ECON1410

Cheat Sheet

Formler, begreper og oppsummering

Internasjonal økonomi

eksamenssett.no

Nøkkelformler per tema

Komparative fortrinn og Ricardo-modellen

• $\text{Alternativkostnad}(X) = \frac{a_{LX}}{a_{LY}}$ – Alternativkostnad i Ricardo-modellen
• $PMK: \quad a_{LX} \cdot Q_X + a_{LY} \cdot Q_Y = L$ – Produksjonsmulighetskurven (rett linje i Ricardo)
• $\frac{P_X}{P_Y}\bigg|_{\text{autarki}} \neq \frac{P_X}{P_Y}\bigg|_{\text{verden}}$ – Relativ pris endres ved handel

Heckscher-Ohlin-modellen (faktorproporsjonsteori)

• $\text{HO-teoremet: } \frac{K}{L}\bigg|_{\text{Utopia}} > \frac{K}{L}\bigg|_{\text{Fantasia}} \Rightarrow \text{Utopia eksporterer kapitalvaren}$
• $\text{Bytteforhold} = \frac{P_{\text{eksport}}}{P_{\text{import}}}$ – Bedre bytteforhold = høyere velferd
• $\text{Faktorprisutjevning: } w_1 = w_2, \; r_1 = r_2$ – Frihandel i HO utjevner faktorpriser mellom land

Inntektsfordeling: Stolper-Samuelson-teoremet

• $\hat{r} > \hat{P}_X > 0 > \hat{w}$ – Stolper-Samuelson når prisen på kapitalvaren øker
• $\frac{K}{L}\bigg|_{\text{begge sektorer}} \downarrow \text{ når } \frac{r}{w} \uparrow$ – Bedriftene substituerer bort fra dyrere faktor
• $w \cdot a_{LX} + r \cdot a_{KX} = P_X$ – Nullprofittbetingelsen i sektor X

Inntektsfordeling på kort sikt: Ricardo-Viner-modellen (badekardiagrammet)

• $w = P_1 \cdot MPL_1 = P_2 \cdot MPL_2$ – Likevektsbetingelse i badekardiagrammet
• $\hat{P}_1 > \hat{w} > 0 = \hat{P}_2$ – Lønnsøkning ved prissjokk på kort sikt (mindre enn proporsjonalt)
• $\frac{w}{P_1} \downarrow, \quad \frac{w}{P_2} \uparrow$ – Tvetydig velferdseffekt for den mobile faktoren

Stordriftsfordeler og monopolistisk konkurranse

• $AC = c + n\frac{F}{S}$ – Gjennomsnittskostnad i monopolistisk konkurranse
• $P = c + \frac{1}{b \cdot n}$ – Priskurven: pris som funksjon av antall bedrifter
• $n^* = \sqrt{\frac{100 S}{F}}, \quad P^* = c + \sqrt{\frac{100 F}{S}}$ – Likevektsantall bedrifter og likevektspris

Handelspolitikk: toll og effektivitetstap

• $P_{\text{innenlands}} = P_W + t$ – Innenlandsk pris med importtoll (lite land)
• $\text{Tollinntekt} = t \times (D - S) = t \times M$ – Statens tollinntekt (M = importmengde)
• $\Delta W = \underbrace{\text{Bytteforholdsgevinst}}_{\text{(kun store land)}} - \underbrace{\text{Dødvekttap}}_{\text{overproduksjon + underkonsum}}$ – Netto velferdseffekt av toll

Eksportsubsidier og strategisk handelspolitikk

• $P_{\text{innenlands}} = P_W + s$ – Innenlandsk pris med eksportsubsidie
• $\text{Subsidiekostnad} = s \times X$ – Statens utbetaling (X = eksportmengde)
• $\Delta W_{\text{lite land}} = \Delta \Pi - \Delta CS - \text{Subsidiekostnad} < 0$ – Alltid netto tap for lite land

Politisk økonomi og handelspolitikk

• $\text{Lobbyinsentiv} \propto \frac{\text{Tap per aktør}}{\text{Organisasjonsevne}}$ – Produsenter: høyt tap per aktør, godt organisert
• $\text{Optimal toll} = \frac{1}{e^*}$ – der $e^*$ er utlandets tilbudselastisitet (kun for store land)

