ECON1220

Cheat Sheet

Formler, begreper og oppsummering

Offentlig økonomi

eksamenssett.no

Formler

Velferdsteori

•Pareto-optimalitet: Ingen kan fa det bedre uten at noen far det verre
•Forste velferdsteorem: Konkurranselikevekt er Pareto-optimal (gitt perfekt konkurranse, ingen eksternaliteter, fullstendig informasjon)
•Andre velferdsteorem: Enhver Pareto-optimal allokering kan nas med passende omfordeling + markedsmekanisme
•Kaldor-Hicks-kriteriet: Vinnerne kan i prinsippet kompensere taperne (hypotetisk kompensasjon)

Eksternaliteter og virkemidler

•Pigouvisk avgift: Avgift = marginale eksterne kostnader ved optimalt niva
•Kostnadseffektivitet: Marginale rensekostnader like for alle bedrifter
•Kvotemarked: Kvotepris = marginal rensekostnad i likevekt
•Coase-teoremet: Forhandling gir effektivt utfall uavhengig av eiendomsretter (lav transaksjonskostnad, ingen formueseffekter)

Informasjonsøkonomi

•Ugunstig utvalg: Hoyrisiko soker forsikring, premien drives opp, lavrisikogrupper faller ut
•Moralsk hasard: Forsikring endrer atferd (redusert forebygging/innsats)
•Floteskumming: Tilbyder velger lonnsomme kunder, avviser ulonnsomme
•Signalisering: Handling som avslorer privat informasjon (f.eks. utdanning som signal pa produktivitet)

Beskatning og fordeling

•Effektiv marginalskatt = (tap av stonad + skatt) / ekstra bruttoinntekt
•Dødvektstap: Skatter og subsidier forvrenger beslutninger bort fra forstebest-losningen
•Universell ordning: Ingen avtrapping -- ingen insentiveffekt pa marginen
•Behovsproevd ordning: Avtrapping gir hoy effektiv marginalskatt for lavinntektsgrupper

Avstemningsteori

•Condorcet-vinner: Alternativet som slar alle andre i parvis avstemning
•Entoppede preferanser: Alternativene kan ordnes langs en dimensjon slik at alle velgere har bare en topp
•Medianvelgerteoremet: Med entoppede preferanser vinner medianvelgerens forstepreferanse
•Valgsykler: A > B > C > A -- oppstar ved flertoppede preferanser, dagsorden avgjor

Kollektive goder

•Ikke-rivaliserende: En persons bruk reduserer ikke andres nytte
•Ikke-ekskluderbart: Ingen kan hindres fra a nyte godt av det
•Gratispassasjer: Rasjonelt a ikke bidra frivillig nar man far godet uansett
•Samuelson-betingelsen: Sum av marginale betalingsvilligheter = marginal produksjonskostnad

Nøkkelformler per tema

Velferdsteori og samfunnsokonomisk effektivitet

•Pareto-optimal: Ingen kan fa det bedre uten at noen far det verre
•Forste velferdsteorem: Konkurranselikevekt er Pareto-optimal (under standardforutsetninger)
•NKA-kriteriet: Sum nytter > Sum kostnader (malt i betalingsvillighet)
•Tre analysetyper: Nytte-kostnadsanalyse, kostnadseffektivitetsanalyse, kostnadsvirkningsanalyse

Eksternaliteter og klimapolitikk

•Pigouvisk avgift: Avgift = marginale eksterne kostnader ved optimalt utslippsniva
•Med kvotetak: Ekstra tiltak endrer ikke totale utslipp (bare kvoteprisen)

Asymmetrisk informasjon og forsikring

•Moralsk hasard: Forsikring endrer atferd (redusert jobbsok, dyrere behandling)
•Tvungen deltakelse (offentlig forsikring) eliminerer ugunstig utvalg

Kollektive valg og avstemningsteori

•Entoppede preferanser: Alternativene kan ordnes slik at alle velgere har bare en topp
•Valgsykler: A > B > C > A (ingen Condorcet-vinner, rekkfolge avgjor)

