Studieguide for ECON1220 Velferd og økonomisk politikk

Eksamensmønster

Dette er det største temaet i emnet: det er med i 13 av 17 sett siden 2016 og i 7 av de 8 siste, og bærer i snitt 19,3 % av poengene. Den vanligste formen er et policyscenario der staten vil overlate en trygd eller et helsetilbud til et privat, uregulert marked (ledighet, helse, uførhet, enslige forsørgere) og du skal skrive et fagnotat om konsekvensene (6 av 17 sett). Uheldig utvalg er med i 5 av 17, fløteskumming i offentlig finansierte private tjenester i 3 av 17, obligatorisk forsikring i 2 av 17, og atferdsrisiko må brukes for å svare i 4 av 17 (som begrep eller som en påstand om at trygd får folk til å lete mindre etter jobb).

Sensor ser etter at du navngir mekanismen, forklarer hvem som vet hva og når (før eller etter at avtalen inngås), og sammenligner med et offentlig, universelt system der alle har samme «kontrakt». Typisk spørsmål er hvilke effektivitetsproblemer som oppstår når dette overlates til private selskaper, og om staten kan rette dem opp.

Kjernebegreper

• Asymmetrisk informasjon: den ene parten vet noe relevant som den andre ikke kan observere.
• Uheldig utvalg (før avtalen): tilbudet om en kontrakt tiltrekker seg særlig ulønnsomme kunder fordi kundene kjenner sin egen risiko. Premien må opp, de med lav risiko faller fra, og markedet kan bli dyrt, dårlig eller forsvinne.
• Atferdsrisiko (etter avtalen): den forsikrede endrer atferd fordi den andre bærer kostnaden, og atferden kan ikke observeres. Problemet finnes i både private og offentlige ordninger.
• Fløteskumming: å systematisk skaffe seg lønnsomme kunder og unngå de ulønnsomme. Oppstår når betalingen per kunde er lik, men kostnaden per kunde varierer.
• Nullpris: når brukeren ikke betaler, etterspørres tjenester med lav nytte på marginen. Resultatet blir overforbruk eller rasjonering (køer, portvakter).
• Anbud: konkurranse om retten til å drive en tjeneste. Virker godt på det som kan måles og skrives inn i kontrakten, dårlig på kvalitet som ikke kan måles (omsorg, faglig skjønn), fordi kontrakten da er ufullstendig.

Eksempel 1: Uheldig utvalg med tall

Et land fjerner sykepengene for frilansere, og private selskaper tilbyr i stedet forsikring mot inntektstap ved langvarig sykdom. Frilanserne er delt i tre like store grupper med forventet utbetaling 3 000, 7 000 og 14 000 kr per år. Hver frilanser er risikoavers og vil betale inntil forventet utbetaling pluss 2 000 kr. Selskapet ser ikke hvilken gruppe en kunde tilhører, og setter premien lik forventet utbetaling per kunde blant dem som kjøper. Hvilken likevekt får vi?

1. Første premie er snittet over alle: $(3\,000 + 7\,000 + 14\,000)/3 = 8\,000$ kr.
2. Betalingsvilligheten er 5 000, 9 000 og 16 000 kr. Lavrisikogruppen (5 000 < 8 000) kjøper ikke.
3. Nå er bare middels og høy igjen, og premien blir $(7\,000 + 14\,000)/2 = 10\,500$ kr.
4. Middelsgruppen vil betale 9 000 < 10 500 kr og faller også fra.
5. Bare høyrisikogruppen er igjen. Premien blir 14 000 kr, og de vil betale 16 000 kr, så de blir værende.
6. Effektivitetstapet: lav- og middelsgruppen ville hver betalt 2 000 kr mer enn sin forventede kostnad. Forsikring av dem ville gitt en gevinst, men markedet klarer ikke å tilby den.
7. En obligatorisk, felles ordning med premie (eller skatt) lik snittet 8 000 kr forsikrer alle. Lavrisiko betaler mer enn sin forventede kostnad, så ordningen omfordeler fra lav til høy risiko, men utvalgsproblemet forsvinner.

Svar: Premien stiger fra 8 000 til 10 500 og ender på 14 000 kr, og bare høyrisikogruppen er forsikret. Obligatorisk medlemskap løser uheldig utvalg fordi ingen kan velge seg ut.

