Pengenes tre funksjoner

Penger har tre grunnleggende funksjoner i en okonomi:

Betalingsmiddel: Penger brukes til a gjennomfore okonomiske transaksjoner. Uten penger matte man ty til byttehandel, som er svart ineffektivt fordi det krever «dobbelt sammentreff av behov» -- begge parter ma ha noe den andre vil ha.
Maleenhet for verdi: Penger gir en felles maleenhet for a sammenligne verdien av ulike varer og tjenester. I stedet for a uttrykke priser i form av alle mulige bytterelasjoner, uttrykkes alle priser i kroner.
Verdioppbevaringsmiddel: Penger kan lagres over tid for fremtidig bruk. Denne funksjonen svekkes av inflasjon, fordi pengenes kjopekraft faller nar prisene oker. Hoy inflasjon gjor derfor penger mindre egnet som verdioppbevaringsmiddel.

Obligasjoner og aksjer

I tillegg til penger finnes andre finansielle instrumenter som eksamen tester:

En obligasjon er et rentebareraende gjeldsbrev -- et lan til utstederen (stat, kommune, bedrift) med avtalt tilbakebetaling og rente (kupongrente). Utstederen forplikter seg til a betale renter i lopet av lanetiden og tilbakebetale hovedstolen ved forfall. Statsobligasjoner anses som lavrisikoinvesteringer fordi staten har hoy kredittverdighet og lav sannsynlighet for mislighold -- staten kan alltid skattlegge sine borgere for a betjene gjelden.
En aksje er en eierandel i et selskap, som gir rett til utbytte (andel av overskudd) og stemmerett pa generalforsamling. Aksjer innebarer begrenset ansvar -- en aksjeeier kan ikke tape mer enn investeringens verdi. Aksjer er mer risikable enn statsobligasjoner fordi bedrifters inntjening er usikker.

Sentralbanken og styringsrenten

Norges Bank setter styringsrenten (foliorenten), som er renten pa bankenes innskudd i sentralbanken over natten. Styringsrenten pavirker pengemarkedsrenten (NIBOR) og deretter bankenes utlansrente til husholdninger og bedrifter. Endringer i styringsrenten virker dermed gjennom hele rentestrukturen og pavirker konsum, investering og valutakurs.

Renteendringer virker med et tidsetterslep pa kanskje 1--2 ar. Derfor ma sentralbanken sette renten basert pa prognoser for fremtidig okonomisk utvikling, ikke bare dagens situasjon.

Inflasjonsmalet og fleksibel inflasjonsstyring

Norge har et fleksibelt inflasjonmal pa 2 % (malt ved KPI). «Fleksibelt» betyr at sentralbanken ogsa tar hensyn til produksjon og sysselsetting, ikke bare inflasjon. I praksis betyr det at sentralbanken avveier hensynet til lav og stabil inflasjon mot hensynet til hoy og stabil produksjon og sysselsetting. Hvis det oppstar en konflikt mellom disse malene (for eksempel ved kostnadssjokk), ma sentralbanken prioritere.

Renteregelen

Sentralbankens rentesetting kan beskrives ved folgende renteregel:

$$i = z^i + d_1(\pi - \pi^*) + d_2 \frac{Y - Y^n}{Y^n}$$

der $z^i$ er et normalniva for renten (noytralt renteniva), $d_1 > 0$ viser hvor mye renten oker nar inflasjonen overstiger inflasjonsmalet $\pi^*$, og $d_2 > 0$ viser renteresponsen pa positivt BNP-gap. Ved a sette inn Phillips-kurven for inflasjonen far vi RR-kurven:

$$i = z^i + d_1(\pi^e - \pi^*) + d_1 z^\pi + (d_1\beta + d_2)\frac{Y - Y^n}{Y^n}$$

Leddet $(d_1\beta + d_2)$ fanger opp totaleffekten av BNP-gapet pa renten, bestaaende av to kanaler: $d_2$ er den direkte effekten (sentralbanken reagerer pa BNP-gapet i seg selv), og $d_1\beta$ er den indirekte effekten (okt BNP-gap oker inflasjonen via Phillips-kurven, som sentralbanken reagerer pa via $d_1$). Denne todelingen er et klassisk eksamenssporsmall.

Handlingsregelen

Handlingsregelen sier at petroleumsinntektene (netto kontantstrom) skal settes inn pa Statens pensjonsfond utland (oljefondet). Bruken av midler (uttak fra fondet) skal over tid tilsvare forventet realavkastning, anslatt til 3 %. Det skal legges stor vekt pa a jevne ut svingninger i okonomien. Handlingsregelen setter en ramme for finanspolitikken som hindrer overforbruk av oljeinntekter.

Eksempel 1 -- Pengenes funksjoner (H2024, oppgave 2iii / H2023, oppgave 1c)

Pengenes tre funksjoner testes svart ofte. Svar: a) betalingsmiddel ved okonomiske transaksjoner, b) maleenhet for verdi, og c) middel til a lagre verdier over tid (verdioppbevaringsmiddel). Kort og presist -- ikke utbroder mer enn nodvendig.

Eksempel 2 -- Direkte og indirekte effekt av BNP-gap pa renten (V2025, oppgave 2e)

Oppgaven ber om a forklare hvordan BNP-gapet pavirker sentralbankens rentesetting via parameterne $(d_1\beta + d_2)$. $d_2$ er den direkte effekten -- sentralbanken oker renten som respons pa positivt BNP-gap. $d_1\beta$ er den indirekte effekten -- okt BNP-gap forer til hoyere inflasjon ($\beta$ i Phillips-kurven), noe sentralbanken reagerer pa ved a oke renten (via $d_1$). Totaleffekten er $(d_1\beta + d_2)$.

Studieguide: Penger, banker og pengepolitikk

Studieguide: Penger, banker og pengepolitikk