God oversikt over pensum med forklaringer, formler, vanlige feil og eksamenstips.
Denne studieguiden dekker de 8 sentrale temaene i ECON1410 Mikrookonomi I ved Universitetet i Oslo. Til tross for navnet handler kurset primaert om internasjonal okonomi: handelsteori, handelspolitikk, inntektsfordeling og stordriftsfordeler. Pensum bygger pa Krugman, Obstfeld & Melitz.
Eksamen bestar typisk av tre oppgaver: (1) begrepsforklaring/kortsvar (15--30 %), (2) en hovedoppgave med Heckscher-Ohlin-analyse (35--50 %), og (3) en oppgave om handelspolitikk eller stordriftsfordeler (25--30 %). Hovedoppgaven teller mest og krever at du kan tegne og forklare produksjonsmulighetskurver, badekardiagram og Stolper-Samuelson-figuren.
Guiden bygger pa eksamener fra 2022 til 2025 og fokuserer pa modellene og mekanismene som gar igjen hvert ar. Tegn alltid figurer, forklar aksene og vis tydelig hvordan likevekten endres -- det er dette sensor belonner.
Komparative fortrinn, produksjonsmulighetskurver og gevinster ved handel -- kjernen i all handelsteori.
Et land har komparativt fortrinn i en vare dersom landets alternativkostnad ved a produsere varen er lavere enn i andre land. Komparative fortrinn kan oppsta som folge av:
I Ricardo-modellen er arbeidskraft den eneste innsatsfaktoren. Hvert land har en gitt mengde arbeidskraft \(L\) og ulike arbeidsproduktiviteter i to sektorer. Alternativkostnaden ved a produsere vare \(X\) maalt i vare \(Y\) er:
$$
der \(a_{LX}\) er arbeidsmengden som trengs per enhet av \(X\). Produksjonsmulighetskurven (PMK) er en rett linje med helning \(-a_{LX}/a_{LY}\). Ved frihandel spesialiserer hvert land seg fullstendig i varen det har komparativt fortrinn i.
Handelsgevinstene kommer i form av okte konsummuligheter. I autarki ma konsumpunktet ligge pa PMK. Med handel kan konsumpunktet ligge utenfor PMK fordi landene bytter varer med hverandre langs konsummulighetskurven (KMK). Helningen pa KMK bestemmes av de relative verdensprisene.
Fristilling av konsum fra produksjon er nettop kjernen: landet produserer det det er relativt best pa, og bytter til seg det det ellers ville brukt mye ressurser pa a produsere selv.
I autarki (ingen handel) er produksjon lik konsum: landet konsumerer kun det det selv produserer. I frihandel tilpasser landene seg til de relative verdensprisene. Begge land kan oppna hoyere indifferenskurve etter handel, selv om ett land er absolutt mer produktivt i begge varer.
To land produserer apper og mat med arbeidskraft som eneste faktor. Land A trenger 2 timer per app og 4 timer per matenhet; land B trenger 6 timer per app og 3 timer per matenhet. Alternativkostnad for apper: Land A: \(2/4 = 0{,}5\) matenheter, Land B: \(6/3 = 2\) matenheter. Land A har komparativt fortrinn i apper (lavere alternativkostnad). PMK tegnes som rett linje. Med frihandel spesialiserer A seg i apper og B i mat, og begge nar hoyere indifferenskurve.
Oppgaven spor om kildene til gevinster ved internasjonal handel. Svar: (1) Komparative fortrinn (6 poeng): ulik relativ ressurstilgang (3p) eller ulik teknologi (1p), med eksempler (1p), pluss at gevinsten er okte konsummuligheter (1p). (2) Stordriftsfordeler (4 poeng): lavere pris og flere varianter. Begge kildene ma nevnes for full pott.
Nøkkelformler
Vanlige feil
Eksamenstips
Laster...