Komplett pensumoversikt for makroøkonomi i ved UiO — med forklaringer, sentrale begreper, eksamenstips og vanlige fallgruver. Eksamensoptimalisert basert på tidligere eksamener.
Denne studieguiden dekker de sentrale temaene i ECON1310 Makroøkonomi I ved Universitetet i Oslo. Kurset gir en innføring i makroøkonomisk teori med vekt på konjunkturanalyse, stabiliseringspolitikk og pengepolitikk i en liten åpen økonomi som Norge.
Eksamen har en svært stabil tredelt struktur som har vært tilnærmet uendret over mange år:
Et avgjørende poeng om pensum: ECON1310 bruker ikke IS-LM-modellen, ikke AD-AS-modellen og ikke Solow-modellen. Disse finnes i mange internasjonale lærebøker, men er aldri brukt på ECON1310-eksamen. Rammeverket er Keynes-modellen, utvidet med Phillips-kurven og sentralbankens renteregel. Pengemengde, pengemultiplikator og kvantitetsteorien hører heller ikke til pensum slik det testes.
Eksamen er en tre timers skoleeksamen uten hjelpemidler ut over ordbok. Det er ingen flervalgsoppgaver og ingen tallregning med kalkulator — alt er symbolutledning, forklaring av økonomiske mekanismer, og figurer. Tren derfor på å skrive ut mekanismekjeder i klartekst, ikke bare på å komme fram til riktig uttrykk.
Definisjon og beregning av bruttonasjonalproduktet -- grunnlaget for all makrookonomisk analyse.
Bruttonasjonalproduktet (BNP) maler den samlede verdiskapingen i et land i lopet av en periode. BNP kan defineres pa tre ekvivalente mater:
Utgiftsmetoden er den som brukes i ECON1310-modellene. BNP maler produksjon innenfor landets grenser, uavhengig av hvem som eier produksjonsfaktorene. En polsk arbeider som jobber i Norge bidrar til Norges BNP, men ikke til Polens BNP.
Bare nylig produserte varer og tjenester innga i BNP. Videreslag av eksisterende eiendeler (brukte boliger, aksjer, obligasjoner) innga ikke, fordi det ikke skapes ny verdi ved en ren overforsel av eierskap. Derimot innga meglertjenester knyttet til slike transaksjoner, fordi megleren yter en ny tjeneste. Import trekkes fra i utgiftsmetoden fordi importerte varer er produsert i utlandet og dermed innga i utlandets BNP -- ikke vart. Eksport legges til fordi den er norsk produksjon selv om den forbrukes av utlendinger.
BNP inkluderer heller ikke hjemmeproduksjon (husarbeid, barneoppdragelse) eller svart okonomi. Statens tjenester (forsvar, helsevesen) malesom oftest til produksjonskostnad fordi de ikke omsettes i et marked.
Potensielt BNP () er produksjonsniva et nar alle produksjonsfaktorer brukes pa et langsiktig opprettholdbart niva -- dvs. normal utnyttelse av arbeidskraft og realkapital. Det er ikke det maksimale nivaet (man kan midlertidig produsere over potensielt BNP), men det nivaet som er forenlig med stabil inflasjon. BNP-gapet defineres som:
Positivt BNP-gap (hogkonjunktur) betyr at okonomien produserer over potensielt niva, noe som typisk gir press pa lonninger og priser. Negativt BNP-gap (lavkonjunktur) betyr ledig kapasitet, hoyere arbeidsledighet enn normalt og lavere prispress. BNP-gapet er den viktigste indikatoren for konjunktursituasjonen og er sentralt bade i Phillips-kurven og i sentralbankens renteregel.
Nominelt BNP er malt i lopende priser og pavirkes bade av volumendringer og prisendringer. Reelt BNP er justert for prisvekst (deflatert med en prisindeks) og gir et rendyrket mal pa faktisk produksjonsutvikling. Nar vi snakker om okonomisk vekst, mener vi vanligvis vekst i reelt BNP. Konsumprisindeksen (KPI) eller BNP-deflatoren brukes til a deflatere. Vekst i nominelt BNP kan overvurdere faktisk produksjonsokning i perioder med hoy inflasjon.
Et fast kortsvar er a skille mellom tre inntektsbegreper for et helt land:
Bruttoproduktet til en enkelt bedrift er produksjonsverdien (malt til markedspris) minus produktinnsatsen (varer og tjenester kjopt fra andre bedrifter og brukt opp i produksjonen). Verdiskaping fra offentlig sektor som ikke omsettes i et marked (f.eks. et offentlig universitet) males til produksjonskostnad fordi det ikke finnes noen markedspris.
For en lukket okonomi gjelder identiteten at samlet sparing er lik samlet realinvestering. A spare betyr a avsta fra konsum i dag for a kunne konsumere mer senere; for at et helt land skal kunne konsumere mer i fremtiden, ma det bygge opp realkapital og produksjonskapasitet -- altsa investere. Netto finansinvesteringer summerer seg til null innenlands (en persons fordring er en annens gjeld), men landet kan likevel spare gjennom realinvesteringer. I en apen okonomi kan derimot nettosparingen vaere ulik null fordi et handelsoverskudd () tilsvarer netto finansinvestering ut av landet.
Eksamensoppgaven spor om ulike aktiviteter innga i Norges BNP:
Oppgaven spor hva potensielt BNP er og hva som skjer om det kommer flere arbeidsinnvandrere. Potensielt BNP er produksjonsniva et ved normal utnyttelse av produksjonsfaktorene. Flere arbeidsinnvandrere oker tilgangen pa arbeidskraft, som er en av produksjonsfaktorene. Nar arbeidsstyrken oker, kan man produsere mer varer og tjenester pa et opprettholdbart niva. Dermed oker potensielt BNP.
Nøkkelformler
Vanlige feil
Eksamenstips
Laster...