Eksempel 2: Fløteskumming og risikojustert betaling

Staten betaler private rehabiliteringssentre en fast sats per opphold og lar sentrene velge pasienter fritt. Pasientene er lette (40 % av pasientene, kostnad 40 000 kr), middels (40 %, 60 000 kr) eller tunge (20 %, 110 000 kr). Satsen settes lik snittkostnaden. (a) Hvem blir ulønnsomme? (b) Staten innfører to satser: én for tunge pasienter (110 000 kr) og én for de andre. Forsvinner problemet?

1. Satsen er $0{,}4 \cdot 40\,000 + 0{,}4 \cdot 60\,000 + 0{,}2 \cdot 110\,000 = 62\,000$ kr.
2. Overskudd per pasient: lett $+22\,000$, middels $+2\,000$, tung $-48\,000$ kr. Tunge pasienter er ulønnsomme.
3. Med fritt opptak har sentrene insentiv til å si nei til tunge pasienter, eller til å gjøre tilbudet lite attraktivt for dem. Noen tunge pasienter kan bli stående uten plass.
4. Med to satser betaler staten 110 000 kr for tunge og $(0{,}4 \cdot 40\,000 + 0{,}4 \cdot 60\,000)/0{,}8 = 50\,000$ kr for de andre.
5. Nå gir en tung pasient null i overskudd, men innenfor den andre gruppen gir en lett pasient $+10\,000$ og en middels pasient $-10\,000$ kr. Fløteskummingen flytter seg til forskjeller staten ikke observerer.
6. Risikojustering reduserer problemet, men fjerner det bare hvis staten kan observere alt som driver kostnadene. Den kan i tillegg friste sentrene til å klassifisere pasienter som tyngre enn de er.

Svar: Med én sats på 62 000 kr er tunge pasienter ulønnsomme og risikerer å bli avvist. To satser fjerner tapet på tunge pasienter, men ikke insentivet til å velge de letteste innenfor hver gruppe.

Eksempel 3: Hvilken mekanisme?

Klassifiser: (i) en bileier med kaskoforsikring parkerer uten å låse; (ii) de som planlegger en kostbar tannbehandling, tegner tannforsikring; (iii) et forsikringsselskap gir rabatt bare til medlemmer av idrettslag; (iv) gratis legetime fører til flere besøk for lette plager.

1. (i) Atferdsrisiko: handlingen skjer etter avtalen og kan ikke observeres av selskapet.
2. (ii) Uheldig utvalg: kunden kjenner sin høye risiko før avtalen, og det er nettopp derfor hen kjøper.
3. (iii) Fløteskumming: selskapet bruker et kjennetegn som statistisk henger sammen med lav risiko for å tiltrekke lønnsomme kunder.
4. (iv) Nullpris og overforbruk: brukeren møter ingen pris og bruker tjenesten også når nytten på marginen er lavere enn kostnaden.

Svar: (i) atferdsrisiko, (ii) uheldig utvalg, (iii) fløteskumming, (iv) overforbruk ved nullpris.

Slik bygger du notatet om privat mot offentlig

1. Uheldig utvalg i det private markedet, og hvorfor et universelt offentlig system ikke har det.
2. Fløteskumming: selskapene bruker ressurser på å finne de lønnsomme kundene.
3. Atferdsrisiko: finnes i begge systemer, så det er ikke et argument for det ene.
4. Fordeling: ikke alle har råd til forsikring, og hvem som betaler endres (premie mot skatt).
5. Skattefinansiering gir vridninger, og det taler for det private alternativet.
6. Nåtidsskjevhet taler mot en frivillig privat løsning: folk kan utsette å kjøpe forsikring de selv på avstand mener de bør ha.

Typiske feil

• Å bytte om på uheldig utvalg (før avtalen) og atferdsrisiko (etter avtalen).
• Å påstå at et offentlig system fjerner atferdsrisiko. Det gjør det ikke.
• Å skrive om fløteskumming uten å peke på at en lik betaling per bruker møter ulik kostnad per bruker.
• Å bare liste begreper uten å knytte dem til scenarioet i oppgaven.