Arbeidsinnvandring og faktorbevegelighet

• $MPL_{\text{høylonn}} = MPL_{\text{lavlonn}}$ – Likevektsbetingelse ved fri migrasjon
• $\text{Global effektivitetsgevinst} = \int_{L_0}^{L_1} (MPL_{\text{høy}} - MPL_{\text{lav}})\, dL$ – Arealet mellom de to MPL-kurvene
• $\text{Faktorprisutjevning: } w_1 = w_2, \; r_1 = r_2$ – Via varehandel (HO) eller faktormobilitet

Vekst, bytteforhold og skjevvekst (Rybczynski)

• $\Delta K > 0 \Rightarrow \Delta Q_{\text{kapitalintensiv}} > 0,\; \Delta Q_{\text{arbeidsintensiv}} < 0$ – Rybczynskis teorem
• $\text{Eksportskjev vekst (stort land)} \Rightarrow \text{bytteforhold} \downarrow$ – Bytteforholdet forverres
• $\text{Importskjev vekst (stort land)} \Rightarrow \text{bytteforhold} \uparrow$ – Bytteforholdet forbedres

Næringsklynger og eksterne stordriftsfordeler

• $AC_i = f(Q_{\text{næring}}) \quad \text{med } f'(Q) < 0$ – Fallende AC med næringens produksjon
• $\text{Likevekt: } P = AC(Q) = D^{-1}(Q)$ – Skjæring mellom etterspørsel og AC-kurve
• $AC_{\text{etablert}}(Q_{\text{verden}}) < AC_{\text{ny}}(Q_{\text{nasjonal}})$ – Innlåsing: etablert land har lavere kostnad pga. volum

Handelsavtaler og internasjonal handelspolitisk orden

• $\text{Nash-likevekt (Toll, Toll):} \quad \text{sub-optimalt pga. fangens dilemma}$
• $\text{Nettovelferd av FTA} = \text{Handelsskaping} - \text{Handelsomledning}$

Vanlige feil å unngå

Komparative fortrinn og Ricardo-modellen

•Forveksler absolutt og komparativt fortrinn – et land kan ha absolutt fortrinn i begge varer, men har komparativt fortrinn kun i varen der alternativkostnaden er lavest relativt til det andre landet
•Tegner PMK som en kurvet kurve i Ricardo-modellen – PMK skal være en rett linje fordi det kun er én innsatsfaktor
•Viser ikke at konsumpunktet flyttes utenfor PMK ved frihandel – dette er selve beviset på handelsgevinster og må tegnes tydelig

Heckscher-Ohlin-modellen (faktorproporsjonsteori)

•Tegner PMK som rett linje i HO-modellen – PMK skal være kurvet (konkav) fordi det er to ulike innsatsfaktorer med ulik intensitet
•Glemmer å tegne PMK skjevt mot den varen landet har komparativt fortrinn i – dette viser at landet er relativt godt utstyrt med den relevante faktoren
•Forveksler hvilket land som er kapitalrikt og arbeidskraftrikt, og dermed konkluderer feil om handelsretning

Inntektsfordeling: Stolper-Samuelson-teoremet

•Tror at begge faktorinntekter øker når den relative prisen øker – kun den intensivt brukte faktoren tjener mer, den andre taper
•Glemmer at K/L faller i BEGGE sektorer – dette er en sentral del av mekanismen som sensor forventer
•Sier at 'arbeidere i oljesektoren' vinner eller taper – det er faktortilhørighet (kapital vs. arbeid), ikke sektor, som avgjør

Inntektsfordeling på kort sikt: Ricardo-Viner-modellen (badekardiagrammet)

•Tror at arbeidernes reallønn entydig øker eller faller – velferdseffekten er tvetydig fordi reallønnen øker målt i én vare og faller målt i den andre
•Glemmer å forklare hva som skjer med de sektorspesifikke faktorene – kapitaleierne i eksportsektoren tjener mer, i importsektoren tjener de mindre
•Tegner ikke badekardiagrammet riktig – begge kurver skal være fallende fra hver sin side og måle P×MPL på vertikalaksen

Stordriftsfordeler og monopolistisk konkurranse

•Glemmer at frihandel gir BEGGE gevinstene: lavere pris OG flere varianter – begge må nevnes for full poengsum
•Tror at antall bedrifter etter frihandel er summen av bedrifter i autarki – det blir FÆRRE fordi noen går konkurs pga. økt konkurranse
•Blander P-kurven (fallende) og AC-kurven (stigende) – P-kurven faller fordi flere bedrifter gir mer konkurranse, AC-kurven stiger fordi markedet deles på flere

