ECON1220

Cheat Sheet

Formler, begreper og oppsummering

Velferd og økonomisk politikk

eksamenssett.no

Formler

Velferdsteori

•Pareto-optimalitet: ingen kan få det bedre uten at noen får det verre
•Første velferdsteorem: konkurranselikevekt er Pareto-optimal (gitt perfekt konkurranse, ingen eksternaliteter, fullstendig informasjon)
•Andre velferdsteorem: enhver Pareto-optimal allokering kan nås med passende omfordeling + markedsmekanisme
•Markedssvikt: markedsmakt, fellesgoder, eksternaliteter, asymmetrisk informasjon, manglende markeder
•Kaldor-Hicks: vinnerne kan i prinsippet kompensere taperne (hypotetisk kompensasjon)

Samfunnsøkonomisk analyse (R-109)

•Samfunnsøkonomisk lønnsomt: sum betalingsvillighet > sum kostnader
•Nytte-kostnadsanalyse: alle virkninger verdsettes i kroner
•Kostnadseffektivitetsanalyse: lik nytteside – finn billigste vei til målet
•Kostnadsvirkningsanalyse: kostnader i kroner, nytte beskrives kvalitativt
•Lønnsomhet ≠ Pareto-forbedring, og ≠ at staten dekker kostnadene sine

Eksternaliteter og virkemidler

•Pigouvisk avgift: avgift = marginale eksterne kostnader ved optimalt nivå
•Kostnadseffektivitet: marginale rensekostnader like for alle bedrifter
•Kvotemarked: kvotepris = marginal rensekostnad i likevekt
•Bindende kvotetak: ekstra tiltak endrer ikke totale utslipp (bare kvoteprisen)
•Vridende vs. korrigerende vs. lumpsum avgift

Informasjonsøkonomi

•Uheldig utvalg (før avtale): høyrisiko søker forsikring, premien drives opp, lavrisiko faller ut
•Moralsk hasard (etter avtale): forsikring endrer atferd (redusert forebygging/innsats)
•Fløteskumming: tilbyder velger lønnsomme brukere, avviser ulønnsomme
•Prinsipal-agent: prinsipalen kan ikke fullt ut observere agentens innsats/kvalitet

Beskatning og fordeling

•Effektiv marginalskatt = (tap av stønad + skatt) / ekstra bruttoinntekt
•Fattigdomsfelle: avtrapping gir høy effektiv marginalskatt for lavinntektsgrupper
•Lumpsum: kan ikke påvirkes av atferd – ingen vridningseffekt
•Universell ordning ≈ lumpsum; behovsprøvd ordning ≈ skjult marginalskatt
•Minstelønn over likevekt: arbeidsledighet = tilbud − etterspørsel (i bindende marked)

Avstemningsteori

•Condorcet-vinner: alternativet som slår alle andre i parvis avstemning
•Entoppede preferanser: alternativene kan ordnes langs én dimensjon slik at alle har én topp
•Medianvelger: med entoppede preferanser vinner medianvelgerens førstevalg
•Valgsykler: A slår B, B slår C, C slår A – oppstår ved flertoppethet, dagsorden avgjør

Kollektive goder og normer

•Ikke-rivaliserende: én persons bruk reduserer ikke andres nytte
•Ikke-ekskluderbart: ingen kan hindres fra å nyte godt av det
•Gratispassasjer: rasjonelt å ikke bidra når man får godet uansett
•Fangenes dilemma vs. koordineringsspill (multiple likevekter)
•Samuelson-betingelsen: sum av marginale betalingsvilligheter = marginal produksjonskostnad

Nøkkelformler per tema

Velferdsteori og samfunnsokonomisk effektivitet

•Pareto-optimal: Ingen kan få det bedre uten at noen får det verre
•Første velferdsteorem: Konkurranselikevekt er Pareto-optimal (under standardforutsetninger)
•NKA-kriteriet: Sum betalingsvillighet > Sum kostnader
•Tre analysetyper: nytte-kostnad, kostnadseffektivitet, kostnadsvirkning

