•Δp≈∣εD∣+εSTilbudssjokk⋅xp — Priseffekt av tilbudssjokk (tilnærming)
Spillteori og konkurransepolitikk
•Nash-likevekt: hver spiller spiller beste svar på de andres strategi (ingen vil avvike ensidig)
•Dominerende strategi: en strategi som er best uansett hva motparten gjør
•Kartell≈monopol:MR=MC⇒p>MC,dødvektstap — Prissamarbeid gir monopoltilpasning
Internasjonal handel
•Alternativkostnad = verdien i beste alternative anvendelse (for eksportvare ≈ verdensmarkedsprisen)
•Komparativt fortrinn: lavere alternativkostnad i produksjon enn motparten
•pw<p∗⇒import,pw>p∗⇒eksport — Verdensmarkedspris vs. lukket likevektspris
•Import = \(x^D(p_w) - x^S(p_w)\); samlet SO øker ved å åpne for handel
Vanlige feil å unngå
Marked og likevekt
•Forveksler bevegelse langs kurven (prisendring) med skift i kurven (endring i andre faktorer) — dette er den vanligste feilen i ECON1210
•Glemmer å sjekke at likevektsmengden er positiv — ved lineære funksjoner kan du få negativt svar hvis funksjonene ikke gjelder for alle priser
•Blander invers etterspørselsfunksjon (p som funksjon av x) med vanlig etterspørselsfunksjon (x som funksjon av p) — kontroller alltid hvilken form oppgaven gir
•Tegner feil akser i figuren — i økonomi er pris alltid på y-aksen og mengde på x-aksen, selv om p er den uavhengige variabelen
•Forklarer ikke mekanismen bak skiftet: det holder ikke å si at T-kurven skifter innover, du må forklare hvorfor (f.eks. at anlegg med høyere enhetskostnader enn prisen trekkes ut)
Elastisitet
•Glemmer å multiplisere med p/x — helningen alene er IKKE elastisiteten (helningen er konstant langs en lineær kurve, mens elastisiteten varierer)
•Forveksler uelastisk og elastisk: uelastisk betyr at mengden reagerer LITE på prisendring, ikke omvendt
•Glemmer at etterspørselselastisiteten er negativ — skriv alltid fortegnet eksplisitt, f.eks. ε_D = -4, ikke ε_D = 4
•Tror at bratt etterspørselskurve alltid betyr uelastisk — dette gjelder bare i likevektspunktet, ikke langs hele kurven
Skatter og subsidier
•Skifter tilbudskurven i feil retning: en SKATT skifter T-kurven OPP (selgerne krever høyere pris), en SUBSIDIE skifter T-kurven NED
•Tror markedsprisen øker med hele skatten — den øker bare med en andel av skatten, resten bæres av selgerne
•Glemmer å beregne nettopris til selger — sensor forventer at du rapporterer BÅDE markedspris (kjøpers pris) OG nettopris (selgers pris)
•Forveksler privat kostnad og samfunnsøkonomisk kostnad ved subsidie — subsidien endrer ikke alternativkostnaden til ressursene
•Tror at det er forskjell på om skatten legges på kjøper eller selger — markedsutfallet er identisk (skattelikeverdighet)
Samfunnsøkonomisk overskudd og effektivitet
•Beregner KO/PO som rektangler i stedet for trekanter — husk at kurvene er lineære, så arealene er trekanter
•Glemmer skatteinntekten når man beregner velferdstap — dødvektstapet er IKKE summen av tapene i KO og PO, men tapet MINUS skatteinntekten
•Tror at enhver subsidie er bra fordi kjøpere og selgere tjener — glemmer at subsidien finansieres av skattebetalerne og skaper effektivitetstap
•Forveksler alternativkostnad med regnskapskostnad — alternativkostnaden er verdien av ressursene i sin beste alternative bruk
Prisregulering
•Tror omsatt mengde ved maksimalpris blir etterspurt mengde — nei, ingen kan tvinges til å selge, så det er den (lavere) tilbudte mengden som omsettes
•Glemmer rasjoneringsproblemet ved makspris: når prisen ikke klarerer markedet, må noe annet bestemme hvem som får kjøpe (kø, svart marked)