Beskatning og inntektsfordeling

•Effektiv marginalskatt = (tap av stonad + skatt pa ekstra inntekt) / ekstra bruttoinntekt
•Fattigdomsfelle: Effektiv marginalskatt > 100% nar stonad faller bort bratt
•Minsteloenn over likevekt: Arbeidsledighet = Tilbud - Ettersporsel
•Universelle ordninger: Ingen insentiveffekt pa marginen (ingen avtrapping)

Kollektive goder og gratispassasjerproblemet

•Kollektivt gode: Ikke-rivaliserende + ikke-ekskluderbart
•Gratispassasjer: Rasjonelt a ikke bidra nar man far godet uansett
•Koordineringsspill: Multiple likevekter -- utfallet avhenger av forventninger
•Sanksjoner (f.eks. handelsforbud) kan lese gratispassasjerproblemet

Offentlig vs. privat tjenesteproduksjon

•Faststoette per bruker: Insentiv til floteskumming nar brukere har ulik kostnad
•Stykkprisfinansiering: Differensiert betaling etter behov reduserer floteskumming
•Prinsipal-agent: Det offentlige (prinsipal) kan ikke fullt ut observere privat aktors kvalitet
•Regulering: Reduserer men eliminerer ikke problemer med privatisering

Vanlige feil å unngå

Velferdsteori og samfunnsokonomisk effektivitet

•Forveksle Pareto-optimalitet med rettferdighet -- Pareto sier ingenting om fordeling.
•Pasta at NKA er objektivt -- det bygger pa verdiforutsetninger (lik grensenytte av penger).
•Glemme a nevne forskjellen mellom ordinal og kardinal nytte nar man diskuterer NKA.
•Blande de tre analysetypene -- KEA maler ikke nytte i kroner, NKA gjor det.

Eksternaliteter og klimapolitikk

•Pasta at palegg om lik prosentvis reduksjon er kostnadseffektivt -- det er det ikke nar bedrifter har ulike rensekostnader.
•Glemme at kvotemarked gjor tilleggstiltak virkningslose for totale utslipp.
•Forveksle fordelingsvirkninger med effektivitetsvirkninger -- gratiskvoter vs. avgift er et fordelingssporsmalet.
•Ikke forklare mekanismen: HVORFOR utjevnes marginale rensekostnader (bedriftene velger selv).

Asymmetrisk informasjon og forsikring

•Forveksle ugunstig utvalg (for kontrakt) med moralsk hasard (etter kontrakt).
•Glemme at moralsk hasard ogsa gjelder privat forsikring -- det er ikke et argument for privatisering.
•Unnlate a diskutere at regulering har begrensninger -- floteskumming kan skje indirekte.
•Pasta at fritt valg alltid er bra uten a diskutere at noen kan mangle ressurser til a velge.

Kollektive valg og avstemningsteori

•Glemme a prove ulike rekkfolger for alternativene nar man sjekker entoppethet.
•Forveksle 'entoppede preferanser' med 'alle er enige' -- entoppethet betyr bare at kurvene har en topp.
•Konkludere med valgsykler uten a sjekke om preferansene faktisk er flertoppede.
•Tegne figuren feil: x-aksen er alternativene (A, B, C), y-aksen er preferanserekkfolge (best, nest best, darligst).

Beskatning og inntektsfordeling

•Pasta at folk far det bedre nar bostoette fjernes fordi de jobber mer -- de mister ogsa stonad.
•Glemme a tegne knekkpunktet i budsjettlinjen -- det er hele poenget med fattigdomsfellen.
•Forveksle minsteloennens effekt pa faglarte (ingen) og ufaglarte (arbeidsledighet).
•Unnlate a diskutere at minstelonnen kan utlose endret atferd (flere tar utdanning) med sekundaereffekter.