Eksternaliteter og klimapolitikk

•Pigouvisk avgift: avgift = marginale eksterne kostnader ved optimalt utslippsnivå
•Med bindende kvotetak: ekstra tiltak endrer ikke totale utslipp (bare kvoteprisen)
•Vridende vs. korrigerende vs. lumpsum: ulik virkning på effektivitet

Asymmetrisk informasjon og forsikring

•Moralsk hasard (etter avtale): forsikring endrer atferd (mindre forebygging, svakere jobbsøk)
•Fløteskumming: tilbyder velger lønnsomme brukere, unngår ulønnsomme
•Tvungen/automatisk deltakelse (offentlig) eliminerer uheldig utvalg, men ikke moralsk hasard
•Obligatorisk privat forsikring + forbud mot å nekte: fjerner uheldig utvalg, ikke fløteskumming

Kollektive valg og avstemningsteori

•Entoppede preferanser: alternativene kan ordnes slik at hver velger har bare én topp
•Valgsykler: A slår B, B slår C, C slår A – ingen Condorcet-vinner, rekkefølgen avgjør
•Flertoppethet kreves for valgsykler; rent flertall gjør rekkefølgen irrelevant

Beskatning og inntektsfordeling

•Effektiv marginalskatt = (tap av stønad + skatt på ekstra inntekt) / ekstra bruttoinntekt
•Fattigdomsfelle: effektiv marginalskatt nær eller over 100 % når stønad faller bort bratt
•Lumpsum-overføring: størrelsen kan ikke påvirkes av atferd – ingen vridningseffekt
•Minstelønn over likevekt: arbeidsledighet = tilbud − etterspørsel (bare i bindende marked)
•Universell ordning: ingen avtrapping – nær lumpsum, ingen insentiveffekt på marginen

Kollektive goder og gratispassasjerproblemet

•Kollektivt gode: ikke-rivaliserende + ikke-ekskluderbart
•Fangenes dilemma: ikke-bidra er dominerende selv om alle taper på det
•Koordineringsspill: multiple likevekter – utfallet avhenger av forventninger
•Sanksjoner (f.eks. handelsforbud) kan dempe gratispassasjerproblemet

Offentlig vs. privat tjenesteproduksjon

•Fast beløp per bruker: insentiv til fløteskumming når brukere har ulik kostnad
•Stykkpris differensiert etter behov: reduserer fløteskumming
•Prinsipal-agent: det offentlige kan ikke fullt ut observere privat tilbyders kvalitet
•Subsidiering til nullpris uten markedssvikt: overforbruk og effektivitetstap
•Regulering: reduserer, men eliminerer sjelden, problemene ved privat drift

Vanlige feil å unngå

Velferdsteori og samfunnsokonomisk effektivitet

•Forveksle Pareto-optimalitet med rettferdighet – Pareto sier ingenting om fordeling.
•Påstå at NKA/samfunnsøkonomisk lønnsomhet er objektivt – det bygger på verdiforutsetninger (lik grensenytte av penger).
•Tro at lønnsomhet innebærer en Pareto-forbedring eller at staten dekker kostnadene sine.
•Glemme skillet ordinal/kardinal nytte når man diskuterer NKA.
•Blande de tre analysetypene – kostnadseffektivitetsanalyse måler ikke nytte i kroner, NKA gjør det.
•Hoppe rett fra «det er markedssvikt» til «staten bør regulere» uten å nevne styringssvikt og reguleringskostnader.