Handelspolitikk: toll og effektivitetstap

•Glemmer å skille mellom lite og stort land – et lite land har ALLTID netto velferdstap av toll, mens et stort land KAN ha nettogevinst
•Tegner bare ett diagram for toll på et stort land – bruk tre paneler: hjemland, verdensmarked og utland
•Tror at optimal toll er samme som høyest mulig toll – optimal toll balanserer bytteforholdsgevinst mot effektivitetstap

Eksportsubsidier og strategisk handelspolitikk

•Blander eksportsubsidie med importtoll – for et stort land forverrer eksportsubsidie bytteforholdet, mens importtoll forbedrer det
•Glemmer at eksportsubsidie øker innenlandsk pris (ikke senker) – konsumentene hjemme betaler mer, ikke mindre
•Tror at eksportsubsidie alltid er skadelig – strategisk handelspolitikk kan gi profittskifting i oligopolmarkeder, men risikoen for handelskrig er stor

Politisk økonomi og handelspolitikk

•Glemmer å nevne at konsumenter har lavt insentiv til å organisere seg – begge sider av Olsons argument må med for full poengsum
•Tror at WTO eliminerer all toll – WTO reduserer toll gjennom forhandlinger, men kan ikke tvinge land; handel er frivillig
•Blander infant industry-argumentet (statisk, kortsiktig støtte) med strategisk handelspolitikk (profittskifting i oligopolmarkeder)

Arbeidsinnvandring og faktorbevegelighet

•Tror at arbeidsinnvandring er negativt for høylønnsland totalt – landet som helhet vinner (global effektivitetsgevinst), men fordelingen er ulik: arbeiderne taper, kapitaleierne vinner
•Glemmer å skille kort og lang sikt – kort sikt = Ricardo-Viner (badekardiagrammet), lang sikt = Rybczynski og Stolper-Samuelson
•Sier at innvandring alltid er negativt for innenlandske arbeidere – det er tvetydig på kort sikt (reallønn i vare 1 faller, i vare 2 øker)

Vekst, bytteforhold og skjevvekst (Rybczynski)

•Tror at økt faktorrikdom øker produksjonen av begge varer – Rybczynski sier at produksjonen av den ene varen FALLER
•Glemmer å drøfte bytteforholdseffekten for store land – dette er alltid en del av eksamensoppgaven
•Sier at eksportskjev vekst alltid reduserer velferd – det avhenger av landets størrelse og om bytteforholdsforverringen overstiger PMK-gevinsten

Næringsklynger og eksterne stordriftsfordeler

•Forveksler interne og eksterne stordriftsfordeler – interne: AC faller med BEDRIFTENS produksjon, eksterne: AC faller med NÆRINGENS produksjon
•Glemmer å nevne alle tre kildene til eksterne stordriftsfordeler – sensor gir poeng for hver kilde (spesialiserte innsatsfaktorer, arbeidsmarked, knowledge spillovers)
•Påstår at landet med lavest potensial-AC alltid vinner – det avhenger av nasjonal etterspørsel og om landet kan komme ned på konkurransedyktig kostnadsnivå

Handelsavtaler og internasjonal handelspolitisk orden

•Tror at WTO er en overnasjonalt myndighet som kan tvinge land – WTO kan tillate mottiltak, men håndhevingen er frivillig
•Glemmer at bilaterale frihandelsavtaler ikke nødvendigvis øker velferd – handelsomledning kan overstige handelsskaping
•Forklarer ikke fangens dilemma-strukturen – nøkkelen er at toll er dominerende strategi for hvert land individuelt, men kollektivt irrasjonelt

Eksamenstips

Komparative fortrinn og Ricardo-modellen

•Handelsgevinster kommer på ALLE eksamener (2018–2025) – lær opp både komparative fortrinn og stordriftsfordeler som to separate kilder
•Når du tegner Ricardo-figuren: marker autarkipunkt PÅ PMK, deretter nytt konsumpunkt UTENFOR PMK langs KMK med helning lik verdensmarkedsprisen
•Eksamen forventer at du kan beregne alternativkostnader numerisk og avgjøre hvem som eksporterer hva

Heckscher-Ohlin-modellen (faktorproporsjonsteori)

•HO-figuren er den aller viktigste figuren på eksamen – øv på å tegne PMK (kurvet og skjev), KMK og indifferenskurver for BEGGE land
•Eksamen spør alltid: hvem eksporterer hva? Bruk HO-teoremet og sjekk faktorintensitet mot faktorrikdom
•Marker tydelig: autarkipunkt (på PMK), produksjonspunkt ved frihandel (på PMK), konsumpunkt ved frihandel (utenfor PMK på KMK)