•Forveksler maksimalpris (pristak, settes under likevekt) og minstepris (prisgulv, settes over likevekt)
•Bruker gjennomsnittskostnad i stedet for marginalkostnad som argument — effektiv pris bestemmes av marginalkostnad, ikke av at noen tjener mye
•Blander effektivitets- og fordelingsargumenter — prisregulering gir effektivitetstap, men kan forsvares av fordelingshensyn
Monopol og markedsmakt
•Forveksler marginalinntekt og pris — for en monopolist er MR < p fordi priseffekten er negativ
•Glemmer at MR-kurven har dobbel helning: for p = a - bx er MR = a - 2bx, IKKE a - bx
•Setter p = MC i stedet for MR = MC — p = MC gjelder under fullkommen konkurranse, IKKE monopol
•Glemmer å forklare kvantumseffekten og priseffekten separat når oppgaven ber om forklaring av marginalinntekt
Eksternaliteter og miljøpolitikk
•Forveksler 'ikke-rivaliserende' og 'ikke-ekskluderbart' — ikke-rivaliserende betyr at én persons bruk ikke reduserer andres, ikke-ekskluderbart betyr at man ikke kan hindre folk i å bruke det
•Glemmer å nevne at eksternaliteter er UKOMPENSERTE — en kostnad du betaler for gjennom markedet er ikke en eksternalitet
•Tror at alle fellesgoder er kollektive goder — et kollektivt gode må være BÅDE ikke-rivaliserende OG ikke-ekskluderbart
•Gir bare eksempler uten forklaring — sensor forventer en presis definisjon FØR eksempler
Eksternaliteter og miljøpolitikk
•Forveksler omsettelige og uomsettelige kvoter — uomsettelige gir IKKE kostnadseffektivitet, omsettelige gjør det
•Sier at avgift gir sikker måloppnåelse — nei, avgift kontrollerer prisen, ikke mengden; kvoter kontrollerer mengden
•Glemmer å nevne usikkerheten ved avgifter: myndighetene kjenner ikke de nøyaktige rensekostnadene
•Sier at gratiskvoter innfrir forurenser-betaler — nei, gratiskvoter betyr at bedriftene ikke betaler for utslipp innenfor kvoten
Arbeidsmarked og faktormarkeder
•Glemmer inntektseffekten og konkluderer automatisk at høyere lønn gir mer arbeid — poenget er nettopp at vi IKKE kan si dette generelt
•Forveksler substitusjonseffekt og inntektseffekt — substitusjonseffekten handler om relativ prisendring (fritid dyrere), inntektseffekten om at du har mer å rutte med
•Bruker bare 'positive og negative effekter' uten å navngi substitusjons- og inntektseffekten — sensor ser etter de presise begrepene
•Glemmer å nevne at fritid må være et normalt gode for at inntektseffekten skal virke i retning av mer fritid
Elastisitet
•Sier at et produksjonskutt reduserer omsetningen med like mye — glemmer at andre produsenter øker tilbudet (lekkasje)
•Forveksler kort og lang sikt: etterspørselen er typisk MER uelastisk på kort sikt, ikke omvendt
•Glemmer å koble elastisiteten til helningen i figuren: uelastisk = bratt kurve, elastisk = slak kurve
•Bruker lekkasje-begrepet uten å forklare mekanismen — sensor forventer at du forklarer HVORFOR andre produsenter øker produksjonen
Spillteori og konkurransepolitikk
•Forveksler Nash-likevekt med det utfallet som er best for spillerne samlet — i fangenes dilemma er Nash-likevekten nettopp IKKE Pareto-optimal for spillerne
•Markerer bare den ene spillerens beste svar — en Nash-likevekt krever at BEGGE spiller beste svar samtidig
•Glemmer å forklare hvorfor kartell gir samfunnsøkonomisk tap — det er ikke nok å si at prisen øker; vis at mengden holdes tilbake (monopoltilpasning)
•Sier at kartellet er stabilt — påpek at hver aktør har insentiv til å jukse (avvike fra avtalt pris/kvote)
Internasjonal handel