Eksternaliteter og klimapolitikk

•Påstå at pålegg om lik prosentvis reduksjon er kostnadseffektivt – det er det ikke når rensekostnadene varierer.
•Glemme at et tilleggstiltak oppå et bindende kvotemarked er virkningsløst for totale utslipp.
•Forveksle fordelingsvirkninger med effektivitetsvirkninger – gratiskvoter vs. avgift er primært et fordelingsspørsmål.
•Ikke forklare mekanismen: HVORFOR utjevnes marginale rensekostnader (bedriftene velger selv det billigste).
•Bruke eksternalitet som begrunnelse der nåtidsskjevhet eller fiskale hensyn er det reelle (f.eks. sukker, arbeidsinntekt).

Asymmetrisk informasjon og forsikring

•Forveksle uheldig utvalg (før avtale) med moralsk hasard (etter avtale).
•Glemme at moralsk hasard også gjelder privat forsikring – det er ikke et argument for privatisering.
•Tro at regulering eller obligatorisk forsikring fjerner fløteskumming helt – det skjer fortsatt indirekte.
•Påstå at fritt valg alltid er bra uten å diskutere at noen mangler råd/evne til å velge.
•Si at offentlig system fjerner all asymmetrisk informasjon – atferdsrisiko gjenstår.

Kollektive valg og avstemningsteori

•Konkludere med flertoppethet/valgsykler uten å sjekke om en annen ordning av alternativene gir bare én topp.
•Forveksle «entoppede preferanser» med «alle er enige» – det betyr bare at kurvene har én topp.
•Tegne figuren feil: x-aksen er alternativene, y-aksen er preferanserekkefølge (best/nest/dårligst).
•Glemme å verifisere utfallet parvis med like mange stemmer.
•Tro at betalingsvillighetsprosedyre alltid gir samme resultat som flertall – et rikt mindretall kan vippe det.

Beskatning og inntektsfordeling

•Påstå at folk får det bedre når en behovsprøvd støtte fjernes fordi de jobber mer – de mister også stønaden, og nytten kan falle.
•Glemme å tegne knekkpunktet/hoppet i budsjettlinjen – det er hele poenget med fattigdomsfellen.
•Tro at behovsprøving alltid svekker arbeidsinsentivet for alle – det gjelder bare de som tilpasser seg nær grensen.
•Forveksle effekten av minstelønn på faglærte (ingen) og ufaglærte (arbeidsledighet).
•Kalle en behovsprøvd stønad en lumpsum-overføring – den endrer insentivene.

Kollektive goder og gratispassasjerproblemet

•Forveksle kollektivt gode med «offentlig levert» – «kollektivt» er en egenskap ved godet, ikke hvem som finansierer det.
•Forveksle fangenes dilemma (dominant strategi) med koordineringsspill (flere likevekter) – sjekk nytteverdiene.
•Bare si at en avtale «var enklere» uten å forklare mekanismen (sanksjoner, antall aktører, kostnad).
•Unnlate spillteori-terminologi når oppgaven nevner normer/institusjoner (koordineringsspill, likevekter, forventninger).
•Anta at alle alltid er egoistiske – gjengjelderpreferanser og normer kan endre spillet.

Offentlig vs. privat tjenesteproduksjon

•Være for ensidig – sensor forventer nyansert diskusjon med argumenter både for og mot.
•Glemme at regulering har begrensninger og kostnader (håndheving, omgåelse, indirekte fløteskumming).
•Ikke knytte diskusjonen til konkrete mekanismer (fløteskumming, uheldig utvalg, prinsipal-agent, tilbyderindusert etterspørsel).
•Anta at konkurranse alltid gir gode utfall – det forutsetter informerte brukere og observerbar kvalitet.
•Overse at full offentlig kostnadsdekning kan gi tilbyderen insentiv til å overdrive kostnadene.

Eksamenstips

Velferdsteori og samfunnsokonomisk effektivitet

•NKA-kritikk er en gjenganger – ha klart et resonnement om betalingsvillighet, grensenytte og fordeling.
•Vær presis på hva en lønnsomhetskonklusjon kan og ikke kan si (ikke Pareto, ikke statsbudsjett).
•Når oppgaven spør «er du enig», forvent et nyansert svar – sensor belønner at du ser argumenter for og mot.
•Referer til R-109 når du nevner de tre analysetypene, og knytt valg av metode til om nyttesiden er lik på tvers av alternativene.
•Husk at sann/usann-påstander om R-109 også kan komme som flervalg – tren på å avgjøre dem raskt.