Inntektsfordeling: Stolper-Samuelson-teoremet

•Stolper-Samuelson kommer på nesten alle eksamener – lær figuren med tre akser og øv på å forklare mekanismene muntlig steg for steg
•Konkluder alltid tydelig: 'Den intensive faktoren får økt realinntekt, den andre får redusert realinntekt, uavhengig av sektor'
•Skil tydelig fra Ricardo-Viner: Stolper-Samuelson = lang sikt (begge faktorer mobile), Ricardo-Viner = kort sikt (én faktor spesifikk)

Inntektsfordeling på kort sikt: Ricardo-Viner-modellen (badekardiagrammet)

•Badekardiagrammet er en av de viktigste figurene – det brukes i oppgaver om frihandel (prisendring) og arbeidsinnvandring (utvidelse av aksen)
•Eksamensoppgaver spør nesten alltid om BÅDE kort og lang sikt – kort sikt = Ricardo-Viner (tvetydig for mobil faktor), lang sikt = Stolper-Samuelson (entydig for alle factorer)

Stordriftsfordeler og monopolistisk konkurranse

•Monopolistisk konkurranse er typisk én av tre hovedoppgaver – øv på å tegne P- og AC-kurver for to ulike markedsstørrelser
•Fra 2018 til 2025 har eksamen brukt PP/CC-kurver eller P/AC-kurver med eksakte ligninger – øv på å sette P = AC og løse for n* og P* algebraisk

Handelspolitikk: toll og effektivitetstap

•Toll/handelspolitikk-oppgaven kommer HVERT år – lær opp begge tilfellene (lite og stort land) med figurer
•For lite land: alltid netto tap. For stort land: drøft bytteforholdsgevinst vs. effektivitetstap. Konkluder på begge sider
•Eksamensoppgaven ber ofte om å 'sammenligne med frihandel og autarki' – ranger alltid: frihandel ≥ toll > autarki (lite land)

Eksportsubsidier og strategisk handelspolitikk

•Eksportsubsidie brukes som kontrast til importtoll – eksamen ber deg sammenligne de to. Husk: begge gir høyere innenlandsk pris, men subsidie er dyrere for staten
•Nevn alltid infant industry-argumentet og teori om kollektiv handling som argumenter for proteksjonisme – dette gir poeng på kortsvarsdelen

Politisk økonomi og handelspolitikk

•Eksamensoppgaver ber om 'to eller tre argumenter for proteksjonisme' – hav alltid kollektiv handling + minst ett til (matsikkerhet, infant industry, bytteforhold)
•Politisk økonomi er mest relevant som kortsvarsdel – skriv presist og nevn nøkkelbegrepene: 'organiserte særinteresser', 'diffuse fellesinteresser', 'kollektiv handling'

Arbeidsinnvandring og faktorbevegelighet

•Migrasjon krever internasjonalt badekardiagram – øv på å vise hvem som vinner og taper med piler og skraverte arealer
•Drøftingsoppgaver om innvandring krever nyansert svar – aldri bare 'negativt' eller 'positivt', men avhenger av sektor, faktortype og tidsperspektiv
•Koble alltid innvandring til de andre modellene: kortsikte: Ricardo-Viner, langsiktig: Stolper-Samuelson + Rybczynski

Vekst, bytteforhold og skjevvekst (Rybczynski)

•Rybczynski kombineres alltid med bytteforholdsanalyse – vis BEGGE effektene: PMK-skiftet og bytteforholdsendringen
•Husk: lite land = bytteforholdet er uendret, stor vekst gir økt velferd. Stort land = drøft bytteforholdseffekten
•Tegn HO-figuren med gammel og ny PMK, vis dreiing av KMK og plasser nye konsumpunkt

Næringsklynger og eksterne stordriftsfordeler

•Eksterne stordriftsfordeler er en gjenganger på eksamen – lær de tre kildene utenat og øv på å tegne figuren med fallende AC-kurver
•Oppgaver om proteksjonisme under eksterne stordriftsfordeler krever drøfting av BEGGE: muligheten for å ta over produksjonen OG risikoen for handelskrig

Handelsavtaler og internasjonal handelspolitisk orden

•WTO og handelspolitisk orden brukes oftest i kortsvarsdeler – skriv presist om MFN, tvisteløsning og fangens dilemma-strukturen
•Hvis oppgaven spør om 'hva er nøkkelen til WTOs suksess' – svar: gjensidige tollreduksjoner i pakker som mobiliserer eksportnæringer mot importbeskyttende næringer

