrifter i autarki – det blir FÆRRE fordi noen går konkurs pga. økt konkurranse
•Blander P-kurven (fallende) og AC-kurven (stigende) – P-kurven faller fordi flere bedrifter gir mer konkurranse, AC-kurven stiger fordi markedet deles på flere

Heterogene bedrifter og produktivitetsgevinster (Melitz)

•Tror at handel kun gir gevinst gjennom komparative fortrinn og stordriftsfordeler – glemmer den fjerde kilden: produktivitetsgevinst fra reallokering mellom heterogene bedrifter
•Sier at alle bedrifter taper på økt konkurranse – de mest produktive VINNER og ekspanderer; det er kun de minst produktive som presses ut
•Forveksler intra-industri-handel med komparative fortrinn – komparative fortrinn gir inter-industri-handel, mens heterogene bedrifter/monopolistisk konkurranse gir intra-industri-handel

Handelspolitikk: toll og effektivitetstap

•Glemmer å skille mellom lite og stort land – et lite land har ALLTID netto velferdstap av toll, mens et stort land KAN ha nettogevinst
•Tegner bare ett diagram for toll på et stort land – bruk tre paneler: hjemland, verdensmarked og utland
•Tror at optimal toll er samme som høyest mulig toll – optimal toll balanserer bytteforholdsgevinst mot effektivitetstap

Eksportsubsidier og strategisk handelspolitikk

•Blander eksportsubsidie med importtoll – for et stort land forverrer eksportsubsidie bytteforholdet, mens importtoll forbedrer det
•Glemmer at eksportsubsidie øker innenlandsk pris (ikke senker) – konsumentene hjemme betaler mer, ikke mindre
•Tror at eksportsubsidie alltid er skadelig – strategisk handelspolitikk kan gi profittskifting i oligopolmarkeder, men risikoen for handelskrig er stor

Politisk økonomi og handelspolitikk

•Glemmer å nevne at konsumenter har lavt insentiv til å organisere seg – begge sider av Olsons argument må med for full poengsum
•Tror at WTO eliminerer all toll – WTO reduserer toll gjennom forhandlinger, men kan ikke tvinge land; handel er frivillig
•Blander infant industry-argumentet (statisk, kortsiktig støtte) med strategisk handelspolitikk (profittskifting i oligopolmarkeder)

Arbeidsinnvandring og faktorbevegelighet

•Tror at arbeidsinnvandring er negativt for høylønnsland totalt – landet som helhet vinner (global effektivitetsgevinst), men fordelingen er ulik: arbeiderne taper, kapitaleierne vinner
•Glemmer å skille kort og lang sikt – kort sikt = Ricardo-Viner (badekardiagrammet), lang sikt = Rybczynski og Stolper-Samuelson
•Sier at innvandring alltid er negativt for innenlandske arbeidere – det er tvetydig på kort sikt (reallønn i vare 1 faller, i vare 2 øker)

Vekst, bytteforhold og skjevvekst (Rybczynski)

•Tror at økt faktorrikdom øker produksjonen av begge varer – Rybczynski sier at produksjonen av den ene varen FALLER
•Glemmer å drøfte bytteforholdseffekten for store land – dette er alltid en del av eksamensoppgaven
•Sier at eksportskjev vekst alltid reduserer velferd – det avhenger av landets størrelse og om bytteforholdsforverringen overstiger PMK-gevinsten

Næringsklynger og eksterne stordriftsfordeler

•Forveksler interne og eksterne stordriftsfordeler – interne: AC faller med BEDRIFTENS produksjon, eksterne: AC faller med NÆRINGENS produksjon
•Glemmer å nevne alle tre kildene til eksterne stordriftsfordeler – sensor gir poeng for hver kilde (spesialiserte innsatsfaktorer, arbeidsmarked, knowledge spillovers)
•Påstår at landet med lavest potensial-AC alltid vinner – det avhenger av nasjonal etterspørsel og om landet kan komme ned på konkurransedyktig kostnadsnivå

Handelsavtaler og internasjonal handelspolitisk orden

•Tror at WTO er en overnasjonalt myndighet som kan tvinge land – WTO kan tillate mottiltak, men håndhevingen er frivillig
•Glemmer at bilaterale frihandelsavtaler ikke nødvendigvis øker velferd – handelsomledning kan overstige handelsskaping
•Forklarer ikke fangens dilemma-strukturen – nøkkelen er at toll er dominerende strategi for hvert land individuelt, men kollektivt irrasjonelt