Kollektive goder og gratispassasjerproblemet

•Forveksle kollektive goder med offentlige goder -- 'offentlig' betyr statlig finansiert, 'kollektivt' er en egenskap ved godet.
•Glemme a forklare HVORFOR Montrealprotokollen lyktes -- det holder ikke a si 'det var enklere'.
•Unnlate a bruke spillteori-terminologi nar oppgaven klart ber om det (koordineringsspill, likevekter).
•Anta at alle alltid er egoistiske -- normer og sosiale forventninger kan endre atferd.

Offentlig vs. privat tjenesteproduksjon

•Vaere for ensidig -- sensor forventer nyansert diskusjon med argumenter bade for og mot.
•Glemme at regulering har begrensninger og kostnader (handheving, omgaelse).
•Ikke knytte diskusjonen til konkrete mekanismer (floteskumming, informasjonsasymmetri).
•Anta at konkurranse alltid gir gode utfall -- det forutsetter informerte brukere og observerbar kvalitet.

Eksamenstips

Velferdsteori og samfunnsokonomisk effektivitet

•NKA-kritikk er en gjenganger -- forbered et resonnement om betalingsvillighet, grensenytte og fordeling.
•Nar oppgaven spor 'er du enig', forvent at svaret er nyansert. Sensor belonner at du ser argumenter for og mot.
•Referer til R-109 nar du nevner de tre analysetypene -- det er pensum.

Eksternaliteter og klimapolitikk

•Klimapolitikk-oppgaven kom pa H2025 med 55% vekting. Forbered dette grundig.
•Forklar alltid mekanismen: bedriftene sammenligner marginal rensekostnad med avgift/kvotepris og velger det billigste.
•Fordelingsvirkningene er ofte et delsporsmal -- forklar at gratiskvoter er gunstigere for bedrifter med store historiske utslipp.

Asymmetrisk informasjon og forsikring

•Sykehjem-oppgaven er en gjenganger (H2023 og H2025). Drill floteskumming-begrepet og reguleringens begrensninger.
•Nar oppgaven spor om 'konsekvenser', tenk systematisk: hvem tjener, hvem taper, og hvilke mekanismer?
•Vis at du kan nyansere: moralsk hasard er reelt, men det betyr ikke at trygd bor fjernes -- det betyr at designet bor forbedres.

Kollektive valg og avstemningsteori

•Avstemningsteori kommer ALLTID pa eksamen (H2023 og H2024 begge). Drill den grafiske metoden for entoppethet.
•Start med a finne den 'riktige' rekkfolgen for alternativene. Hint i oppgaven: 'bruk rekkfolgen A-B-C'.
•Nar preferansene er entoppede, si det eksplisitt og konkluder: rekkfolgen spiller ingen rolle, medianvelgerens forstevalg vinner.
•Nar du sjekker med like mange stemmer: ga gjennom alle tre voteringsrekkfolger og vis at vinneren er den samme.

Beskatning og inntektsfordeling

•Tegn figurer! Sensor forventer figurer for budsjettlinjer (bostoette) og tilbud/ettersporsel (minsteloenn).
•Nar oppgaven spor 'far Ole det bedre', bruk indifferenskurver: han kan jobbe mer men vaere pa lavere nyttekurve.
•Presiser forskjellen mellom a jobbe mer og a fa det bedre -- de er ikke det samme.

Kollektive goder og gratispassasjerproblemet

•Gratispassasjer-problematikk og normer kommer jevnlig. Forbered eksempler fra pensum.
•Bruk spillteoretisk sprak: 'multiple likevekter', 'koordineringsspill', 'forventninger'.
•Nar oppgaven nevner normer/institusjoner, er dette et signal om at du skal bruke koordineringsspill-rammeverket.

Offentlig vs. privat tjenesteproduksjon

•Policy-oppgaver krever struktur: Identifiser mekanismene (insentiver, informasjon, regulering), diskuter hvem som pavirkes, og konkluder nyansert.
•Bruk fagbegreper presist: floteskumming, ugunstig utvalg, moralsk hasard, prinsipal-agent.
•Nar oppgaven gir et konkret scenario, bruk det -- ikke svar i generelle termer.
•Sensor belonner selvstendig resonnement mer enn gjengivelse av pensum.