ECON1410

Cheat Sheet

Formler, begreper og oppsummering

Internasjonal økonomi

eksamenssett.no

Nøkkelformler per tema

Komparative fortrinn og Ricardo-modellen

• $\text{Alternativkostnad}(X) = \frac{a_{LX}}{a_{LY}}$ – Alternativkostnad i Ricardo-modellen
• $PMK: \quad a_{LX} \cdot Q_X + a_{LY} \cdot Q_Y = L$ – Produksjonsmulighetskurven (rett linje i Ricardo)
• $\frac{P_X}{P_Y}\bigg|_{\text{autarki}} \neq \frac{P_X}{P_Y}\bigg|_{\text{verden}}$ – Relativ pris endres ved handel

Heckscher-Ohlin-modellen (faktorproporsjonsteori)

• $\text{HO-teoremet: } \frac{K}{L}\bigg|_{\text{Utopia}} > \frac{K}{L}\bigg|_{\text{Fantasia}} \Rightarrow \text{Utopia eksporterer kapitalvaren}$
• $\text{Bytteforhold} = \frac{P_{\text{eksport}}}{P_{\text{import}}}$ – Bedre bytteforhold = høyere velferd
• $\text{Faktorprisutjevning: } w_1 = w_2, \; r_1 = r_2$ – Frihandel i HO utjevner faktorpriser mellom land

Inntektsfordeling: Stolper-Samuelson-teoremet

• $\hat{r} > \hat{P}_X > 0 > \hat{w}$ – Stolper-Samuelson når prisen på kapitalvaren øker
• $\frac{K}{L}\bigg|_{\text{begge sektorer}} \downarrow \text{ når } \frac{r}{w} \uparrow$ – Bedriftene substituerer bort fra dyrere faktor
• $w \cdot a_{LX} + r \cdot a_{KX} = P_X$ – Nullprofittbetingelsen i sektor X

Inntektsfordeling på kort sikt: Ricardo-Viner-modellen (badekardiagrammet)

• $w = P_1 \cdot MPL_1 = P_2 \cdot MPL_2$ – Likevektsbetingelse i badekardiagrammet
• $\hat{P}_1 > \hat{w} > 0 = \hat{P}_2$ – Lønnsøkning ved prissjokk på kort sikt (mindre enn proporsjonalt)
• $\frac{w}{P_1} \downarrow, \quad \frac{w}{P_2} \uparrow$ – Tvetydig velferdseffekt for den mobile faktoren

Stordriftsfordeler og monopolistisk konkurranse

• $AC = c + n\frac{F}{S}$ – Gjennomsnittskostnad i monopolistisk konkurranse
• $P = c + \frac{1}{b \cdot n}$ – Priskurven: pris som funksjon av antall bedrifter
• $n^* = \sqrt{\frac{100 S}{F}}, \quad P^* = c + \sqrt{\frac{100 F}{S}}$ – Likevektsantall bedrifter og likevektspris

Handelspolitikk: toll og effektivitetstap

• $P_{\text{innenlands}} = P_W + t$ – Innenlandsk pris med importtoll (lite land)
• $\text{Tollinntekt} = t \times (D - S) = t \times M$ – Statens tollinntekt (M = importmengde)
• $\Delta W = \underbrace{\text{Bytteforholdsgevinst}}_{\text{(kun store land)}} - \underbrace{\text{Dødvekttap}}_{\text{overproduksjon + underkonsum}}$ – Netto velferdseffekt av toll

Eksportsubsidier og strategisk handelspolitikk

• $P_{\text{innenlands}} = P_W + s$ – Innenlandsk pris med eksportsubsidie
• $\text{Subsidiekostnad} = s \times X$ – Statens utbetaling (X = eksportmengde)
• $\Delta W_{\text{lite land}} = \Delta \Pi - \Delta CS - \text{Subsidiekostnad} < 0$ – Alltid netto tap for lite land

Politisk økonomi og handelspolitikk

• $\text{Lobbyinsentiv} \propto \frac{\text{Tap per aktør}}{\text{Organisasjonsevne}}$ – Produsenter: høyt tap per aktør, godt organisert
• $\text{Optimal toll} = \frac{1}{e^*}$ – der $e^*$ er utlandets tilbudselastisitet (kun for store land)