Eksamenstips

Komparative fortrinn og Ricardo-modellen

•Handelsgevinster kommer på ALLE eksamener (2018–2025) – lær opp både komparative fortrinn og stordriftsfordeler som to separate kilder
•Når du tegner Ricardo-figuren: marker autarkipunkt PÅ PMK, deretter nytt konsumpunkt UTENFOR PMK langs KMK med helning lik verdensmarkedsprisen
•Eksamen forventer at du kan beregne alternativkostnader numerisk og avgjøre hvem som eksporterer hva

Heckscher-Ohlin-modellen (faktorproporsjonsteori)

•HO-figuren er den aller viktigste figuren på eksamen – øv på å tegne PMK (kurvet og skjev), KMK og indifferenskurver for BEGGE land
•Eksamen spør alltid: hvem eksporterer hva? Bruk HO-teoremet og sjekk faktorintensitet mot faktorrikdom
•Marker tydelig: autarkipunkt (på PMK), produksjonspunkt ved frihandel (på PMK), konsumpunkt ved frihandel (utenfor PMK på KMK)

Inntektsfordeling: Stolper-Samuelson-teoremet

•Stolper-Samuelson kommer på nesten alle eksamener – lær figuren med tre akser og øv på å forklare mekanismene muntlig steg for steg
•Konkluder alltid tydelig: 'Den intensive faktoren får økt realinntekt, den andre får redusert realinntekt, uavhengig av sektor'
•Skil tydelig fra Ricardo-Viner: Stolper-Samuelson = lang sikt (begge faktorer mobile), Ricardo-Viner = kort sikt (én faktor spesifikk)

Inntektsfordeling på kort sikt: Ricardo-Viner-modellen (badekardiagrammet)

•Badekardiagrammet er en av de viktigste figurene – det brukes i oppgaver om frihandel (prisendring) og arbeidsinnvandring (utvidelse av aksen)
•Eksamensoppgaver spør nesten alltid om BÅDE kort og lang sikt – kort sikt = Ricardo-Viner (tvetydig for mobil faktor), lang sikt = Stolper-Samuelson (entydig for alle factorer)

Stordriftsfordeler og monopolistisk konkurranse

•Monopolistisk konkurranse er typisk én av tre hovedoppgaver – øv på å tegne P- og AC-kurver for to ulike markedsstørrelser
•Fra 2018 til 2025 har eksamen brukt PP/CC-kurver eller P/AC-kurver med eksakte ligninger – øv på å sette P = AC og løse for n* og P* algebraisk

Heterogene bedrifter og produktivitetsgevinster (Melitz)

•Heterogene bedrifter er den fjerde kilden til handelsgevinster – nevn den sammen med komparative fortrinn, interne og eksterne stordriftsfordeler når oppgaven spør om 'alle kildene'
•Når oppgaven nevner at eksportører er mer produktive enn snittet, eller ber om en modell med 'heterogene bedrifter', skal du tegne de to figurene: ulik MC/pris/driftsresultat, og driftsresultat som funksjon av marginalkostnad
•Poengordet sensor ser etter: de minst produktive presses ut, de mest produktive ekspanderer, gjennomsnittsproduktiviteten i næringen øker

Handelspolitikk: toll og effektivitetstap

•Toll/handelspolitikk-oppgaven kommer HVERT år – lær opp begge tilfellene (lite og stort land) med figurer
•For lite land: alltid netto tap. For stort land: drøft bytteforholdsgevinst vs. effektivitetstap. Konkluder på begge sider
•Eksamensoppgaven ber ofte om å 'sammenligne med frihandel og autarki' – ranger alltid: frihandel ≥ toll > autarki (lite land)

Eksportsubsidier og strategisk handelspolitikk

•Eksportsubsidie brukes som kontrast til importtoll – eksamen ber deg sammenligne de to. Husk: begge gir høyere innenlandsk pris, men subsidie er dyrere for staten
•Nevn alltid infant industry-argumentet og teori om kollektiv handling som argumenter for proteksjonisme – dette gir poeng på kortsvarsdelen