ECON1220

Cheat Sheet

Formler, begreper og oppsummering

Offentlig økonomi

eksamenssett.no

Formler

Velferdsteori

•Pareto-optimalitet: Ingen kan fa det bedre uten at noen far det verre
•Forste velferdsteorem: Konkurranselikevekt er Pareto-optimal (gitt perfekt konkurranse, ingen eksternaliteter, fullstendig informasjon)
•Andre velferdsteorem: Enhver Pareto-optimal allokering kan nas med passende omfordeling + markedsmekanisme
•Kaldor-Hicks-kriteriet: Vinnerne kan i prinsippet kompensere taperne (hypotetisk kompensasjon)

Eksternaliteter og virkemidler

•Pigouvisk avgift: Avgift = marginale eksterne kostnader ved optimalt niva
•Kostnadseffektivitet: Marginale rensekostnader like for alle bedrifter
•Kvotemarked: Kvotepris = marginal rensekostnad i likevekt
•Coase-teoremet: Forhandling gir effektivt utfall uavhengig av eiendomsretter (lav transaksjonskostnad, ingen formueseffekter)

Informasjonsøkonomi

•Ugunstig utvalg: Hoyrisiko soker forsikring, premien drives opp, lavrisikogrupper faller ut
•Moralsk hasard: Forsikring endrer atferd (redusert forebygging/innsats)
•Floteskumming: Tilbyder velger lonnsomme kunder, avviser ulonnsomme
•Signalisering: Handling som avslorer privat informasjon (f.eks. utdanning som signal pa produktivitet)

Beskatning og fordeling

•Effektiv marginalskatt = (tap av stonad + skatt) / ekstra bruttoinntekt
•Dødvektstap: Skatter og subsidier forvrenger beslutninger bort fra forstebest-losningen
•Universell ordning: Ingen avtrapping -- ingen insentiveffekt pa marginen
•Behovsproevd ordning: Avtrapping gir hoy effektiv marginalskatt for lavinntektsgrupper

Avstemningsteori

•Condorcet-vinner: Alternativet som slar alle andre i parvis avstemning
•Entoppede preferanser: Alternativene kan ordnes langs en dimensjon slik at alle velgere har bare en topp
•Medianvelgerteoremet: Med entoppede preferanser vinner medianvelgerens forstepreferanse
•Valgsykler: A > B > C > A -- oppstar ved flertoppede preferanser, dagsorden avgjor

Kollektive goder

•Ikke-rivaliserende: En persons bruk reduserer ikke andres nytte
•Ikke-ekskluderbart: Ingen kan hindres fra a nyte godt av det
•Gratispassasjer: Rasjonelt a ikke bidra frivillig nar man far godet uansett
•Samuelson-betingelsen: Sum av marginale betalingsvilligheter = marginal produksjonskostnad

Nøkkelformler per tema

Velferdsteori og samfunnsokonomisk effektivitet

•Pareto-optimal: Ingen kan fa det bedre uten at noen far det verre
•Forste velferdsteorem: Konkurranselikevekt er Pareto-optimal (under standardforutsetninger)
•NKA-kriteriet: Sum nytter > Sum kostnader (malt i betalingsvillighet)
•Tre analysetyper: Nytte-kostnadsanalyse, kostnadseffektivitetsanalyse, kostnadsvirkningsanalyse

Eksternaliteter og klimapolitikk

•Pigouvisk avgift: Avgift = marginale eksterne kostnader ved optimalt utslippsniva
•Med kvotetak: Ekstra tiltak endrer ikke totale utslipp (bare kvoteprisen)

Asymmetrisk informasjon og forsikring

•Moralsk hasard: Forsikring endrer atferd (redusert jobbsok, dyrere behandling)
•Tvungen deltakelse (offentlig forsikring) eliminerer ugunstig utvalg

Kollektive valg og avstemningsteori

•Entoppede preferanser: Alternativene kan ordnes slik at alle velgere har bare en topp
•Valgsykler: A > B > C > A (ingen Condorcet-vinner, rekkfolge avgjor)