Arbeidsinnvandring og faktorbevegelighet

• $MPL_{\text{høylonn}} = MPL_{\text{lavlonn}}$ – Likevektsbetingelse ved fri migrasjon
• $\text{Global effektivitetsgevinst} = \int_{L_0}^{L_1} (MPL_{\text{høy}} - MPL_{\text{lav}})\, dL$ – Arealet mellom de to MPL-kurvene
• $\text{Faktorprisutjevning: } w_1 = w_2, \; r_1 = r_2$ – Via varehandel (HO) eller faktormobilitet

Vekst, bytteforhold og skjevvekst (Rybczynski)

• $\Delta K > 0 \Rightarrow \Delta Q_{\text{kapitalintensiv}} > 0,\; \Delta Q_{\text{arbeidsintensiv}} < 0$ – Rybczynskis teorem
• $\text{Eksportskjev vekst (stort land)} \Rightarrow \text{bytteforhold} \downarrow$ – Bytteforholdet forverres
• $\text{Importskjev vekst (stort land)} \Rightarrow \text{bytteforhold} \uparrow$ – Bytteforholdet forbedres

Næringsklynger og eksterne stordriftsfordeler

• $AC_i = f(Q_{\text{næring}}) \quad \text{med } f'(Q) < 0$ – Fallende AC med næringens produksjon
• $\text{Likevekt: } P = AC(Q) = D^{-1}(Q)$ – Skjæring mellom etterspørsel og AC-kurve
• $AC_{\text{etablert}}(Q_{\text{verden}}) < AC_{\text{ny}}(Q_{\text{nasjonal}})$ – Innlåsing: etablert land har lavere kostnad pga. volum

Handelsavtaler og internasjonal handelspolitisk orden

• $\text{Nash-likevekt (Toll, Toll):} \quad \text{sub-optimalt pga. fangens dilemma}$
• $\text{Nettovelferd av FTA} = \text{Handelsskaping} - \text{Handelsomledning}$

Vanlige feil å unngå

Komparative fortrinn og Ricardo-modellen

•Forveksler absolutt og komparativt fortrinn – et land kan ha absolutt fortrinn i begge varer, men har komparativt fortrinn kun i varen der alternativkostnaden er lavest relativt til det andre landet
•Tegner PMK som en kurvet kurve i Ricardo-modellen – PMK skal være en rett linje fordi det kun er én innsatsfaktor
•Viser ikke at konsumpunktet flyttes utenfor PMK ved frihandel – dette er selve beviset på handelsgevinster og må tegnes tydelig

Heckscher-Ohlin-modellen (faktorproporsjonsteori)

•Tegner PMK som rett linje i HO-modellen – PMK skal være kurvet (konkav) fordi det er to ulike innsatsfaktorer med ulik intensitet
•Glemmer å tegne PMK skjevt mot den varen landet har komparativt fortrinn i – dette viser at landet er relativt godt utstyrt med den relevante faktoren
•Forveksler hvilket land som er kapitalrikt og arbeidskraftrikt, og dermed konkluderer feil om handelsretning

Inntektsfordeling: Stolper-Samuelson-teoremet

•Tror at begge faktorinntekter øker når den relative prisen øker – kun den intensivt brukte faktoren tjener mer, den andre taper
•Glemmer at K/L faller i BEGGE sektorer – dette er en sentral del av mekanismen som sensor forventer
•Sier at 'arbeidere i oljesektoren' vinner eller taper – det er faktortilhørighet (kapital vs. arbeid), ikke sektor, som avgjør

Inntektsfordeling på kort sikt: Ricardo-Viner-modellen (badekardiagrammet)

•Tror at arbeidernes reallønn entydig øker eller faller – velferdseffekten er tvetydig fordi reallønnen øker målt i én vare og faller målt i den andre
•Glemmer å forklare hva som skjer med de sektorspesifikke faktorene – kapitaleierne i eksportsektoren tjener mer, i importsektoren tjener de mindre
•Tegner ikke badekardiagrammet riktig – begge kurver skal være fallende fra hver sin side og måle P×MPL på vertikalaksen

Stordriftsfordeler og monopolistisk konkurranse

•Glemmer at frihandel gir BEGGE gevinstene: lavere pris OG flere varianter – begge må nevnes for full poengsum
•Tror at antall bedrifter etter frihandel er summen av bedrifter i autarki – det blir FÆRRE fordi noen går konkurs pga. økt konkurranse
•Blander P-kurven (fallende) og AC-kurven (stigende) – P-kurven faller fordi flere bedrifter gir mer konkurranse, AC-kurven stiger fordi markedet deles på flere

