Fra IS til IS-RR-PK

I ECON1310 brukes et IS-RR-PK-rammeverk som kobler tre markeder: varemarkedet (IS), pengepolitikken (RR) og inflasjonsdynamikken (PK). Rammeverket viser hvordan sjokk i okonomien pavirker BNP, rente og inflasjon samtidig, og hvordan sentralbanken reagerer.

De tre kurvene

IS-kurven viser kombinasjoner av BNP og rente som gir likevekt i varemarkedet. IS-kurven er fallende i et (Y, i)-diagram: lavere rente stimulerer konsum og investering (gjennom \(c_2\) og \(b_2\)), som oker samlet ettersporsell og dermed BNP. Eksogene ettersporselssjokk (endring i \(z^C, z^I, G, z^T, X\)) skifter IS-kurven horisontalt.
RR-kurven viser sentralbankens rentesetting som funksjon av BNP. RR-kurven er stigende: hoyere BNP gir hoyere inflasjon (via Phillips-kurven), som far sentralbanken til a oke renten (via renteregelen). Kostnadssjokk (\(z^\pi\)) og endringer i inflasjonsforventninger skifter RR-kurven vertikalt.
PK-kurven (Phillips-kurven) viser sammenhengen mellom BNP og inflasjon. PK-kurven er stigende i et (Y, \(\pi\))-diagram: hoyere BNP-gap gir hoyere inflasjon. Kostnadssjokk og endringer i inflasjonsforventninger skifter PK-kurven vertikalt.

Diagramteknikk

IS-RR-PK-diagrammet bestar av to paneler som tegnes over hverandre med felles horisontal akse (BNP):

Ovre panel: Rente (\(i\)) pa vertikal akse, BNP (\(Y\)) pa horisontal akse. IS-kurven er fallende, RR-kurven er stigende. Likevekt i skjaeringspunktet (punkt A). Potensielt BNP \(Y^n\) markeres med en vertikal stiplet linje.
Nedre panel: Inflasjon (\(\pi\)) pa vertikal akse, BNP (\(Y\)) pa horisontal akse. PK-kurven er stigende. Inflasjonen leses av ved likevekts-BNP fra ovre panel.

Marker alltid gammel likevekt (A) og ny likevekt (B), og vis tydelig hvilke kurver som skifter og i hvilken retning. Tegn inn potensielt BNP (\(Y^n\)) med en vertikal stiplet linje, og inflasjonsmalet (\(\pi^*\)) med en horisontal stiplet linje i nedre panel. Vis eventuelt ogsa det hypotetiske punktet \(B_1^i\) som ville vaert likevekten uten sentralbankrespons (dvs. der den nye IS-kurven kutter den opprinnelige rentelinjen) -- dette illustrerer at sentralbankens renteendring demper BNP-utslaget.

Ettersporselssjokk

Ved et positivt ettersporselssjokk (f.eks. \(\Delta z^C > 0\) eller \(\Delta G > 0\)):

IS-kurven skifter mot hoyre (for gitt rente vil BNP vaere hoyere).
Uten sentralbankrespons ville BNP okt kraftig (hypotetisk punkt \(B_1^i\)).
Men sentralbanken reagerer: hoyere BNP gir hoyere inflasjon, og sentralbanken oker renten (bevegelse oppover langs RR-kurven).
Ny likevekt (punkt B) har hoyere BNP, hoyere rente og hoyere inflasjon -- men BNP oker mindre enn uten renteheving.

Kostnadssjokk

Ved et positivt kostnadssjokk (\(\Delta z^\pi > 0\), f.eks. okte energipriser):

PK-kurven og RR-kurven skifter begge oppover (hoyere inflasjon ved ethvert BNP-niva, og sentralbanken setter hoyere rente).
IS-kurven skifter IKKE (ingen endring i ettersporselen direkte).
Hoyere rente reduserer konsum og investering, slik at BNP faller.
Ny likevekt har lavere BNP, hoyere rente og hoyere inflasjon.

Sentralbanken star overfor en avveining: a stabilisere inflasjon krever hoyere rente (som gir lavere BNP), mens a stabilisere BNP krever lavere rente (som gir hoyere inflasjon). Det finnes ingen rentesetting som oppnar begge mal samtidig.

Finanspolitikk i IS-RR-PK

Nar myndighetene forer ekspansiv finanspolitikk (okt \(G\) eller redusert \(z^T\)), skifter IS-kurven til hoyre -- akkurat som ved et positivt ettersporselssjokk. Sentralbanken reagerer med a oke renten (bevegelse langs RR-kurven), slik at BNP-okningen dempes. Ny likevekt har hoyere BNP, hoyere rente og hoyere inflasjon. Pengepolitikken motvirker dermed delvis effekten av finanspolitikken. Jo brattere RR-kurven er (jo mer aggressivt sentralbanken reagerer), desto mer dempes finanspolitikkens virkning pa BNP. I diskusjonsoppgaven ma du ofte drofte fordeler og ulemper av finanspolitiske tiltak: ekspansiv politikk kan stabilisere BNP og sysselsetting, men svekker budsjettbalansen, kan skape ustabilitet i offentlig sektor og gjore planlegging vanskelig for private aktorer.

Negativt kostnadssjokk

Ved negativt kostnadssjokk (\(\Delta z^\pi < 0\), f.eks. fall i strompris) skifter PK og RR ned. Inflasjonen faller, sentralbanken senker renten, og BNP oker. Avveiningen er symmetrisk: sentralbanken kan stabilisere inflasjon (ikke senke renten like mye, men BNP oker utover potensielt niva) eller stabilisere BNP (senke renten mer forsiktig, men inflasjonen forblir under malet). Merk forskjellen mellom ettersporselssjokk og kostnadssjokk: ved ettersporselssjokk virker pengepolitikken i «riktig retning» for begge mal (bade inflasjon og BNP-gap beveger seg i samme retning), mens ved kostnadssjokk oppstar en genuin avveining fordi inflasjon og BNP-gap beveger seg i motsatt retning. Sentralbankens valg avhenger av hvilken vekting den legger pa inflasjonsstabilisering (\(d_1\)) versus BNP-stabilisering (\(d_2\)).

Eksempel 1 -- IS-RR-PK ved eksogen konsumvekning (H2024, oppgave 3e)

Okt konsum (\(\Delta z^C > 0\)) skifter IS-kurven til hoyre. Dersom renten var konstant, ville okonomien gatt til punkt \(B_1^i\) med mye hoyere BNP. Men sentralbanken oker renten (bevegelse langs RR), slik at ny likevekt (punkt B) har \(Y_2 > Y^n\) og \(i_2 > i_1\). I nedre panel leser vi av at inflasjonen har okt til \(\pi_2 > \pi^*\).

Eksempel 2 -- Fall i strompriser (V2025, oppgave 2g)

Negativt kostnadssjokk \(\Delta z^\pi < 0\): PK skifter nedover og RR skifter nedover. Sentralbanken senker renten for a motvirke fallet i inflasjon. Totaleffekt: BNP oker fra \(Y_1\) til \(Y_2\), renten faller fra \(i_1\) til \(i_2\), inflasjonen faller fra \(\pi_1\) til \(\pi_2\). Sentralbanken ma avveie mellom a stabilisere inflasjon og a unnga overoppheting.

Studieguide: AD-AS-modellen

Studieguide: AD-AS-modellen