Politisk økonomi og handelspolitikk

•Eksamensoppgaver ber om 'to eller tre argumenter for proteksjonisme' – hav alltid kollektiv handling + minst ett til (matsikkerhet, infant industry, bytteforhold)
•Politisk økonomi er mest relevant som kortsvarsdel – skriv presist og nevn nøkkelbegrepene: 'organiserte særinteresser', 'diffuse fellesinteresser', 'kollektiv handling'

Arbeidsinnvandring og faktorbevegelighet

•Migrasjon krever internasjonalt badekardiagram – øv på å vise hvem som vinner og taper med piler og skraverte arealer
•Drøftingsoppgaver om innvandring krever nyansert svar – aldri bare 'negativt' eller 'positivt', men avhenger av sektor, faktortype og tidsperspektiv
•Koble alltid innvandring til de andre modellene: kortsikte: Ricardo-Viner, langsiktig: Stolper-Samuelson + Rybczynski

Vekst, bytteforhold og skjevvekst (Rybczynski)

•Rybczynski kombineres alltid med bytteforholdsanalyse – vis BEGGE effektene: PMK-skiftet og bytteforholdsendringen
•Husk: lite land = bytteforholdet er uendret, stor vekst gir økt velferd. Stort land = drøft bytteforholdseffekten
•Tegn HO-figuren med gammel og ny PMK, vis dreiing av KMK og plasser nye konsumpunkt

Næringsklynger og eksterne stordriftsfordeler

•Eksterne stordriftsfordeler er en gjenganger på eksamen – lær de tre kildene utenat og øv på å tegne figuren med fallende AC-kurver
•Oppgaver om proteksjonisme under eksterne stordriftsfordeler krever drøfting av BEGGE: muligheten for å ta over produksjonen OG risikoen for handelskrig

Handelsavtaler og internasjonal handelspolitisk orden

•WTO og handelspolitisk orden brukes oftest i kortsvarsdeler – skriv presist om MFN, tvisteløsning og fangens dilemma-strukturen
•Hvis oppgaven spør om 'hva er nøkkelen til WTOs suksess' – svar: gjensidige tollreduksjoner i pakker som mobiliserer eksportnæringer mot importbeskyttende næringer

ECON1410

Cheat Sheet

Formler, begreper og oppsummering

Internasjonal økonomi

eksamenssett.no

Nøkkelformler per tema

Komparative fortrinn og Ricardo-modellen

• $\text{Alternativkostnad}(X) = \frac{a_{LX}}{a_{LY}}$ – Alternativkostnad i Ricardo-modellen
• $PMK: \quad a_{LX} \cdot Q_X + a_{LY} \cdot Q_Y = L$ – Produksjonsmulighetskurven (rett linje i Ricardo)
• $\frac{P_X}{P_Y}\bigg|_{\text{autarki}} \neq \frac{P_X}{P_Y}\bigg|_{\text{verden}}$ – Relativ pris endres ved handel

Heckscher-Ohlin-modellen (faktorproporsjonsteori)

• $\text{HO-teoremet: } \frac{K}{L}\bigg|_{\text{Utopia}} > \frac{K}{L}\bigg|_{\text{Fantasia}} \Rightarrow \text{Utopia eksporterer kapitalvaren}$
• $\text{Bytteforhold} = \frac{P_{\text{eksport}}}{P_{\text{import}}}$ – Bedre bytteforhold = høyere velferd
• $\text{Faktorprisutjevning: } w_1 = w_2, \; r_1 = r_2$ – Frihandel i HO utjevner faktorpriser mellom land

Inntektsfordeling: Stolper-Samuelson-teoremet

• $\hat{r} > \hat{P}_X > 0 > \hat{w}$ – Stolper-Samuelson når prisen på kapitalvaren øker
• $\frac{K}{L}\bigg|_{\text{begge sektorer}} \downarrow \text{ når } \frac{r}{w} \uparrow$ – Bedriftene substituerer bort fra dyrere faktor
• $w \cdot a_{LX} + r \cdot a_{KX} = P_X$ – Nullprofittbetingelsen i sektor X

Inntektsfordeling på kort sikt: Ricardo-Viner-modellen (badekardiagrammet)

• $w = P_1 \cdot MPL_1 = P_2 \cdot MPL_2$ – Likevektsbetingelse i badekardiagrammet
• $\hat{P}_1 > \hat{w} > 0 = \hat{P}_2$ – Lønnsøkning ved prissjokk på kort sikt (mindre enn proporsjonalt)
• $\frac{w}{P_1} \downarrow, \quad \frac{w}{P_2} \uparrow$ – Tvetydig velferdseffekt for den mobile faktoren