Beskatning og inntektsfordeling

•Effektiv marginalskatt = (tap av stonad + skatt pa ekstra inntekt) / ekstra bruttoinntekt
•Fattigdomsfelle: Effektiv marginalskatt > 100% nar stonad faller bort bratt
•Minsteloenn over likevekt: Arbeidsledighet = Tilbud - Ettersporsel
•Universelle ordninger: Ingen insentiveffekt pa marginen (ingen avtrapping)

Kollektive goder og gratispassasjerproblemet

•Kollektivt gode: Ikke-rivaliserende + ikke-ekskluderbart
•Gratispassasjer: Rasjonelt a ikke bidra nar man far godet uansett
•Koordineringsspill: Multiple likevekter -- utfallet avhenger av forventninger
•Sanksjoner (f.eks. handelsforbud) kan lese gratispassasjerproblemet

Offentlig vs. privat tjenesteproduksjon

•Faststoette per bruker: Insentiv til floteskumming nar brukere har ulik kostnad
•Stykkprisfinansiering: Differensiert betaling etter behov reduserer floteskumming
•Prinsipal-agent: Det offentlige (prinsipal) kan ikke fullt ut observere privat aktors kvalitet
•Regulering: Reduserer men eliminerer ikke problemer med privatisering

Vanlige feil å unngå

Velferdsteori og samfunnsokonomisk effektivitet

•Forveksle Pareto-optimalitet med rettferdighet -- Pareto sier ingenting om fordeling.
•Pasta at NKA er objektivt -- det bygger pa verdiforutsetninger (lik grensenytte av penger).
•Glemme a nevne forskjellen mellom ordinal og kardinal nytte nar man diskuterer NKA.
•Blande de tre analysetypene -- KEA maler ikke nytte i kroner, NKA gjor det.

Eksternaliteter og klimapolitikk

•Pasta at palegg om lik prosentvis reduksjon er kostnadseffektivt -- det er det ikke nar bedrifter har ulike rensekostnader.
•Glemme at kvotemarked gjor tilleggstiltak virkningslose for totale utslipp.
•Forveksle fordelingsvirkninger med effektivitetsvirkninger -- gratiskvoter vs. avgift er et fordelingssporsmalet.
•Ikke forklare mekanismen: HVORFOR utjevnes marginale rensekostnader (bedriftene velger selv).

Asymmetrisk informasjon og forsikring

•Forveksle ugunstig utvalg (for kontrakt) med moralsk hasard (etter kontrakt).
•Glemme at moralsk hasard ogsa gjelder privat forsikring -- det er ikke et argument for privatisering.
•Unnlate a diskutere at regulering har begrensninger -- floteskumming kan skje indirekte.
•Pasta at fritt valg alltid er bra uten a diskutere at noen kan mangle ressurser til a velge.

Kollektive valg og avstemningsteori

•Glemme a prove ulike rekkfolger for alternativene nar man sjekker entoppethet.
•Forveksle 'entoppede preferanser' med 'alle er enige' -- entoppethet betyr bare at kurvene har en topp.
•Konkludere med valgsykler uten a sjekke om preferansene faktisk er flertoppede.
•Tegne figuren feil: x-aksen er alternativene (A, B, C), y-aksen er preferanserekkfolge (best, nest best, darligst).

Beskatning og inntektsfordeling

•Pasta at folk far det bedre nar bostoette fjernes fordi de jobber mer -- de mister ogsa stonad.
•Glemme a tegne knekkpunktet i budsjettlinjen -- det er hele poenget med fattigdomsfellen.
•Forveksle minsteloennens effekt pa faglarte (ingen) og ufaglarte (arbeidsledighet).
•Unnlate a diskutere at minstelonnen kan utlose endret atferd (flere tar utdanning) med sekundaereffekter.