•Glemmer fordelingseffekten: ved import vinner konsumentene og produsentene taper (og omvendt ved eksport) — samlet øker overskuddet, men det er vinnere og tapere
•Tror at 'billig strøm/bensin hjemme' er en gevinst — overser at alternativverdien (verdensmarkedsprisen) er den reelle samfunnsøkonomiske kostnaden
•Forveksler absolutt og komparativt fortrinn — handel lønner seg ut fra KOMPARATIVE (alternativkostnads-)fortrinn, ikke absolutte
•Glemmer statsinntektene: i Norge går kraftinntekter i stor grad til staten, så lavere priser via eksportstopp betyr tapte offentlige inntekter
Eksamenstips
Marked og likevekt
•Oppgave 2 starter ALLTID med å beregne likevekt — øv til dette tar under 2 minutter
•Tegn alltid en figur selv om oppgaven ikke ber om det — det hjelper deg å holde oversikt og sensor kan gi delpoeng for korrekt figur
•Skriv opp tilbuds- og etterspørselsfunksjonene eksplisitt med x^D og x^S FØR du setter dem lik hverandre — dette gir ryddig besvarelse
•Når oppgaven sier 'forklar ved hjelp av en figur', forventer sensor en tydelig figur MED forklaring i tekst — figur alene er ikke tilstrekkelig
Elastisitet
•Elastisitetsberegning i likevekt kommer på HVER eksamen — lær formelen utenat og øv til det sitter automatisk
•Sensor forventer at du FORKLARER hva elastisiteten betyr i ord (f.eks. 'etterspurt mengde synker med 4 % dersom prisen øker med 1 %')
•Når oppgaven spør om fordeling av subsidie, bruk elastisitetene til å forklare HVORFOR kjøperne/selgerne får en stor/liten andel
•I anvendelsesoppgaver (f.eks. oljemarkedet) er det viktig å koble elastisiteten til helningen på kurvene i figuren
Skatter og subsidier
•Steg-for-steg: (1) Skriv ny tilbudsfunksjon, (2) finn ny likevekt, (3) beregn markedspris og nettopris, (4) beregn deling av skatt/subsidie
•Forklar ALLTID med figur + tall — sensor gir vesentlig flere poeng for kombinasjonen enn for bare det ene
•Fordelingen av subsidie/skatt er et toppscorer-tema: koble til elastisiteter og helning på kurvene for full uttelling
•Spørsmålet om hvorfor subsidie gir effektivitetstap er krevende: fokuser på at betalingsvilligheten for de ekstra enhetene er LAVERE enn de samfunnsøkonomiske kostnadene
Samfunnsøkonomisk overskudd og effektivitet
•Vis tydelig på figuren hvilke arealer som er KO, PO, skatteinntekt og dødvektstap — bruk skravering eller bokstaver
•Oppgaven om alternativkostnad og subsidier (H2024, oppg. 2g) regnes som vanskelig — et godt svar skiller deg fra mengden
•Trekantarealformelen er din beste venn: ½ · grunnlinje · høyde løser nesten alle velferdsberegninger
•Husk at SO er maksimert i fri markedslikevekt — enhver inngrep (skatt, subsidie, prisregulering) gir lavere SO
Prisregulering
•Maksimalpris/minstepris er en gjenganger i oppgave 3 (strøm, gass, tjenester) — ha figuren klar: regulert pris, tilbudt og etterspurt mengde, og overskuddet
•Skill alltid mellom effektivitet og fordeling — sensor belønner at du sier at en direkte overføring ofte er bedre enn å regulere prisen
•Argumentet 'produsentene tjener for mye fordi gjennomsnittskostnaden er lav' er en felle: svar at det er marginalkostnaden som styrer effektiv pris
•Husk 'den korte siden bestemmer': ved makspris er det tilbudet, ved minstepris er det etterspørselen som gir omsatt mengde
Monopol og markedsmakt
•Monopol-teori dukker opp i oppgave 1 som kort forklaringsspørsmål (f.eks. 'forklar marginalinntekt') — øv på konsise definisjoner
•Husk dekomposisjonen av marginalinntekt i kvantumseffekt og priseffekt — dette er sensor-favoritt