Stordriftsfordeler og monopolistisk konkurranse

• $AC = c + n\frac{F}{S}$ – Gjennomsnittskostnad i monopolistisk konkurranse
• $P = c + \frac{1}{b \cdot n}$ – Priskurven: pris som funksjon av antall bedrifter
• $n^* = \sqrt{\frac{100 S}{F}}, \quad P^* = c + \sqrt{\frac{100 F}{S}}$ – Likevektsantall bedrifter og likevektspris

Heterogene bedrifter og produktivitetsgevinster (Melitz)

• $\text{Driftsresultat}_i = (P - c_i)\, q_i - F$ – Faller med marginalkostnad $c_i$; negativt for $c_i > c^*$
• $c^* : \quad (P - c^*)\, q(c^*) = F$ – Kritisk marginalkostnad (nullprofitt-grense)
• $\text{Handel} \Rightarrow P \downarrow \Rightarrow c^* \downarrow \Rightarrow \bar{\text{produktivitet}} \uparrow$ – De minst produktive presses ut

Handelspolitikk: toll og effektivitetstap

• $P_{\text{innenlands}} = P_W + t$ – Innenlandsk pris med importtoll (lite land)
• $\text{Tollinntekt} = t \times (D - S) = t \times M$ – Statens tollinntekt (M = importmengde)
• $\Delta W = \underbrace{\text{Bytteforholdsgevinst}}_{\text{(kun store land)}} - \underbrace{\text{Dødvekttap}}_{\text{overproduksjon + underkonsum}}$ – Netto velferdseffekt av toll

Eksportsubsidier og strategisk handelspolitikk

• $P_{\text{innenlands}} = P_W + s$ – Innenlandsk pris med eksportsubsidie
• $\text{Subsidiekostnad} = s \times X$ – Statens utbetaling (X = eksportmengde)
• $\Delta W_{\text{lite land}} = \Delta \Pi - \Delta CS - \text{Subsidiekostnad} < 0$ – Alltid netto tap for lite land

Politisk økonomi og handelspolitikk

• $\text{Lobbyinsentiv} \propto \frac{\text{Tap per aktør}}{\text{Organisasjonsevne}}$ – Produsenter: høyt tap per aktør, godt organisert
• $\text{Optimal toll} = \frac{1}{e^*}$ – der $e^*$ er utlandets tilbudselastisitet (kun for store land)

Arbeidsinnvandring og faktorbevegelighet

• $MPL_{\text{høylonn}} = MPL_{\text{lavlønn}}$ – Likevektsbetingelse ved fri migrasjon
• $\text{Global effektivitetsgevinst} = \int_{L_0}^{L_1} (MPL_{\text{høy}} - MPL_{\text{lav}})\, dL$ – Arealet mellom de to MPL-kurvene
• $\text{Faktorprisutjevning: } w_1 = w_2, \; r_1 = r_2$ – Via varehandel (HO) eller faktormobilitet

Vekst, bytteforhold og skjevvekst (Rybczynski)

• $\Delta K > 0 \Rightarrow \Delta Q_{\text{kapitalintensiv}} > 0,\; \Delta Q_{\text{arbeidsintensiv}} < 0$ – Rybczynskis teorem
• $\text{Eksportskjev vekst (stort land)} \Rightarrow \text{bytteforhold} \downarrow$ – Bytteforholdet forverres
• $\text{Importskjev vekst (stort land)} \Rightarrow \text{bytteforhold} \uparrow$ – Bytteforholdet forbedres

Næringsklynger og eksterne stordriftsfordeler

• $AC_i = f(Q_{\text{næring}}) \quad \text{med } f'(Q) < 0$ – Fallende AC med næringens produksjon
• $\text{Likevekt: } P = AC(Q) = D^{-1}(Q)$ – Skjæring mellom etterspørsel og AC-kurve
• $AC_{\text{etablert}}(Q_{\text{verden}}) < AC_{\text{ny}}(Q_{\text{nasjonal}})$ – Innlåsing: etablert land har lavere kostnad pga. volum

Handelsavtaler og internasjonal handelspolitisk orden

• $\text{Nash-likevekt (Toll, Toll):} \quad \text{sub-optimalt pga. fangens dilemma}$
• $\text{Nettovelferd av FTA} = \text{Handelsskaping} - \text{Handelsomledning}$