Handelspolitikk: toll og effektivitetstap

•Glemmer å skille mellom lite og stort land – et lite land har ALLTID netto velferdstap av toll, mens et stort land KAN ha nettogevinst
•Tegner bare ett diagram for toll på et stort land – bruk tre paneler: hjemland, verdensmarked og utland
•Tror at optimal toll er samme som høyest mulig toll – optimal toll balanserer bytteforholdsgevinst mot effektivitetstap

Eksportsubsidier og strategisk handelspolitikk

•Blander eksportsubsidie med importtoll – for et stort land forverrer eksportsubsidie bytteforholdet, mens importtoll forbedrer det
•Glemmer at eksportsubsidie øker innenlandsk pris (ikke senker) – konsumentene hjemme betaler mer, ikke mindre
•Tror at eksportsubsidie alltid er skadelig – strategisk handelspolitikk kan gi profittskifting i oligopolmarkeder, men risikoen for handelskrig er stor

Politisk økonomi og handelspolitikk

•Glemmer å nevne at konsumenter har lavt insentiv til å organisere seg – begge sider av Olsons argument må med for full poengsum
•Tror at WTO eliminerer all toll – WTO reduserer toll gjennom forhandlinger, men kan ikke tvinge land; handel er frivillig
•Blander infant industry-argumentet (statisk, kortsiktig støtte) med strategisk handelspolitikk (profittskifting i oligopolmarkeder)

Arbeidsinnvandring og faktorbevegelighet

•Tror at arbeidsinnvandring er negativt for høylønnsland totalt – landet som helhet vinner (global effektivitetsgevinst), men fordelingen er ulik: arbeiderne taper, kapitaleierne vinner
•Glemmer å skille kort og lang sikt – kort sikt = Ricardo-Viner (badekardiagrammet), lang sikt = Rybczynski og Stolper-Samuelson
•Sier at innvandring alltid er negativt for innenlandske arbeidere – det er tvetydig på kort sikt (reallønn i vare 1 faller, i vare 2 øker)

Vekst, bytteforhold og skjevvekst (Rybczynski)

•Tror at økt faktorrikdom øker produksjonen av begge varer – Rybczynski sier at produksjonen av den ene varen FALLER
•Glemmer å drøfte bytteforholdseffekten for store land – dette er alltid en del av eksamensoppgaven
•Sier at eksportskjev vekst alltid reduserer velferd – det avhenger av landets størrelse og om bytteforholdsforverringen overstiger PMK-gevinsten

Næringsklynger og eksterne stordriftsfordeler

•Forveksler interne og eksterne stordriftsfordeler – interne: AC faller med BEDRIFTENS produksjon, eksterne: AC faller med NÆRINGENS produksjon
•Glemmer å nevne alle tre kildene til eksterne stordriftsfordeler – sensor gir poeng for hver kilde (spesialiserte innsatsfaktorer, arbeidsmarked, knowledge spillovers)
•Påstår at landet med lavest potensial-AC alltid vinner – det avhenger av nasjonal etterspørsel og om landet kan komme ned på konkurransedyktig kostnadsnivå

Handelsavtaler og internasjonal handelspolitisk orden

•Tror at WTO er en overnasjonalt myndighet som kan tvinge land – WTO kan tillate mottiltak, men håndhevingen er frivillig
•Glemmer at bilaterale frihandelsavtaler ikke nødvendigvis øker velferd – handelsomledning kan overstige handelsskaping
•Forklarer ikke fangens dilemma-strukturen – nøkkelen er at toll er dominerende strategi for hvert land individuelt, men kollektivt irrasjonelt

Eksamenstips

Komparative fortrinn og Ricardo-modellen

•Handelsgevinster kommer på ALLE eksamener (2018–2025) – lær opp både komparative fortrinn og stordriftsfordeler som to separate kilder
•Når du tegner Ricardo-figuren: marker autarkipunkt PÅ PMK, deretter nytt konsumpunkt UTENFOR PMK langs KMK med helning lik verdensmarkedsprisen
•Eksamen forventer at du kan beregne alternativkostnader numerisk og avgjøre hvem som eksporterer hva

Heckscher-Ohlin-modellen (faktorproporsjonsteori)

•HO-figuren er den aller viktigste figuren på eksamen – øv på å tegne PMK (kurvet og skjev), KMK og indifferenskurver for BEGGE land
•Eksamen spør alltid: hvem eksporterer hva? Bruk HO-teoremet og sjekk faktorintensitet mot faktorrikdom
•Marker tydelig: autarkipunkt (på PMK), produksjonspunkt ved frihandel (på PMK), konsumpunkt ved frihandel (utenfor PMK på KMK)