Eksternaliteter og klimapolitikk

•Klimavirkemidler er en høyfrekvent oppgavetype – forbered sammenligningen pålegg/avgift/kvoter grundig.
•Forklar alltid mekanismen: bedriften sammenligner marginal rensekostnad med avgift/kvotepris og velger det billigste.
•Fordelingsvirkningene er ofte et eget delspørsmål – gratiskvoter gunstigere for bedrifter med store historiske utslipp.
•Husk skillet vridende/korrigerende/lumpsum – det dukker ofte opp som et lite, men sikkert poeng.

Asymmetrisk informasjon og forsikring

•Fløteskumming i offentlig finansierte tjenester er en av de aller mest hyppige oppgavetypene – drill begrepet og reguleringens grenser.
•Strukturér «konsekvenser»-svar: hvem tjener, hvem taper, og via hvilken mekanisme (uheldig utvalg / fløteskumming / atferdsrisiko).
•Vis nyansering: moralsk hasard er reelt, men taler for bedre design, ikke nødvendigvis fjerning.
•Knytt alltid offentlig vs. privat til de konkrete informasjonsmekanismene, ikke til generelle politiske meninger.

Kollektive valg og avstemningsteori

•Avstemningsteori kommer nesten ALLTID, oftest som avslutning på den store policy-oppgaven – drill den grafiske metoden.
•Bruk rekkefølge-hintet i oppgaven (f.eks. «sett opp A–B–C») – det er som regel den som gjør figuren entoppet.
•Si eksplisitt om preferansene er en- eller flertoppede, og konkluder: rekkefølgen spiller (ingen) rolle.
•Ved flertoppethet: vis konkret hvilken startsekvens som gir ønsket vinner.

Beskatning og inntektsfordeling

•Tegn figurer! Sensor forventer budsjettlinjer med knekkpunkt (behovsprøving) og tilbud/etterspørsel (minstelønn).
•Skill tydelig mellom å «jobbe mer» og å «få det bedre» – bruk indifferenskurver for å vise at de ikke er det samme.
•Knytt behovsprøving til «skjult marginalskatt» – det er et poeng sensor gjerne ser etter.
•Kunn grunnpilarene i den nordiske modellen og hvordan de henger sammen – temaet dukker opp som essay-spørsmål.

Kollektive goder og gratispassasjerproblemet

•Gratispassasjer-problematikk og normer er gjengangere – ha eksempler klare (miljøavtaler, korrupsjon, lokale fellesressurser).
•Når oppgaven nevner normer/institusjoner/forventninger, bruk koordineringsspill-rammeverket eksplisitt.
•Når du får en utbetalingstabell, sjekk om det er fangenes dilemma eller koordineringsspill ved å se etter dominante strategier.
•Forklar alltid HVORFOR en avtale lykkes – mekanismen (særlig sanksjoner) gir uttelling, ikke bare svaret.

Offentlig vs. privat tjenesteproduksjon

•Policy-oppgaver krever struktur: identifiser mekanismene (insentiver, informasjon, regulering), si hvem som påvirkes, og konkluder nyansert.
•Bruk fagbegreper presist: fløteskumming, uheldig utvalg, moralsk hasard, prinsipal-agent, tilbyderindusert etterspørsel.
•Når oppgaven gir et konkret scenario, bruk det – ikke svar i generelle termer.
•Sensor belønner selvstendig resonnement i egne ord mer enn gjengivelse av pensum.
•Koble valg av finansieringsmodell (fast beløp vs. differensiert stykkpris) til hvilke insentivproblemer som oppstår.