Vanlige feil å unngå

Komparative fortrinn og Ricardo-modellen

•Forveksler absolutt og komparativt fortrinn – et land kan ha absolutt fortrinn i begge varer, men har komparativt fortrinn kun i varen der alternativkostnaden er lavest relativt til det andre landet
•Tegner PMK som en kurvet kurve i Ricardo-modellen – PMK skal være en rett linje fordi det kun er én innsatsfaktor
•Viser ikke at konsumpunktet flyttes utenfor PMK ved frihandel – dette er selve beviset på handelsgevinster og må tegnes tydelig

Heckscher-Ohlin-modellen (faktorproporsjonsteori)

•Tegner PMK som rett linje i HO-modellen – PMK skal være kurvet (konkav) fordi det er to ulike innsatsfaktorer med ulik intensitet
•Glemmer å tegne PMK skjevt mot den varen landet har komparativt fortrinn i – dette viser at landet er relativt godt utstyrt med den relevante faktoren
•Forveksler hvilket land som er kapitalrikt og arbeidskraftrikt, og dermed konkluderer feil om handelsretning

Inntektsfordeling: Stolper-Samuelson-teoremet

•Tror at begge faktorinntekter øker når den relative prisen øker – kun den intensivt brukte faktoren tjener mer, den andre taper
•Glemmer at K/L faller i BEGGE sektorer – dette er en sentral del av mekanismen som sensor forventer
•Sier at 'arbeidere i oljesektoren' vinner eller taper – det er faktortilhørighet (kapital vs. arbeid), ikke sektor, som avgjør

Inntektsfordeling på kort sikt: Ricardo-Viner-modellen (badekardiagrammet)

•Tror at arbeidernes reallønn entydig øker eller faller – velferdseffekten er tvetydig fordi reallønnen øker målt i én vare og faller målt i den andre
•Glemmer å forklare hva som skjer med de sektorspesifikke faktorene – kapitaleierne i eksportsektoren tjener mer, i importsektoren tjener de mindre
•Tegner ikke badekardiagrammet riktig – begge kurver skal være fallende fra hver sin side og måle P×MPL på vertikalaksen

Stordriftsfordeler og monopolistisk konkurranse

•Glemmer at frihandel gir BEGGE gevinstene: lavere pris OG flere varianter – begge må nevnes for full poengsum
•Tror at antall bedrifter etter frihandel er summen av bedrifter i autarki – det blir FÆRRE fordi noen går konkurs pga. økt konkurranse
•Blander P-kurven (fallende) og AC-kurven (stigende) – P-kurven faller fordi flere bedrifter gir mer konkurranse, AC-kurven stiger fordi markedet deles på flere

Heterogene bedrifter og produktivitetsgevinster (Melitz)

•Tror at handel kun gir gevinst gjennom komparative fortrinn og stordriftsfordeler – glemmer den fjerde kilden: produktivitetsgevinst fra reallokering mellom heterogene bedrifter
•Sier at alle bedrifter taper på økt konkurranse – de mest produktive VINNER og ekspanderer; det er kun de minst produktive som presses ut
•Forveksler intra-industri-handel med komparative fortrinn – komparative fortrinn gir inter-industri-handel, mens heterogene bedrifter/monopolistisk konkurranse gir intra-industri-handel

Handelspolitikk: toll og effektivitetstap

•Glemmer å skille mellom lite og stort land – et lite land har ALLTID netto velferdstap av toll, mens et stort land KAN ha nettogevinst
•Tegner bare ett diagram for toll på et stort land – bruk tre paneler: hjemland, verdensmarked og utland
•Tror at optimal toll er samme som høyest mulig toll – optimal toll balanserer bytteforholdsgevinst mot effektivitetstap

Eksportsubsidier og strategisk handelspolitikk

•Blander eksportsubsidie med importtoll – for et stort land forverrer eksportsubsidie bytteforholdet, mens importtoll forbedrer det
•Glemmer at eksportsubsidie øker innenlandsk pris (ikke senker) – konsumentene hjemme betaler mer, ikke mindre
•Tror at eksportsubsidie alltid er skadelig – strategisk handelspolitikk kan gi profittskifting i oligopolmarkeder, men risikoen for handelskrig er stor