Kollektive goder og gratispassasjerproblemet

•Forveksle kollektive goder med offentlige goder -- 'offentlig' betyr statlig finansiert, 'kollektivt' er en egenskap ved godet.
•Glemme a forklare HVORFOR Montrealprotokollen lyktes -- det holder ikke a si 'det var enklere'.
•Unnlate a bruke spillteori-terminologi nar oppgaven klart ber om det (koordineringsspill, likevekter).
•Anta at alle alltid er egoistiske -- normer og sosiale forventninger kan endre atferd.

Offentlig vs. privat tjenesteproduksjon

•Vaere for ensidig -- sensor forventer nyansert diskusjon med argumenter bade for og mot.
•Glemme at regulering har begrensninger og kostnader (handheving, omgaelse).
•Ikke knytte diskusjonen til konkrete mekanismer (floteskumming, informasjonsasymmetri).
•Anta at konkurranse alltid gir gode utfall -- det forutsetter informerte brukere og observerbar kvalitet.

Eksamenstips

Velferdsteori og samfunnsokonomisk effektivitet

•NKA-kritikk er en gjenganger -- forbered et resonnement om betalingsvillighet, grensenytte og fordeling.
•Nar oppgaven spor 'er du enig', forvent at svaret er nyansert. Sensor belonner at du ser argumenter for og mot.
•Referer til R-109 nar du nevner de tre analysetypene -- det er pensum.

Eksternaliteter og klimapolitikk

•Klimapolitikk-oppgaven kom pa H2025 med 55% vekting. Forbered dette grundig.
•Forklar alltid mekanismen: bedriftene sammenligner marginal rensekostnad med avgift/kvotepris og velger det billigste.
•Fordelingsvirkningene er ofte et delsporsmal -- forklar at gratiskvoter er gunstigere for bedrifter med store historiske utslipp.

Asymmetrisk informasjon og forsikring

•Sykehjem-oppgaven er en gjenganger (H2023 og H2025). Drill floteskumming-begrepet og reguleringens begrensninger.
•Nar oppgaven spor om 'konsekvenser', tenk systematisk: hvem tjener, hvem taper, og hvilke mekanismer?
•Vis at du kan nyansere: moralsk hasard er reelt, men det betyr ikke at trygd bor fjernes -- det betyr at designet bor forbedres.

Kollektive valg og avstemningsteori

•Avstemningsteori kommer ALLTID pa eksamen (H2023 og H2024 begge). Drill den grafiske metoden for entoppethet.
•Start med a finne den 'riktige' rekkfolgen for alternativene. Hint i oppgaven: 'bruk rekkfolgen A-B-C'.
•Nar preferansene er entoppede, si det eksplisitt og konkluder: rekkfolgen spiller ingen rolle, medianvelgerens forstevalg vinner.
•Nar du sjekker med like mange stemmer: ga gjennom alle tre voteringsrekkfolger og vis at vinneren er den samme.

Beskatning og inntektsfordeling

•Tegn figurer! Sensor forventer figurer for budsjettlinjer (bostoette) og tilbud/ettersporsel (minsteloenn).
•Nar oppgaven spor 'far Ole det bedre', bruk indifferenskurver: han kan jobbe mer men vaere pa lavere nyttekurve.
•Presiser forskjellen mellom a jobbe mer og a fa det bedre -- de er ikke det samme.

Kollektive goder og gratispassasjerproblemet

•Gratispassasjer-problematikk og normer kommer jevnlig. Forbered eksempler fra pensum.
•Bruk spillteoretisk sprak: 'multiple likevekter', 'koordineringsspill', 'forventninger'.
•Nar oppgaven nevner normer/institusjoner, er dette et signal om at du skal bruke koordineringsspill-rammeverket.

Offentlig vs. privat tjenesteproduksjon

•Policy-oppgaver krever struktur: Identifiser mekanismene (insentiver, informasjon, regulering), diskuter hvem som pavirkes, og konkluder nyansert.
•Bruk fagbegreper presist: floteskumming, ugunstig utvalg, moralsk hasard, prinsipal-agent.
•Nar oppgaven gir et konkret scenario, bruk det -- ikke svar i generelle termer.
•Sensor belonner selvstendig resonnement mer enn gjengivelse av pensum.