Fra IS til IS-RR-PK

I ECON1310 brukes et IS-RR-PK-rammeverk som kobler tre markeder: varemarkedet (IS), pengepolitikken (RR) og inflasjonsdynamikken (PK). Rammeverket viser hvordan sjokk i økonomien påvirker BNP, rente og inflasjon samtidig, og hvordan sentralbanken reagerer.

De tre kurvene

IS-kurven viser kombinasjoner av BNP og rente som gir likevekt i varemarkedet. IS-kurven er fallende i et (Y, i)-diagram: lavere rente stimulerer konsum og investering (gjennom \(c_2\) og \(b_2\)), som øker samlet etterspørsel og dermed BNP. Eksogene etterspørselssjokk (endring i \(z^C, z^I, G, z^T, X\)) skifter IS-kurven horisontalt.
RR-kurven viser sentralbankens rentesetting som funksjon av BNP. RR-kurven er stigende: høyere BNP gir høyere inflasjon (via Phillips-kurven), som far sentralbanken til å øke renten (via renteregelen). Kostnadssjokk (\(z^\pi\)) og endringer i inflasjonsforventninger skifter RR-kurven vertikalt.
PK-kurven (Phillips-kurven) viser sammenhengen mellom BNP og inflasjon. PK-kurven er stigende i et (Y, \(\pi\))-diagram: høyere BNP-gap gir høyere inflasjon. Kostnadssjokk og endringer i inflasjonsforventninger skifter PK-kurven vertikalt.

Diagramteknikk

IS-RR-PK-diagrammet består av to paneler som tegnes over hverandre med felles horisontal akse (BNP):

Øvre panel: Rente (\(i\)) på vertikal akse, BNP (\(Y\)) på horisontal akse. IS-kurven er fallende, RR-kurven er stigende. Likevekt i skjæringspunktet (punkt A). Potensielt BNP \(Y^n\) markeres med en vertikal stiplet linje.
Nedre panel: Inflasjon (\(\pi\)) på vertikal akse, BNP (\(Y\)) på horisontal akse. PK-kurven er stigende. Inflasjonen leses av ved likevekts-BNP fra øvre panel.

Marker alltid gammel likevekt (A) og ny likevekt (B), og vis tydelig hvilke kurver som skifter og i hvilken retning. Tegn inn potensielt BNP (\(Y^n\)) med en vertikal stiplet linje, og inflasjonsmålet (\(\pi^*\)) med en horisontal stiplet linje i nedre panel. Vis eventuelt ogsa det hypotetiske punktet \(B_1^i\) som ville vært likevekten uten sentralbankrespons (dvs. der den nye IS-kurven kutter den opprinnelige rentelinjen) -- dette illustrerer at sentralbankens renteendring demper BNP-utslaget.

Etterspørselssjokk

Ved et positivt etterspørselssjokk (f.eks. \(\Delta z^C > 0\) eller \(\Delta G > 0\)):

IS-kurven skifter mot høyre (for gitt rente vil BNP være høyere).
Uten sentralbankrespons ville BNP økt kraftig (hypotetisk punkt \(B_1^i\)).
Men sentralbanken reagerer: høyere BNP gir høyere inflasjon, og sentralbanken øker renten (bevegelse oppover langs RR-kurven).
Ny likevekt (punkt B) har høyere BNP, høyere rente og høyere inflasjon -- men BNP øker mindre enn uten renteheving.

Kostnadssjokk

Ved et positivt kostnadssjokk (\(\Delta z^\pi > 0\), f.eks. økte energipriser):

PK-kurven og RR-kurven skifter begge oppover (høyere inflasjon ved ethvert BNP-nivå, og sentralbanken setter høyere rente).
IS-kurven skifter IKKE (ingen endring i etterspørselen direkte).
Høyere rente reduserer konsum og investering, slik at BNP faller.
Ny likevekt har lavere BNP, høyere rente og høyere inflasjon.

Sentralbanken star overfor en avveining: a stabilisere inflasjon krever høyere rente (som gir lavere BNP), mens a stabilisere BNP krever lavere rente (som gir høyere inflasjon). Det finnes ingen rentesetting som oppnar begge mal samtidig.