Politisk økonomi og handelspolitikk

•Glemmer å nevne at konsumenter har lavt insentiv til å organisere seg – begge sider av Olsons argument må med for full poengsum
•Tror at WTO eliminerer all toll – WTO reduserer toll gjennom forhandlinger, men kan ikke tvinge land; handel er frivillig
•Blander infant industry-argumentet (statisk, kortsiktig støtte) med strategisk handelspolitikk (profittskifting i oligopolmarkeder)

Arbeidsinnvandring og faktorbevegelighet

•Tror at arbeidsinnvandring er negativt for høylønnsland totalt – landet som helhet vinner (global effektivitetsgevinst), men fordelingen er ulik: arbeiderne taper, kapitaleierne vinner
•Glemmer å skille kort og lang sikt – kort sikt = Ricardo-Viner (badekardiagrammet), lang sikt = Rybczynski og Stolper-Samuelson
•Sier at innvandring alltid er negativt for innenlandske arbeidere – det er tvetydig på kort sikt (reallønn i vare 1 faller, i vare 2 øker)

Vekst, bytteforhold og skjevvekst (Rybczynski)

•Tror at økt faktorrikdom øker produksjonen av begge varer – Rybczynski sier at produksjonen av den ene varen FALLER
•Glemmer å drøfte bytteforholdseffekten for store land – dette er alltid en del av eksamensoppgaven
•Sier at eksportskjev vekst alltid reduserer velferd – det avhenger av landets størrelse og om bytteforholdsforverringen overstiger PMK-gevinsten

Næringsklynger og eksterne stordriftsfordeler

•Forveksler interne og eksterne stordriftsfordeler – interne: AC faller med BEDRIFTENS produksjon, eksterne: AC faller med NÆRINGENS produksjon
•Glemmer å nevne alle tre kildene til eksterne stordriftsfordeler – sensor gir poeng for hver kilde (spesialiserte innsatsfaktorer, arbeidsmarked, knowledge spillovers)
•Påstår at landet med lavest potensial-AC alltid vinner – det avhenger av nasjonal etterspørsel og om landet kan komme ned på konkurransedyktig kostnadsnivå

Handelsavtaler og internasjonal handelspolitisk orden

•Tror at WTO er en overnasjonalt myndighet som kan tvinge land – WTO kan tillate mottiltak, men håndhevingen er frivillig
•Glemmer at bilaterale frihandelsavtaler ikke nødvendigvis øker velferd – handelsomledning kan overstige handelsskaping
•Forklarer ikke fangens dilemma-strukturen – nøkkelen er at toll er dominerende strategi for hvert land individuelt, men kollektivt irrasjonelt

Eksamenstips

Komparative fortrinn og Ricardo-modellen

•Handelsgevinster kommer på ALLE eksamener (2018–2025) – lær opp både komparative fortrinn og stordriftsfordeler som to separate kilder
•Når du tegner Ricardo-figuren: marker autarkipunkt PÅ PMK, deretter nytt konsumpunkt UTENFOR PMK langs KMK med helning lik verdensmarkedsprisen
•Eksamen forventer at du kan beregne alternativkostnader numerisk og avgjøre hvem som eksporterer hva

Heckscher-Ohlin-modellen (faktorproporsjonsteori)

•HO-figuren er den aller viktigste figuren på eksamen – øv på å tegne PMK (kurvet og skjev), KMK og indifferenskurver for BEGGE land
•Eksamen spør alltid: hvem eksporterer hva? Bruk HO-teoremet og sjekk faktorintensitet mot faktorrikdom
•Marker tydelig: autarkipunkt (på PMK), produksjonspunkt ved frihandel (på PMK), konsumpunkt ved frihandel (utenfor PMK på KMK)

Inntektsfordeling: Stolper-Samuelson-teoremet

•Stolper-Samuelson kommer på nesten alle eksamener – lær figuren med tre akser og øv på å forklare mekanismene muntlig steg for steg
•Konkluder alltid tydelig: 'Den intensive faktoren får økt realinntekt, den andre får redusert realinntekt, uavhengig av sektor'
•Skil tydelig fra Ricardo-Viner: Stolper-Samuelson = lang sikt (begge faktorer mobile), Ricardo-Viner = kort sikt (én faktor spesifikk)

Inntektsfordeling på kort sikt: Ricardo-Viner-modellen (badekardiagrammet)

