Stykkskatt

En stykkskatt på $t$ kroner per enhet betyr at tilbyderne må betale $t$ kroner til staten for hver enhet de produserer. Effekten modelleres som et oppadrettet skift i tilbudskurven med avstand $t$: for å tilby samme mengde som før krever produsentene en pris som er $t$ kroner høyere.

Ny tilbudsfunksjon: Hvis den opprinnelige er $x^S = cp - d$, erstatter vi $p$ med $p - t$ (prisen selgerne mottar):

$$x^S_{\text{ny}} = c(p - t) - d = cp - ct - d$$

Markedsprisen (som kjøperne betaler) øker, men med mindre enn $t$. Nettoprisen til selgerne (markedspris minus skatt) synker. Omsatt mengde faller.

Stykksubsidie

En stykksubsidie på $s$ kroner per enhet er det motsatte: tilbudskurven skifter nedover med avstand $s$. Ny tilbudsfunksjon:

$$x^S_{\text{ny}} = c(p + s) - d = cp + cs - d$$

Markedsprisen (kjøperne betaler) faller. Nettopris til selgerne (markedspris pluss subsidie) øker. Omsatt mengde øker.

Deling av skatt/subsidie

Et sentralt resultat i mikroøkonomi er at det ikke spiller noen rolle om skatten/subsidien legges på kjøpere eller selgere. Markedsutfallet er identisk. Delingen bestemmes av de relative helningene (elastisitetene) på tilbuds- og etterspørselskurvene — den uelastiske siden bærer størst byrde.

Eksempel 1 — Stykksubsidie (H2024, oppg. 2d-e)

Etterspørsel: $x = 1500 - 6p$. Tilbud: $x = 2p - 100$. Stykksubsidie $s = 40$ til selgerne.

Ny tilbudsfunksjon: $x = 2(p + 40) - 100 = 2p + 80 - 100 = 2p - 20$

Likevekt: $1500 - 6p = 2p - 20$

$$1520 = 8p \Rightarrow p_1 = 190$$

Markedsprisen faller fra 200 til 190 — kjøperne «får» 10 kr av subsidien.

Nettopris til selger: $190 + 40 = 230$ — selgerne «får» 30 kr av subsidien.

Kjøperne får bare $\frac{10}{40} = \frac{1}{4}$ av subsidien. Grunnen er at tilbudskurven er relativt bratt (helning $\frac{1}{2}$ i $p$-form) sammenlignet med etterspørselskurven (helning $-\frac{1}{6}$ i $p$-form). Forholdet mellom helningene bestemmer delingen.

Eksempel 2 — Stykksubsidie (V2025, oppg. 2e-g)

Etterspørsel: $x = -p/2 + 800$. Tilbud: $x = p - 1000$. Stykksubsidie $s = 60$.

Ny tilbudsfunksjon: $x = (p + 60) - 1000 = p - 940$

Likevekt: $-p/2 + 800 = p - 940$

$$1740 = \frac{3p}{2} \Rightarrow p_1 = 1160$$

Nettopris til produsent: $1160 + 60 = 1220$

Kjøpernes «andel»: $1200 - 1160 = 40$ av 60 = $\frac{2}{3}$

Selgernes «andel»: $1220 - 1200 = 20$ av 60 = $\frac{1}{3}$

Her får kjøperne $\frac{2}{3}$ av subsidien fordi etterspørselskurven er relativt bratt (uelastisk) sammenlignet med tilbudskurven.

Effektivitetstap (dødvektstap)

Både skatter og subsidier skaper et effektivitetstap (dødvektstap). Ved en skatt produseres det for lite — enheter der betalingsvilligheten overstiger kostnaden produseres ikke. Ved en subsidie produseres det for mye — de ekstra enhetene har samfunnsøkonomiske kostnader (alternativkostnader) som er høyere enn kjøpernes betalingsvillighet. Effektivitetstapet er trekanten mellom tilbuds- og etterspørselskurvene for de «feilproduserte» enhetene.

Skattelikeverdighet

Et viktig resultat er at det ikke spiller noen rolle om skatten legges på kjøper eller selger — resultatet i markedet (pris, mengde, fordeling av byrden) er identisk. Intuisjonen: dersom skatten legges på kjøperne, skifter E-kurven ned i stedet for at T-kurven skifter opp. Ny likevektsmengde og prisfordelingen blir den samme.

Studier viser at konsumenter foretrekker en høy skatt på selgere fremfor en lavere skatt på seg selv (H2023, oppg. 2f). Men dette er irrasjonelt: en høyere skatt gir alltid større tap for konsumentene, uavhengig av hvem den formelt legges på. Konsumentene bør foretrekke den lavere skatten, ikke den som tilsynelatende er «andres problem». Denne oppgaven tester forståelse for skattelikeverdighet og er regnet som krevende.

Oppsummering: steg-for-steg ved skatt/subsidie

På eksamen bør du følge denne oppskriften:

Skriv opp de opprinnelige tilbuds- og etterspørselsfunksjonene og finn likevekt uten skatt/subsidie.
Modifiser tilbudsfunksjonen: erstatt $p$ med $p - t$ ved skatt eller $p + s$ ved subsidie.
Finn ny likevekt (ny markedspris og ny mengde).
Beregn nettopris til selger: $p_{\text{marked}} - t$ ved skatt, $p_{\text{marked}} + s$ ved subsidie.
Beregn andelen av skatt/subsidie til kjøpere (prisendring fra opprinnelig $p^*$ til ny $p$) og selgere.
Tegn figur med opprinnelig og ny likevekt, og marker dødvektstapet.

Studieguide: Skatter og subsidier