Åpen vs. lukket økonomi

En lukket økonomi har ingen handel med utlandet: $Y = C + I + G$. En åpen økonomi handler med utlandet gjennom eksport ($X$) og import ($Q$):

$$Y = C + I + G + X - Q$$

I en åpen økonomi kan nettosparingen i et land være ulik null, fordi et overskudd på handelsbalansen ($X > Q$) innebarer at landet investerer i utlandet (netto finansinvesteringer ut av landet). I en lukket økonomi må netto finansinvesteringer være lik null: enhver finansiell fordring (f.eks. et lan) har en motpart -- en persons fordring er en annens gjeld. Innenfor en lukket økonomi summerer dette seg til null. En lukket økonomi kan likevel spare gjennom realinvesteringer (bygge realkapital som boliger, maskiner, infrastruktur).

Import og importlekasjen

I ECON1310-modellen modelleres importen som en enkel funksjon av BNP:

$$Q = aY, \quad a > 0$$

Parameteren $a$ er den marginale importtilboyeligheten -- andelen av en økning i BNP som lekker ut som import. Importen fungerer som en lekkasje fra multiplikatorprosessen: når BNP øker, øker importetterspørsel fra utlandet, noe som demper den innenlandske multiplikatoreffekten. Multiplikatoren i åpen økonomi blir:

$$\frac{1}{1 - c_1(1-t) - b_1 + a}$$

Denne er lavere enn i lukket økonomi ($\frac{1}{1 - c_1(1-t) - b_1}$) fordi leddet $+a$ i nevneren øker. En del av etterspørselsøkningen tilfaller utenlandske produsenter gjennom import, og stimulerer ikke norsk produksjon. Jo mer åpen en økonomi er (jo høyere $a$), desto svakere er multiplikatoreffekten.

Valutakurs og konkurranseevne

Valutakursen påvirker konkurranseevnen og handelsstrommer. Når den norske krona svekker seg (depresiere):

Norske varer blir billigere for utlendinger, noe som typisk øker eksporten.
Importerte varer blir dyrere, noe som reduserer importen og gir prispress (høyere inflasjon gjennom $z^\pi$-leddet).
Norske bedrifters konkurranseevne forbedres.

Når krona styrker seg (appresiere), skjer det motsatte: eksporten synker, importen øker, og importert inflasjon dempes.

Valutakursen pavirkes av renteforskjeller mellom land. Høyere rente i Norge relativt til utlandet tiltrekker utenlandsk kapital (investorer ønsker høyere avkastning), noe som øker etterspørsel etter norske kroner og styrker krona. Sentralbanken må ta hensyn til dette: en renteheving styrker krona, noe som demper eksport og importert inflasjon. En rentekutt svekker krona, noe som stimulerer eksport men øker importert prisvekst. Valutakurskanalen forsterker dermed renteeffekten på økonomien.

Realvalutakurs

Realvalutakursen er prisnivået i Norge i forhold til prisnivået i utlandet, målt i felles valuta. Den sier hvor dyrt det er å kjøpe produkter i Norge sammenlignet med å kjøpe de samme produktene i utlandet (forenklet: hvor mange utenlandske handlekurver en norsk handlekurv tilsvarer). Realvalutakursen for Norge styrkes (appresierer, dvr. det blir relativt dyrere i Norge) bade når (a) den nominelle kronekursen styrkes, og når (b) inflasjonen i Norge er høyere enn i utlandet. Begge deler svekker norsk konkurranseevne. Realvalutakursen er det relevante målet for konkurranseevne, fordi den fanger opp bade nominell kurs og prisutvikling.

Det umulige treenighet: fast kurs og frie kapitalbevegelser

Et land kan ikke samtidig ha (1) fast valutakurs, (2) frie kapitalbevegelser og (3) selvstendig pengepolitikk (egen rente). Dersom et land med fast kurs og frie kapitalbevegelser setter høyere rente enn landet det har fast kurs mot, vil det lønne seg å låne billig i utlandet og plassere til høy rente i landet. Den økte kapitalinngangen presser renten ned igjen mot utlandets nivå. Med fast kurs og fri kapital må renten derfor følge ankerlandets rente -- landet gir avkall på selvstendig pengepolitikk. Dette er bakgrunnen for at Norge har flytende kurs og dermed kan bruke renten til å styre inflasjonen.

Nettoeksport og kronekurs

Når nettoeksporten ($X - Q$) øker, øker ogsa etterspørsel etter norske kroner (fordi utlendinger må kjøpe kroner for å betale for norske varer). Økt etterspørsel etter kroner forer til at krona styrker seg. Dette er en selvkorrigerende mekanisme: styrket krone gjør norske varer dyrere igjen, noe som demper den videre økningen i nettoeksporten.

Automatisk stabilisator: skattesatsen

Når skattene er eksogene ($t = 0$), fjernes den automatiske stabilisatoren fra skattesystemet. Multiplikatoren blir større fordi det ikke lenger er noen automatisk dempning av inntektsokningen gjennom høyere skatt. Effekten av ethvert sjokk på BNP blir dermed sterkere. Med endogene skatter ($t > 0$) dempes svingningene automatisk: når BNP øker, øker skatteinnbetalingene, noe som reduserer disponibel inntekt og demper den videre konsumvokningen.

Handlingsregelen

Handlingsregelen gir et rammeverk for finanspolitikken i Norge. Petroleumsinntektene settes inn på Statens pensjonsfond utland (oljefondet), og det arlige uttaket skal over tid tilsvare forventet realavkastning av fondet, satt til 3 %. Regelen innebarer at oljeformuen gradvis omgjores fra olje i bakken til finansformue, og at avkastningen brukes -- ikke selve formuen. Den gir rom for å bruke mer i lavkonjunkturer og mindre i hogkonjunkturer (konjunkturutjevning).

Forskjellen mellom oljekorrigert underskudd og strukturelt oljekorrigert underskudd er viktig: det første viser faktisk underskudd når oljeinntekter holdes utenfor, mens det strukturelle i tillegg korrigerer for konjunktursituasjonen og dermed fjerner effekten av automatiske stabilisatorer.

Eksempel 1 -- Automatisk stabilisator og t = 0 (V2024, oppgave 2d)

Når $t = 0$ forsvinner den automatiske stabilisatoren fra skattesystemet. Multiplikatoren blir $\frac{1}{1 - c_1 - b_1 + a}$ (større enn med $t > 0$). Effekten av et sjokk på BNP blir sterkere fordi skattesystemet ikke lenger automatisk demper inntektsokningen. Husholdningene beholder hele inntektsokningen og bruker en større del på konsum.

Eksempel 2 -- Kronekurs og nettoeksport (V2024, oppgave 1b / H2023, oppgave 1a)

Begge eksamener spor om valutakurseffekter. Når nettoeksporten øker, øker etterspørsel etter norske kroner (utlendinger må kjøpe kroner for å betale for norske varer). Økt etterspørsel styrker krona. Når krona svekkes, blir norske varer billigere i utenlandsk valuta, noe som øker eksporten.

Studieguide: Åpen økonomi og valutakurs

Studieguide: Åpen økonomi og valutakurs