Inntektsfordeling: Stolper-Samuelson-teoremet

•Stolper-Samuelson kommer på nesten alle eksamener – lær figuren med tre akser og øv på å forklare mekanismene muntlig steg for steg
•Konkluder alltid tydelig: 'Den intensive faktoren får økt realinntekt, den andre får redusert realinntekt, uavhengig av sektor'
•Skil tydelig fra Ricardo-Viner: Stolper-Samuelson = lang sikt (begge faktorer mobile), Ricardo-Viner = kort sikt (én faktor spesifikk)

Inntektsfordeling på kort sikt: Ricardo-Viner-modellen (badekardiagrammet)

•Badekardiagrammet er en av de viktigste figurene – det brukes i oppgaver om frihandel (prisendring) og arbeidsinnvandring (utvidelse av aksen)
•Eksamensoppgaver spør nesten alltid om BÅDE kort og lang sikt – kort sikt = Ricardo-Viner (tvetydig for mobil faktor), lang sikt = Stolper-Samuelson (entydig for alle factorer)

Stordriftsfordeler og monopolistisk konkurranse

•Monopolistisk konkurranse er typisk én av tre hovedoppgaver – øv på å tegne P- og AC-kurver for to ulike markedsstørrelser
•Fra 2018 til 2025 har eksamen brukt PP/CC-kurver eller P/AC-kurver med eksakte ligninger – øv på å sette P = AC og løse for n* og P* algebraisk

Handelspolitikk: toll og effektivitetstap

•Toll/handelspolitikk-oppgaven kommer HVERT år – lær opp begge tilfellene (lite og stort land) med figurer
•For lite land: alltid netto tap. For stort land: drøft bytteforholdsgevinst vs. effektivitetstap. Konkluder på begge sider
•Eksamensoppgaven ber ofte om å 'sammenligne med frihandel og autarki' – ranger alltid: frihandel ≥ toll > autarki (lite land)

Eksportsubsidier og strategisk handelspolitikk

•Eksportsubsidie brukes som kontrast til importtoll – eksamen ber deg sammenligne de to. Husk: begge gir høyere innenlandsk pris, men subsidie er dyrere for staten
•Nevn alltid infant industry-argumentet og teori om kollektiv handling som argumenter for proteksjonisme – dette gir poeng på kortsvarsdelen

Politisk økonomi og handelspolitikk

•Eksamensoppgaver ber om 'to eller tre argumenter for proteksjonisme' – hav alltid kollektiv handling + minst ett til (matsikkerhet, infant industry, bytteforhold)
•Politisk økonomi er mest relevant som kortsvarsdel – skriv presist og nevn nøkkelbegrepene: 'organiserte særinteresser', 'diffuse fellesinteresser', 'kollektiv handling'

Arbeidsinnvandring og faktorbevegelighet

•Migrasjon krever internasjonalt badekardiagram – øv på å vise hvem som vinner og taper med piler og skraverte arealer
•Drøftingsoppgaver om innvandring krever nyansert svar – aldri bare 'negativt' eller 'positivt', men avhenger av sektor, faktortype og tidsperspektiv
•Koble alltid innvandring til de andre modellene: kortsikte: Ricardo-Viner, langsiktig: Stolper-Samuelson + Rybczynski

Vekst, bytteforhold og skjevvekst (Rybczynski)

•Rybczynski kombineres alltid med bytteforholdsanalyse – vis BEGGE effektene: PMK-skiftet og bytteforholdsendringen
•Husk: lite land = bytteforholdet er uendret, stor vekst gir økt velferd. Stort land = drøft bytteforholdseffekten
•Tegn HO-figuren med gammel og ny PMK, vis dreiing av KMK og plasser nye konsumpunkt

Næringsklynger og eksterne stordriftsfordeler

•Eksterne stordriftsfordeler er en gjenganger på eksamen – lær de tre kildene utenat og øv på å tegne figuren med fallende AC-kurver
•Oppgaver om proteksjonisme under eksterne stordriftsfordeler krever drøfting av BEGGE: muligheten for å ta over produksjonen OG risikoen for handelskrig

Handelsavtaler og internasjonal handelspolitisk orden

•WTO og handelspolitisk orden brukes oftest i kortsvarsdeler – skriv presist om MFN, tvisteløsning og fangens dilemma-strukturen
•Hvis oppgaven spør om 'hva er nøkkelen til WTOs suksess' – svar: gjensidige tollreduksjoner i pakker som mobiliserer eksportnæringer mot importbeskyttende næringer