Finanspolitikk i IS-RR-PK

Når myndighetene forer ekspansiv finanspolitikk (økt \(G\) eller redusert \(z^T\)), skifter IS-kurven til høyre -- akkurat som ved et positivt etterspørselssjokk. Sentralbanken reagerer med å øke renten (bevegelse langs RR-kurven), slik at BNP-økningen dempes. Ny likevekt har høyere BNP, høyere rente og høyere inflasjon. Pengepolitikken motvirker dermed delvis effekten av finanspolitikken. Jo brattere RR-kurven er (jo mer aggressivt sentralbanken reagerer), desto mer dempes finanspolitikkens virkning på BNP. I diskusjonsoppgaven må du ofte drofte fordeler og ulemper av finanspolitiske tiltak: ekspansiv politikk kan stabilisere BNP og sysselsetting, men svekker budsjettbalansen, kan skape ustabilitet i offentlig sektor og gjøre planlegging vanskelig for private aktorer.

Fullstendig nøytralisering av etterspørselssjokk

En klassisk deloppgave er å vise at sentralbanken kan sette renten slik at et positivt etterspørselssjokk (\(\Delta z^C>0\), \(\Delta z^I>0\) eller \(\Delta G>0\)) ikke far noen effekt på BNP og inflasjon. Siden inflasjonen kun pavirkes via BNP-gapet, gir \(\Delta Y=0\) ogsa \(\Delta\pi=0\). Renteendringen som lukker gapet finnes ved å sette \(\Delta Y=0\) i IS-kurven: f.eks. ved et investeringssjokk blir \(\Delta i = \frac{\Delta z^I}{c_2+b_2}\). Jo sterkere økonomien reagerer på rente (høy \(c_2,b_2\)), desto mindre renteendring trengs. Poenget: ved et etterspørselssjokk peker bade inflasjons- og BNP-hensynet i samme retning, så det er ingen malkonflikt -- derfor kan sjokket nøytraliseres helt. (Ved et kostnadssjokk er dette umulig fordi inflasjon og BNP beveger seg motsatt.)

Likviditetsfelle og gradvis rentesetting

To droftingsmomenter som ofte trekkes inn: (1) I en likviditetsfelle er renten ved sin nedre grense og kan ikke settes lavere selv om økonomien trenger mer stimulans. Da virker ikke pengepolitikken, og finanspolitikken blir mer effektiv -- en ekspansiv finanspolitikk gir da ikke renteoppgang som demper effekten. (2) I praksis endrer sentralbanken renten gradvis framfor å nøytralisere et sjokk fullt ut umiddelbart, fordi virkningene av renteendringer er usikre og kommer med etterslep, for å unnga a matte reversere endringer (troverdighet), og for å unnga finansiell ustabilitet.

Negativt kostnadssjokk

Ved negativt kostnadssjokk (\(\Delta z^\pi < 0\), f.eks. fall i strompris) skifter PK og RR ned. Inflasjonen faller, sentralbanken senker renten, og BNP øker. Avveiningen er symmetrisk: sentralbanken kan stabilisere inflasjon (ikke senke renten like mye, men BNP øker utover potensielt nivå) eller stabilisere BNP (senke renten mer forsiktig, men inflasjonen forblir under målet). Merk forskjellen mellom etterspørselssjokk og kostnadssjokk: ved etterspørselssjokk virker pengepolitikken i «riktig retning» for begge mal (bade inflasjon og BNP-gap beveger seg i samme retning), mens ved kostnadssjokk oppstar en genuin avveining fordi inflasjon og BNP-gap beveger seg i motsatt retning. Sentralbankens valg avhenger av hvilken vekting den legger på inflasjonsstabilisering (\(d_1\)) versus BNP-stabilisering (\(d_2\)).

Eksempel 1 -- IS-RR-PK ved eksogen konsumvekning (H2024, oppgave 3e)

Økt konsum (\(\Delta z^C > 0\)) skifter IS-kurven til høyre. Dersom renten var konstant, ville økonomien gatt til punkt \(B_1^i\) med mye høyere BNP. Men sentralbanken øker renten (bevegelse langs RR), slik at ny likevekt (punkt B) har \(Y_2 > Y^n\) og \(i_2 > i_1\). I nedre panel leser vi av at inflasjonen har økt til \(\pi_2 > \pi^*\).

Eksempel 2 -- Fall i strompriser (V2025, oppgave 2g)

Negativt kostnadssjokk \(\Delta z^\pi < 0\): PK skifter nedover og RR skifter nedover. Sentralbanken senker renten for å motvirke fallet i inflasjon. Totaleffekt: BNP øker fra \(Y_1\) til \(Y_2\), renten faller fra \(i_1\) til \(i_2\), inflasjonen faller fra \(\pi_1\) til \(\pi_2\). Sentralbanken må avveie mellom å stabilisere inflasjon og a unnga overoppheting.

Studieguide: AD-AS-modellen