Monopolistens problem

En monopolist er den eneste tilbyderen i markedet og står overfor hele markedets etterspørselskurve. I motsetning til en pristaker i fullkommen konkurranse, kan monopolisten påvirke prisen ved å velge sitt tilbudskvantum. Monopolet oppstår typisk på grunn av etableringshindringer: patenter, stordriftsfordeler, kontroll over en nøkkelressurs, eller lovgivning som gir enerett. Monopolisten maksimerer profitt ved å sette marginalinntekt lik marginalkostnad:

$$MR = MC$$

Monopolisten har ikke en tilbudskurve i tradisjonell forstand, fordi optimal tilpasning avhenger av etterspørselskurvens form og posisjon.

Marginalinntekt

Monopolistens totale inntekt er $TR = p \cdot x$. Når monopolisten øker kvantum med én enhet, endres inntekten med:

$$MR = p + \frac{\Delta p}{\Delta x} \cdot x$$

Dette kan dekomponeres i to effekter:

Kvantumseffekten: $+p$ — én ekstra enhet selges til pris $p$ (positiv).
Priseffekten: $\frac{\Delta p}{\Delta x} \cdot x$ — for å selge én enhet mer må prisen settes ned på alle enheter (negativ, fordi $\frac{\Delta p}{\Delta x} < 0$).

Marginalinntekten er derfor alltid lavere enn prisen for en monopolist. Grafisk ligger MR-kurven under etterspørselskurven. For en lineær etterspørselskurve $p = a - bx$ er marginalinntekten:

$$MR = a - 2bx$$

MR-kurven har altså dobbel helning sammenlignet med E-kurven og skjærer $x$-aksen ved halvparten av E-kurvens skjæringspunkt.

Eksempel 1 — Monopoltilpasning med lineær etterspørsel

Etterspørsel: $p = 100 - 2x$. Marginalkostnad: $MC = 20$ (konstant).

$$MR = 100 - 4x$$

Sett $MR = MC$:

$$100 - 4x = 20$$

$$x_M = 20$$

$$p_M = 100 - 2 \cdot 20 = 60$$

Monopolisten produserer 20 enheter og setter prisen til 60. Til sammenlikning: under fullkommen konkurranse ($p = MC$) ville $100 - 2x = 20$, altså $x_{FK} = 40$ og $p_{FK} = 20$. Monopolisten produserer halvparten og tar en tre ganger så høy pris.

Eksempel 2 — Dødvektstap ved monopol

Med tallene fra eksempel 1:

Enhetene fra 20 til 40 har betalingsvillighet over $MC = 20$ men produseres ikke.

$$\text{Dødvektstap} = \frac{1}{2} \cdot (p_M - MC) \cdot (x_{FK} - x_M)$$

$$= \frac{1}{2} \cdot (60 - 20) \cdot (40 - 20) = \frac{1}{2} \cdot 40 \cdot 20 = 400$$

Dødvektstapet er trekanten mellom E-kurven og MC-kurven for de enhetene monopolisten velger å ikke produsere.

Monopol vs. fullkommen konkurranse

Sammenlignet med fullkommen konkurranse gir monopol: (1) høyere pris ($p_M > p_{FK}$), (2) lavere produksjon ($x_M < x_{FK}$), (3) lavere KO, (4) høyere PO (men ikke nok til å kompensere tap i KO), og (5) lavere SO (dødvektstap). Monopolisten overfører overskudd fra konsumenter til seg selv gjennom den høyere prisen, men skaper også et rent tap for samfunnet — enheter som ville gitt positiv samfunnsøkonomisk gevinst produseres ikke.

Det er viktig å forstå at monopolistens profitt ikke er det samme som dødvektstapet. Profitten er en overføring fra konsumenter til monopolisten (rektangelet $(p_M - MC) \cdot x_M$). Dødvektstapet er trekanten for de enhetene som verken kjøpere eller selger får nytte av — de «forsvinner» fra økonomien.

Prisdiskriminering

En monopolist kan øke sin profitt ved å ta ulik pris fra ulike kunder. Perfekt prisdiskriminering (1. grad) innebærer at monopolisten tar hver kundes maksimale betalingsvillighet. Da elimineres dødvektstapet fordi alle samfunnsøkonomisk lønnsomme enheter produseres — men alt konsumentoverskudd overføres til monopolisten. I praksis bruker bedrifter ulike former for prisdiskriminering: studentrabatt, mengderabatt, tidlig-/senbooking, og buntling av produkter.

Markup og Lerner-indeksen

Monopolistens markedsmakt kan måles med Lerner-indeksen:

$$L = \frac{p - MC}{p} = \frac{1}{|\varepsilon_D|}$$

Jo mer uelastisk etterspørselen er, desto høyere kan monopolisten sette prisen over marginalkostnaden. Under fullkommen konkurranse er $L = 0$ fordi $p = MC$. Lerner-indeksen illustrerer et viktig poeng: monopolisten vil aldri velge å produsere i det uelastiske området av etterspørselskurven (der $|\varepsilon_D| < 1$), fordi marginalinntekten da er negativ — å selge én enhet mer ville faktisk redusere totalinntekten.

Naturlig monopol og regulering

Noen markeder har så store stordriftsfordeler at den mest effektive løsningen er at én bedrift betjener hele markedet. Dette kalles et naturlig monopol (f.eks. strømnett, vannforsyning, jernbanespor). Myndighetene regulerer ofte slike monopoler, for eksempel gjennom marginalkostnadsprising ($p = MC$, effektivt men kan gi underskudd) eller gjennomsnittskostnadsprising ($p = AC$, null profitt men noe dødvektstap). Uregulert vil det naturlige monopolet sette $MR = MC$ og ta monopolpris, noe som gir betydelig dødvektstap.

Studieguide: Monopol og markedsmakt