Studieguide for ECON1310 Makroøkonomi I

Hva er BNP?

Bruttonasjonalproduktet (BNP) måler den samlede verdiskapingen i et land i lopet av en periode. BNP kan defineres på tre ekvivalente mater:

• Produksjonsmetoden: Summen av bruttoprodukt (verdiskaping) i alle naringer. Verdiskapingen i hver naring beregnes som produksjonsverdi minus vareinnsats (verdien av innsatsvarer brukt i produksjonen). Vi teller kun merverdien i hvert ledd, ikke totalverdien, for å unnga dobbelttelling.
• Utgiftsmetoden: $$Y = C + I + G + X - Q$$ der $C$ er privat konsum, $I$ er private realinvesteringer, $G$ er offentlig konsum og investeringer, $X$ er eksport og $Q$ er import. Dette er den mest brukte definisjonen i ECON1310-modellene.
• Inntektsmetoden: Summen av lønnsinntekter, driftsresultat og kapitalslit (avskrivninger). All produksjonsverdi tilfaller noen som inntekt -- enten lønnstakere, bedriftseiere eller det offentlige gjennom skatter.

Utgiftsmetoden er den som brukes i ECON1310-modellene. BNP måler produksjon innenfor landets grenser, uavhengig av hvem som eier produksjonsfaktorene. En polsk arbeider som jobber i Norge bidrar til Norges BNP, men ikke til Polens BNP.

Hva innga i BNP -- og hva innga ikke?

Bare nylig produserte varer og tjenester innga i BNP. Videreslag av eksisterende eiendeler (brukte boliger, aksjer, obligasjoner) innga ikke, fordi det ikke skapes ny verdi ved en ren overforsel av eierskap. Derimot innga meglertjenester knyttet til slike transaksjoner, fordi megleren yter en ny tjeneste. Import trekkes fra i utgiftsmetoden fordi importerte varer er produsert i utlandet og dermed innga i utlandets BNP -- ikke vart. Eksport legges til fordi den er norsk produksjon selv om den forbrukes av utlendinger.

BNP inkluderer heller ikke hjemmeproduksjon (husarbeid, barneoppdragelse) eller svært økonomi. Statens tjenester (forsvar, helsevesen) måles som oftest til produksjonskostnad fordi de ikke omsettes i et marked.

Potensielt BNP og BNP-gapet

Potensielt BNP ($Y^n$) er produksjonsnivå et når alle produksjonsfaktorer brukes på et langsiktig opprettholdbart nivå -- dvs. normal utnyttelse av arbeidskraft og realkapital. Det er ikke det maksimale nivået (man kan midlertidig produsere over potensielt BNP), men det nivået som er forenlig med stabil inflasjon. BNP-gapet defineres som:

$$\text{BNP-gap} = \frac{Y - Y^n}{Y^n}$$

Positivt BNP-gap (hogkonjunktur) betyr at økonomien produserer over potensielt nivå, noe som typisk gir press på lønninger og priser. Negativt BNP-gap (lavkonjunktur) betyr ledig kapasitet, høyere arbeidsledighet enn normalt og lavere prispress. BNP-gapet er den viktigste indikatoren for konjunktursituasjonen og er sentralt bade i Phillips-kurven og i sentralbankens renteregel.

Nominelt vs. reelt BNP

Nominelt BNP er målt i lopende priser og pavirkes bade av volumendringer og prisendringer. Reelt BNP er justert for prisvekst (deflatert med en prisindeks) og gir et rendyrket mal på faktisk produksjonsutvikling. Når vi snakker om økonomisk vekst, mener vi vanligvis vekst i reelt BNP. Konsumprisindeksen (KPI) eller BNP-deflatoren brukes til å deflatere. Vekst i nominelt BNP kan overvurdere faktisk produksjonsokning i perioder med høy inflasjon.

BNP, BNI og disponibel inntekt for et land

Et fast kortsvar er å skille mellom tre inntektsbegreper for et helt land:

• BNP (bruttonasjonalprodukt) = samlet verdiskaping (bruttoprodukt) i all produksjon innenfor landets grenser i en periode.
• BNI (bruttonasjonalinntekt) = BNP pluss netto lønns- og formuesinntekter fra utlandet. BNI måler inntekten til landets innbyggere uavhengig av hvor produksjonen skjer. For Norge er forskjellen blant annet avkastningen på oljefondet.
• Disponibel inntekt for landet = BNI minus kapitalslit (avskrivninger) pluss netto lopende overforinger fra utlandet. Dette er inntekten landet faktisk har til disposisjon.

Bruttoproduktet til en enkelt bedrift er produksjonsverdien (målt til markedspris) minus produktinnsatsen (varer og tjenester kjøpt fra andre bedrifter og brukt opp i produksjonen). Verdiskaping fra offentlig sektor som ikke omsettes i et marked (f.eks. et offentlig universitet) måles til produksjonskostnad fordi det ikke finnes noen markedspris.

Sparing = investering

For en lukket økonomi gjelder identiteten at samlet sparing er lik samlet realinvestering. A spare betyr å avsta fra konsum i dag for å kunne konsumere mer senere; for at et helt land skal kunne konsumere mer i fremtiden, må det bygge opp realkapital og produksjonskapasitet -- altsa investere. Netto finansinvesteringer summerer seg til null innenlands (en persons fordring er en annens gjeld), men landet kan likevel spare gjennom realinvesteringer. I en åpen økonomi kan derimot nettosparingen være ulik null fordi et handelsoverskudd ($X>Q$) tilsvarer netto finansinvestering ut av landet.