•Tegn alltid figur med E-kurve, MR-kurve og MC-kurve — vis monopolkvantum, monopolpris og dødvektstap
•Selv om monopol sjelden er hovedoppgaven, tester det dypere forståelse — et godt svar her gir mye uttelling
Eksternaliteter og miljøpolitikk
•Eksterne virkninger dukker opp som kortsvar i oppgave 1 eller som kontekst i oppgave 3 — forbered deg på begge deler
•Lær definisjonen av eksternalitet på engelsk fra læreboka: 'an uncompensated cost/benefit imposed on others'
•Koble alltid til figur: vis PMC, SMC og etterspørsel, og pek på at frikonkurranselikevekten gir for mye/lite produksjon
•Ikke-rivaliserende goder er eksamen-klassiker — ha 3 gode eksempler klare
Eksternaliteter og miljøpolitikk
•Oppgave 3 om klimapolitikk er svært vanlig — ha en ferdig struktur klar med de tre kriteriene som rammeverk
•Bruk en tabell i besvarelsen: virkemiddel vs. kriterium, med kort vurdering i hver celle — dette gir sensor rask oversikt
•Kostnadseffektivitet er nøkkelen: forklar HVORFOR like marginale rensekostnader er optimalt (hvis A har høyere MRK enn B, kan totalkostnaden reduseres ved at B renser mer og A mindre)
•Sensorveiledningen sier eksplisitt at 'forståelse for fordelen ved å bruke priser bør belønnes' — prioriter dette
Arbeidsmarked og faktormarkeder
•Denne oppgaven kommer typisk som verbal forklaringsoppgave (ingen beregning) — øv på å skrive et konsist, presist svar i 10-15 linjer
•Strukturer svaret: (1) substitusjonseffekten trekker mot mer arbeid, (2) inntektseffekten trekker mot mindre arbeid, (3) nettoeffekten er ubestemt
•Nevn gjerne den baklengs-bøyde arbeidstilbudskurven som illustrasjon — det viser dypere forståelse
•Denne oppgaven kan virke enkel, men mange studenter svarer upresist — bruk de korrekte fagbegrepene for å skille deg ut
Elastisitet
•Klimasøksmål-oppgaven (V2025) og sabotasje-oppgaven (H2024) er variasjoner over samme tema — forstå mekanismen én gang, og du kan svare på begge
•Bruk elastisiteter til å forklare KVANTITATIVT hvor mye av et sjokk som absorberes av pris vs. mengde
•Sensor belønner at du nevner kort vs. lang sikt og forklarer HVORFOR elastisiteten endres over tid
•Tegn to figurer: én med bratt E-kurve og én med slak E-kurve, og vis at priseffekten er ulik — dette gir maks poeng på figur-oppgaver
Spillteori og konkurransepolitikk
•Sett alltid opp spillmatrisen ryddig og marker hvert beste svar med en ring/understrek — sensor ser raskt om du har funnet Nash-likevekten riktig
•Forklar Nash-likevekt med setningen 'ingen angrer på sitt valg når den andres valg avsløres' — dette er formuleringen sensorveiledningene bruker
•Koble alltid kartell til monopol: kartellet setter MR = MC, holder tilbake mengde, og dette gir dødvektstap som begrunner forbudet mot prissamarbeid
•Skill mellom hvem som vinner (produsentene) og hvem som taper (kjøperne) — og at netto er et effektivitetstap for samfunnet
Internasjonal handel
•Bruk alltid alternativkostnad/verdensmarkedspris som ankeret når oppgaven handler om å stanse eksport eller selge en ressurs billig hjemme
•Skill tydelig mellom effektivitet (eksportrestriksjon gir alltid tap) og fordeling (kan begrunne tiltak) — sensor belønner dette skillet
•Påpek at en direkte overføring uavhengig av forbruk gir bedre fordeling enn å vri prisen — dette er et toppscorer-poeng
•Tegn figuren: hjemmemarkedet med verdensmarkedspris som horisontal linje, og marker import/eksport som differansen mellom innenlandsk tilbud og etterspørsel