ECON1220

Cheat Sheet

Formler, begreper og oppsummering

Velferd og økonomisk politikk

eksamenssett.no

Formler

Velferdsteori

•Pareto-optimalitet: ingen kan få det bedre uten at noen får det verre
•Første velferdsteorem: konkurranselikevekt er Pareto-optimal (gitt perfekt konkurranse, ingen eksternaliteter, fullstendig informasjon)
•Andre velferdsteorem: enhver Pareto-optimal allokering kan nås med passende omfordeling + markedsmekanisme
•Markedssvikt: markedsmakt, fellesgoder, eksternaliteter, asymmetrisk informasjon, manglende markeder
•Kaldor-Hicks: vinnerne kan i prinsippet kompensere taperne (hypotetisk kompensasjon)

Samfunnsøkonomisk analyse (R-109)

•Samfunnsøkonomisk lønnsomt: sum betalingsvillighet > sum kostnader
•Nytte-kostnadsanalyse: alle virkninger verdsettes i kroner
•Kostnadseffektivitetsanalyse: lik nytteside – finn billigste vei til målet
•Kostnadsvirkningsanalyse: kostnader i kroner, nytte beskrives kvalitativt
•Lønnsomhet ≠ Pareto-forbedring, og ≠ at staten dekker kostnadene sine

Eksternaliteter og virkemidler

•Pigouvisk avgift: avgift = marginale eksterne kostnader ved optimalt nivå
•Kostnadseffektivitet: marginale rensekostnader like for alle bedrifter
•Kvotemarked: kvotepris = marginal rensekostnad i likevekt
•Bindende kvotetak: ekstra tiltak endrer ikke totale utslipp (bare kvoteprisen)
•Vridende vs. korrigerende vs. lumpsum avgift

Informasjonsøkonomi

•Uheldig utvalg (før avtale): høyrisiko søker forsikring, premien drives opp, lavrisiko faller ut
•Moralsk hasard (etter avtale): forsikring endrer atferd (redusert forebygging/innsats)
•Fløteskumming: tilbyder velger lønnsomme brukere, avviser ulønnsomme
•Prinsipal-agent: prinsipalen kan ikke fullt ut observere agentens innsats/kvalitet

Beskatning og fordeling

•Effektiv marginalskatt = (tap av stønad + skatt) / ekstra bruttoinntekt
•Fattigdomsfelle: avtrapping gir høy effektiv marginalskatt for lavinntektsgrupper
•Lumpsum: kan ikke påvirkes av atferd – ingen vridningseffekt
•Universell ordning ≈ lumpsum; behovsprøvd ordning ≈ skjult marginalskatt
•Minstelønn over likevekt: arbeidsledighet = tilbud − etterspørsel (i bindende marked)

Avstemningsteori

•Condorcet-vinner: alternativet som slår alle andre i parvis avstemning
•Entoppede preferanser: alternativene kan ordnes langs én dimensjon slik at alle har én topp
•Medianvelger: med entoppede preferanser vinner medianvelgerens førstevalg
•Valgsykler: A slår B, B slår C, C slår A – oppstår ved flertoppethet, dagsorden avgjør

Kollektive goder og normer

•Ikke-rivaliserende: én persons bruk reduserer ikke andres nytte
•Ikke-ekskluderbart: ingen kan hindres fra å nyte godt av det
•Gratispassasjer: rasjonelt å ikke bidra når man får godet uansett
•Fangenes dilemma vs. koordineringsspill (multiple likevekter)
•Samuelson-betingelsen: sum av marginale betalingsvilligheter = marginal produksjonskostnad

Nøkkelformler per tema

Velferdsteori og samfunnsokonomisk effektivitet

•Pareto-optimal: Ingen kan få det bedre uten at noen får det verre
•Første velferdsteorem: Konkurranselikevekt er Pareto-optimal (under standardforutsetninger)
•NKA-kriteriet: Sum betalingsvillighet > Sum kostnader
•Tre analysetyper: nytte-kostnad, kostnadseffektivitet, kostnadsvirkning

