Hvorfor regulere prisen?

Når markedsprisen oppfattes som «for høy» (f.eks. strøm) eller «for lav» (f.eks. inntekt til en yrkesgruppe), kommer det ofte krav om at myndighetene griper inn med en regulert pris. To former går igjen på eksamen: maksimalpris (pristak) og minstepris (prisgulv). I begge tilfeller skal du vise effekten på pris og omsatt mengde i en figur, og gjøre en samfunnsøkonomisk vurdering.

Maksimalpris (pristak)

En maksimalpris som settes under likevektsprisen gjør at etterspurt mengde overstiger tilbudt mengde. Siden ingen kan tvinges til å selge, er det tilbudt mengde ved makspris som blir omsatt mengde — det oppstår etterspørselsoverskudd (knapphet, kø).

Mengde: Omsatt mengde faller (tilbudt mengde ved makspris < likevektsmengde).
Rasjonering: Fordi prisen ikke klarerer markedet, må noe annet bestemme hvem som får kjøpe — kø, kvoter, loddtrekning eller svart marked. Det er ikke sikkert godet fordeles etter betalingsvillighet.
Effektivitet: Dødvektstap fordi (i) for lite produseres, (ii) fordelingen mellom kjøpere kan bli ineffektiv, (iii) ressurser sløses på kø, og (iv) kvaliteten kan falle.

Et vanlig argument for makspris er at produsentenes gjennomsnittskostnad er langt under prisen («de tjener for mye»). Det er likevel marginalkostnaden — ikke gjennomsnittskostnaden — som bør bestemme effektiv pris og produksjon. At noen produsenter har lave kostnader og store overskudd, er et fordelingsspørsmål, ikke et effektivitetsargument for pristak.

Eksempel 1 — Maksimalpris i et tjenestemarked

Etterspørsel: \(x = 900 - 3p\). Tilbud: \(x = 2p - 100\). Myndighetene setter maksimalpris \(\bar p = 150\) (under likevekt).

Fri likevekt: \(900 - 3p = 2p - 100 \Rightarrow 1000 = 5p \Rightarrow p^* = 200,\; x^* = 300\)

Ved \(\bar p = 150\): tilbudt \(x^S = 2\cdot 150 - 100 = 200\)

Etterspurt \(x^D = 900 - 3\cdot 150 = 450\)

Etterspørselsoverskudd: \(450 - 200 = 250\). Omsatt mengde = 200.

Omsatt mengde faller fra 300 til 200. 250 enheter etterspørres som ikke kan dekkes — markedet må rasjoneres på annen måte enn pris.

Minstepris (prisgulv)

En minstepris som settes over likevektsprisen gir det motsatte: tilbudt mengde overstiger etterspurt mengde — tilbudsoverskudd. Nå er det etterspurt mengde som blir omsatt mengde. Klassiske eksempler: minstelønn (overskudd av arbeidskraft = arbeidsledighet) eller en bransje som vil sette en felles minstepris.

Eksempel 2 — Minstepris i et tjenestemarked

Etterspørsel: \(x = 900 - 3p\). Tilbud: \(x = 2p - 100\). En bransjeorganisasjon innfører minstepris \(\underline p = 250\) (over likevekt = 200).

Etterspurt: \(x^D = 900 - 3\cdot 250 = 150\)

Tilbudt: \(x^S = 2\cdot 250 - 100 = 400\)

Tilbudsoverskudd: \(400 - 150 = 250\). Omsatt mengde = 150.

Omsatt mengde faller fra 300 til 150. Det blir et stort tilbudsoverskudd (uselgbar kapasitet). Dødvektstap fordi handler med positiv samfunnsøkonomisk gevinst ikke gjennomføres.

Samfunnsøkonomisk vurdering — tre effektivitetskriterier

I sensorveiledningene vurderes prisregulering ofte mot tre effektivitetskriterier:

Riktig mengde: Marginal betalingsvillighet skal være lik marginal kostnad. Både pristak og prisgulv gir for lav omsatt mengde.
Effektiv fordeling mellom kjøpere: Godet bør gå til dem med høyest betalingsvillighet. Ved makspris og rasjonering er ikke dette sikret.
Effektiv produksjon: Produksjonen bør skje i de anleggene med lavest kostnad.

Konklusjonen er nesten alltid at prisregulering gir et effektivitetstap, men at det kan forsvares ut fra fordelingshensyn. På eksamen er det et pluss å skille tydelig mellom effektivitets- og fordelingsargumenter, og å påpeke at en direkte overføring (uavhengig av forbruk) ofte gir bedre fordeling enn å vri på prisen.

Studieguide: Prisregulering