•Badekardiagrammet er en av de viktigste figurene – det brukes i oppgaver om frihandel (prisendring) og arbeidsinnvandring (utvidelse av aksen)
•Eksamensoppgaver spør nesten alltid om BÅDE kort og lang sikt – kort sikt = Ricardo-Viner (tvetydig for mobil faktor), lang sikt = Stolper-Samuelson (entydig for alle factorer)

Stordriftsfordeler og monopolistisk konkurranse

•Monopolistisk konkurranse er typisk én av tre hovedoppgaver – øv på å tegne P- og AC-kurver for to ulike markedsstørrelser
•Fra 2018 til 2025 har eksamen brukt PP/CC-kurver eller P/AC-kurver med eksakte ligninger – øv på å sette P = AC og løse for n* og P* algebraisk

Heterogene bedrifter og produktivitetsgevinster (Melitz)

•Heterogene bedrifter er den fjerde kilden til handelsgevinster – nevn den sammen med komparative fortrinn, interne og eksterne stordriftsfordeler når oppgaven spør om 'alle kildene'
•Når oppgaven nevner at eksportører er mer produktive enn snittet, eller ber om en modell med 'heterogene bedrifter', skal du tegne de to figurene: ulik MC/pris/driftsresultat, og driftsresultat som funksjon av marginalkostnad
•Poengordet sensor ser etter: de minst produktive presses ut, de mest produktive ekspanderer, gjennomsnittsproduktiviteten i næringen øker

Handelspolitikk: toll og effektivitetstap

•Toll/handelspolitikk-oppgaven kommer HVERT år – lær opp begge tilfellene (lite og stort land) med figurer
•For lite land: alltid netto tap. For stort land: drøft bytteforholdsgevinst vs. effektivitetstap. Konkluder på begge sider
•Eksamensoppgaven ber ofte om å 'sammenligne med frihandel og autarki' – ranger alltid: frihandel ≥ toll > autarki (lite land)

Eksportsubsidier og strategisk handelspolitikk

•Eksportsubsidie brukes som kontrast til importtoll – eksamen ber deg sammenligne de to. Husk: begge gir høyere innenlandsk pris, men subsidie er dyrere for staten
•Nevn alltid infant industry-argumentet og teori om kollektiv handling som argumenter for proteksjonisme – dette gir poeng på kortsvarsdelen

Politisk økonomi og handelspolitikk

•Eksamensoppgaver ber om 'to eller tre argumenter for proteksjonisme' – hav alltid kollektiv handling + minst ett til (matsikkerhet, infant industry, bytteforhold)
•Politisk økonomi er mest relevant som kortsvarsdel – skriv presist og nevn nøkkelbegrepene: 'organiserte særinteresser', 'diffuse fellesinteresser', 'kollektiv handling'

Arbeidsinnvandring og faktorbevegelighet

•Migrasjon krever internasjonalt badekardiagram – øv på å vise hvem som vinner og taper med piler og skraverte arealer
•Drøftingsoppgaver om innvandring krever nyansert svar – aldri bare 'negativt' eller 'positivt', men avhenger av sektor, faktortype og tidsperspektiv
•Koble alltid innvandring til de andre modellene: kortsikte: Ricardo-Viner, langsiktig: Stolper-Samuelson + Rybczynski

Vekst, bytteforhold og skjevvekst (Rybczynski)

•Rybczynski kombineres alltid med bytteforholdsanalyse – vis BEGGE effektene: PMK-skiftet og bytteforholdsendringen
•Husk: lite land = bytteforholdet er uendret, stor vekst gir økt velferd. Stort land = drøft bytteforholdseffekten
•Tegn HO-figuren med gammel og ny PMK, vis dreiing av KMK og plasser nye konsumpunkt

Næringsklynger og eksterne stordriftsfordeler

•Eksterne stordriftsfordeler er en gjenganger på eksamen – lær de tre kildene utenat og øv på å tegne figuren med fallende AC-kurver
•Oppgaver om proteksjonisme under eksterne stordriftsfordeler krever drøfting av BEGGE: muligheten for å ta over produksjonen OG risikoen for handelskrig

Handelsavtaler og internasjonal handelspolitisk orden

•WTO og handelspolitisk orden brukes oftest i kortsvarsdeler – skriv presist om MFN, tvisteløsning og fangens dilemma-strukturen
•Hvis oppgaven spør om 'hva er nøkkelen til WTOs suksess' – svar: gjensidige tollreduksjoner i pakker som mobiliserer eksportnæringer mot importbeskyttende næringer