Eksternaliteter og klimapolitikk

•Pigouvisk avgift: avgift = marginale eksterne kostnader ved optimalt utslippsnivå
•Med bindende kvotetak: ekstra tiltak endrer ikke totale utslipp (bare kvoteprisen)
•Vridende vs. korrigerende vs. lumpsum: ulik virkning på effektivitet

Asymmetrisk informasjon og forsikring

•Moralsk hasard (etter avtale): forsikring endrer atferd (mindre forebygging, svakere jobbsøk)
•Fløteskumming: tilbyder velger lønnsomme brukere, unngår ulønnsomme
•Tvungen/automatisk deltakelse (offentlig) eliminerer uheldig utvalg, men ikke moralsk hasard
•Obligatorisk privat forsikring + forbud mot å nekte: fjerner uheldig utvalg, ikke fløteskumming

Kollektive valg og avstemningsteori

•Entoppede preferanser: alternativene kan ordnes slik at hver velger har bare én topp
•Valgsykler: A slår B, B slår C, C slår A – ingen Condorcet-vinner, rekkefølgen avgjør
•Flertoppethet kreves for valgsykler; rent flertall gjør rekkefølgen irrelevant

Beskatning og inntektsfordeling

•Effektiv marginalskatt = (tap av stønad + skatt på ekstra inntekt) / ekstra bruttoinntekt
•Fattigdomsfelle: effektiv marginalskatt nær eller over 100 % når stønad faller bort bratt
•Lumpsum-overføring: størrelsen kan ikke påvirkes av atferd – ingen vridningseffekt
•Minstelønn over likevekt: arbeidsledighet = tilbud − etterspørsel (bare i bindende marked)
•Universell ordning: ingen avtrapping – nær lumpsum, ingen insentiveffekt på marginen

Kollektive goder og gratispassasjerproblemet

•Kollektivt gode: ikke-rivaliserende + ikke-ekskluderbart
•Fangenes dilemma: ikke-bidra er dominerende selv om alle taper på det
•Koordineringsspill: multiple likevekter – utfallet avhenger av forventninger
•Sanksjoner (f.eks. handelsforbud) kan dempe gratispassasjerproblemet

Offentlig vs. privat tjenesteproduksjon

•Fast beløp per bruker: insentiv til fløteskumming når brukere har ulik kostnad
•Stykkpris differensiert etter behov: reduserer fløteskumming
•Prinsipal-agent: det offentlige kan ikke fullt ut observere privat tilbyders kvalitet
•Subsidiering til nullpris uten markedssvikt: overforbruk og effektivitetstap
•Regulering: reduserer, men eliminerer sjelden, problemene ved privat drift

Vanlige feil å unngå

Velferdsteori og samfunnsokonomisk effektivitet

•Forveksle Pareto-optimalitet med rettferdighet – Pareto sier ingenting om fordeling.
•Påstå at NKA/samfunnsøkonomisk lønnsomhet er objektivt – det bygger på verdiforutsetninger (lik grensenytte av penger).
•Tro at lønnsomhet innebærer en Pareto-forbedring eller at staten dekker kostnadene sine.
•Glemme skillet ordinal/kardinal nytte når man diskuterer NKA.
•Blande de tre analysetypene – kostnadseffektivitetsanalyse måler ikke nytte i kroner, NKA gjør det.
•Hoppe rett fra «det er markedssvikt» til «staten bør regulere» uten å nevne styringssvikt og reguleringskostnader.

