Valget mellom arbeid og fritid

Et individ velger mellom arbeid (som gir inntekt til konsum) og fritid. Hvis timelønnen er $w$ og total tilgjengelig tid er $T$, kan vi skrive budsjettbetingelsen som:

$$C = w \cdot (T - F) = w \cdot L$$

der $C$ er konsum, $F$ er fritid og $L = T - F$ er arbeidstimer. Prisen på fritid er timelønnen $w$ — fordi hver time fritid koster deg $w$ i tapt inntekt (alternativkostnad).

Effekten av en lønnsøkning

Når timelønnen øker, virker to motstridende effekter:

Substitusjonseffekten: Fritid blir relativt dyrere (du «betaler» mer for hver time fritid). Dette trekker i retning av mindre fritid og mer arbeid.
Inntektseffekten: For ethvert antall arbeidstimer øker inntekten. Dersom fritid er et normalt gode (noe det typisk er), ønsker individet mer fritid når inntekten øker. Dette trekker i retning av mer fritid og mindre arbeid.

Nettoeffekten er ubestemt: vi kan ikke si generelt om et individ vil jobbe mer eller mindre når lønnen øker. Det avhenger av preferansene.

Eksempel 1 — Baklengs-bøyd arbeidstilbudskurve (H2023, oppg. 3a)

Spørsmål: Forklar verbalt hvorfor det ikke er sikkert at en arbeidstaker ønsker å jobbe flere timer dersom timelønna øker.

Modellsvar: En lønnsøkning har to effekter. (1) Substitusjonseffekten: Fritid blir relativt dyrere (alternativkostnaden øker), og dette trekker i retning av at individet ønsker å jobbe mer. (2) Inntektseffekten: Inntekten øker for ethvert valg av arbeidstid, og dersom fritid er et normalt gode vil individet ønske mer fritid — altså jobbe mindre. Nettoeffekten avhenger av hvilken effekt som dominerer. Vi kan derfor ikke generelt si at en lønnsøkning fører til mer arbeid.

Eksempel 2 — Grafisk analyse av arbeidstilbudet

Tenk deg et individ med preferanser over konsum $C$ og fritid $F$, representert ved indifferenskurver. Budsjettet er en rett linje med helning $-w$ fra punktet $(T, 0)$.

Ved en lønnsøkning roterer budsjettlinjen oppover. Optimalt valg flytter seg langs budsjettlinjen. Hvis substitusjonseffekten dominerer, velger individet mer arbeid (venstre langs $F$-aksen). Hvis inntektseffekten dominerer, velger individet mer fritid (høyre langs $F$-aksen).

Arbeidstilbudskurven kan dermed bli baklengs-bøyd: for lave lønninger dominerer substitusjonseffekten (arbeidstilbudet stiger med lønnen), men for høye lønninger dominerer inntektseffekten (arbeidstilbudet faller med lønnen).

Den baklengs-bøyde arbeidstilbudskurven

Når vi plotter ønsket arbeidstid som funksjon av timelønnen, får vi en kurve som ofte er baklengs-bøyd: for lave til moderate lønninger dominerer substitusjonseffekten, slik at arbeidstilbudet øker med lønnen. Men for høye lønninger dominerer inntektseffekten — individet har allerede nok inntekt til å finansiere ønsket konsum og verdsetter fritid høyere. Arbeidstilbudet synker med lønnen i dette området.

Hvorfor dette er viktig

Den baklengs-bøyde arbeidstilbudskurven har praktiske implikasjoner for skattepolitikk: en høyere skattesats (lavere nettolønn) vil ikke nødvendigvis få folk til å jobbe mindre — inntektseffekten kan trekke i motsatt retning. Tilsvarende vil en skattelette ikke nødvendigvis øke arbeidstilbudet. Empirisk forskning viser at arbeidstilbudet er relativt uelastisk for menn i yrkesaktiv alder, men mer elastisk for gifte kvinner og eldre arbeidstakere. Dette har konsekvenser for utformingen av skattesystemet og trygdeordninger.

Indifferenskurver og budsjettbetingelse

Formelt analyserer vi valget med indifferenskurver i $(F, C)$-diagrammet (fritid på $x$-aksen, konsum på $y$-aksen). Budsjettlinjen har helning $-w$ og starter fra punktet $(T, 0)$ — der all tid brukes til fritid og konsumet er null. Maksimalt konsum oppnås dersom all tid brukes til arbeid: $C_{\max} = w \cdot T$, som er skjæringspunktet med $C$-aksen. Optimalt valg er tangentpunktet der indifferenskurvens helning (marginal substitusjonsrate mellom konsum og fritid, $MRS_{FC}$) er lik budsjettlinjens helning $w$:

$$MRS_{FC} = w$$

En lønnsøkning roterer budsjettlinjen oppover ($C_{\max}$ øker, mens $(T, 0)$ er uendret). Det nye tangentpunktet kan ligge både til venstre (mer arbeid, substitusjonseffekten dominerer) eller høyre (mer fritid, inntektseffekten dominerer) for det opprinnelige. Grafisk kan vi dekomponere endringen: først en rotasjon rundt det opprinnelige nyttenivået (ren substitusjonseffekt), deretter et parallellskift utover til det nye nyttenivået (ren inntektseffekt).

Studieguide: Arbeidsmarked og faktormarkeder