Eksternaliteter og klimapolitikk

•Påstå at pålegg om lik prosentvis reduksjon er kostnadseffektivt – det er det ikke når rensekostnadene varierer.
•Glemme at et tilleggstiltak oppå et bindende kvotemarked er virkningsløst for totale utslipp.
•Forveksle fordelingsvirkninger med effektivitetsvirkninger – gratiskvoter vs. avgift er primært et fordelingsspørsmål.
•Ikke forklare mekanismen: HVORFOR utjevnes marginale rensekostnader (bedriftene velger selv det billigste).
•Bruke eksternalitet som begrunnelse der nåtidsskjevhet eller fiskale hensyn er det reelle (f.eks. sukker, arbeidsinntekt).

Asymmetrisk informasjon og forsikring

•Forveksle uheldig utvalg (før avtale) med moralsk hasard (etter avtale).
•Glemme at moralsk hasard også gjelder privat forsikring – det er ikke et argument for privatisering.
•Tro at regulering eller obligatorisk forsikring fjerner fløteskumming helt – det skjer fortsatt indirekte.
•Påstå at fritt valg alltid er bra uten å diskutere at noen mangler råd/evne til å velge.
•Si at offentlig system fjerner all asymmetrisk informasjon – atferdsrisiko gjenstår.

Kollektive valg og avstemningsteori

•Konkludere med flertoppethet/valgsykler uten å sjekke om en annen ordning av alternativene gir bare én topp.
•Forveksle «entoppede preferanser» med «alle er enige» – det betyr bare at kurvene har én topp.
•Tegne figuren feil: x-aksen er alternativene, y-aksen er preferanserekkefølge (best/nest/dårligst).
•Glemme å verifisere utfallet parvis med like mange stemmer.
•Tro at betalingsvillighetsprosedyre alltid gir samme resultat som flertall – et rikt mindretall kan vippe det.

Beskatning og inntektsfordeling

•Påstå at folk får det bedre når en behovsprøvd støtte fjernes fordi de jobber mer – de mister også stønaden, og nytten kan falle.
•Glemme å tegne knekkpunktet/hoppet i budsjettlinjen – det er hele poenget med fattigdomsfellen.
•Tro at behovsprøving alltid svekker arbeidsinsentivet for alle – det gjelder bare de som tilpasser seg nær grensen.
•Forveksle effekten av minstelønn på faglærte (ingen) og ufaglærte (arbeidsledighet).
•Kalle en behovsprøvd stønad en lumpsum-overføring – den endrer insentivene.

Kollektive goder og gratispassasjerproblemet

•Forveksle kollektivt gode med «offentlig levert» – «kollektivt» er en egenskap ved godet, ikke hvem som finansierer det.
•Forveksle fangenes dilemma (dominant strategi) med koordineringsspill (flere likevekter) – sjekk nytteverdiene.
•Bare si at en avtale «var enklere» uten å forklare mekanismen (sanksjoner, antall aktører, kostnad).
•Unnlate spillteori-terminologi når oppgaven nevner normer/institusjoner (koordineringsspill, likevekter, forventninger).
•Anta at alle alltid er egoistiske – gjengjelderpreferanser og normer kan endre spillet.

Offentlig vs. privat tjenesteproduksjon

•Være for ensidig – sensor forventer nyansert diskusjon med argumenter både for og mot.
•Glemme at regulering har begrensninger og kostnader (håndheving, omgåelse, indirekte fløteskumming).
•Ikke knytte diskusjonen til konkrete mekanismer (fløteskumming, uheldig utvalg, prinsipal-agent, tilbyderindusert etterspørsel).
•Anta at konkurranse alltid gir gode utfall – det forutsetter informerte brukere og observerbar kvalitet.
•Overse at full offentlig kostnadsdekning kan gi tilbyderen insentiv til å overdrive kostnadene.

Eksamenstips

Velferdsteori og samfunnsokonomisk effektivitet

•NKA-kritikk er en gjenganger – ha klart et resonnement om betalingsvillighet, grensenytte og fordeling.
•Vær presis på hva en lønnsomhetskonklusjon kan og ikke kan si (ikke Pareto, ikke statsbudsjett).
•Når oppgaven spør «er du enig», forvent et nyansert svar – sensor belønner at du ser argumenter for og mot.
•Referer til R-109 når du nevner de tre analysetypene, og knytt valg av metode til om nyttesiden er lik på tvers av alternativene.
•Husk at sann/usann-påstander om R-109 også kan komme som flervalg – tren på å avgjøre dem raskt.

Eksternaliteter og klimapolitikk

•Klimavirkemidler er en høyfrekvent oppgavetype – forbered sammenligningen pålegg/avgift/kvoter grundig.
•Forklar alltid mekanismen: bedriften sammenligner marginal rensekostnad med avgift/kvotepris og velger det billigste.
•Fordelingsvirkningene er ofte et eget delspørsmål – gratiskvoter gunstigere for bedrifter med store historiske utslipp.
•Husk skillet vridende/korrigerende/lumpsum – det dukker ofte opp som et lite, men sikkert poeng.

Asymmetrisk informasjon og forsikring

•Fløteskumming i offentlig finansierte tjenester er en av de aller mest hyppige oppgavetypene – drill begrepet og reguleringens grenser.
•Strukturér «konsekvenser»-svar: hvem tjener, hvem taper, og via hvilken mekanisme (uheldig utvalg / fløteskumming / atferdsrisiko).
•Vis nyansering: moralsk hasard er reelt, men taler for bedre design, ikke nødvendigvis fjerning.
•Knytt alltid offentlig vs. privat til de konkrete informasjonsmekanismene, ikke til generelle politiske meninger.

Kollektive valg og avstemningsteori

•Avstemningsteori kommer nesten ALLTID, oftest som avslutning på den store policy-oppgaven – drill den grafiske metoden.
•Bruk rekkefølge-hintet i oppgaven (f.eks. «sett opp A–B–C») – det er som regel den som gjør figuren entoppet.
•Si eksplisitt om preferansene er en- eller flertoppede, og konkluder: rekkefølgen spiller (ingen) rolle.
•Ved flertoppethet: vis konkret hvilken startsekvens som gir ønsket vinner.

Beskatning og inntektsfordeling

•Tegn figurer! Sensor forventer budsjettlinjer med knekkpunkt (behovsprøving) og tilbud/etterspørsel (minstelønn).
•Skill tydelig mellom å «jobbe mer» og å «få det bedre» – bruk indifferenskurver for å vise at de ikke er det samme.
•Knytt behovsprøving til «skjult marginalskatt» – det er et poeng sensor gjerne ser etter.
•Kunn grunnpilarene i den nordiske modellen og hvordan de henger sammen – temaet dukker opp som essay-spørsmål.

Kollektive goder og gratispassasjerproblemet

•Gratispassasjer-problematikk og normer er gjengangere – ha eksempler klare (miljøavtaler, korrupsjon, lokale fellesressurser).
•Når oppgaven nevner normer/institusjoner/forventninger, bruk koordineringsspill-rammeverket eksplisitt.
•Når du får en utbetalingstabell, sjekk om det er fangenes dilemma eller koordineringsspill ved å se etter dominante strategier.
•Forklar alltid HVORFOR en avtale lykkes – mekanismen (særlig sanksjoner) gir uttelling, ikke bare svaret.

Offentlig vs. privat tjenesteproduksjon

•Policy-oppgaver krever struktur: identifiser mekanismene (insentiver, informasjon, regulering), si hvem som påvirkes, og konkluder nyansert.
•Bruk fagbegreper presist: fløteskumming, uheldig utvalg, moralsk hasard, prinsipal-agent, tilbyderindusert etterspørsel.
•Når oppgaven gir et konkret scenario, bruk det – ikke svar i generelle termer.
•Sensor belønner selvstendig resonnement i egne ord mer enn gjengivelse av pensum.
•Koble valg av finansieringsmodell (fast beløp vs. differensiert stykkpris) til hvilke insentivproblemer som oppstår.