ECON1200 Matematikk for samfunnsvitenskap er et obligatorisk introduksjonskurs i matematikk ved Universitetet i Oslo. Kurset gir deg de matematiske verktøyene du trenger for videre studier i økonomi, statsvitenskap og andre samfunnsvitenskapelige fag.
Denne studieguiden dekker alle pensum-temaer og gir deg en kompakt gjennomgang av det viktigste stoffet. Bruk den som supplement til forelesninger og lærebok — den er designet for å hjelpe deg med å forstå sammenhengene og forberede deg effektivt til eksamen.
∫f(x)dx = ubestemt integral | ∫abf(x)dx = bestemt integral
F(x) = antiderivert | C = integrasjonskonstant
Lineær algebra:
A, B = matriser | x, b = vektorer | I = identitetsmatrise
det(A) = ∣A∣ = determinant | A−1 = invers matrise
Differenslikninger:
xt = verdi i periode t | x∗ = likevekt | Δxt=xt+1−xt
Funksjoner og grafer
Grunnleggende funksjonstyper, grafisk fremstilling og funksjonsegenskaper som er fundamentet for videre analyse i kurset.
Hvorfor funksjoner er viktig
Funksjoner er det matematiske språket for å beskrive sammenhenger — mellom pris og etterspørsel, mellom innsatsfaktorer og produksjon, mellom tid og vekst. I ECON1200 bygger alt videre på en solid forståelse av funksjoner og deres egenskaper.
Grunnleggende funksjonstyper
Lineære funksjoner:
f(x)=ax+b, der a er stigningstallet og b er konstantleddet.
Stigning mellom to punkter: a=x2−x1y2−y1
Ettpunktsformelen: y−y1=a(x−x1)
To punkts form: y2−y1y−y1=x2−x1x−x1
Eksempel: Lineær etterspørselsfunksjon
En etterspørselsfunksjon er gitt ved D(p)=100−2p, der p er prisen.
Stigning: a=−2
Etterspørselen synker med 2 enheter per krone prisøkning
100−2p=0⇒p=50
Nullpunkt: ved pris 50 er etterspørselen null
D(0)=100
Skjæring med y-aksen: ved pris 0 er etterspørselen 100
Eksempel: Finn lineær funksjon gjennom to punkter
En tilbudsfunksjon går gjennom (10,20) og (30,60). Finn S(x).
a=30−1060−20=2040=2
Beregner stigningstallet
y−20=2(x−10)
Bruker ettpunktsformelen med (10,20)
S(x)=2x
Tilbudsfunksjonen stiger med 2 for hver ekstra enhet
Kvadratiske funksjoner:
f(x)=ax2+bx+c
Andregradsformelen: x=2a−b±b2−4ac
Diskriminanten D=b2−4ac avgjør antall løsninger:
D>0: to reelle løsninger | D=0: én dobbeltrot | D<0: ingen reelle løsninger
Toppunkt/bunnpunkt: xT=−2ab, yT=f(xT)
a>0: bunnpunkt (konveks) | a<0: toppunkt (konkav)
Eksempel: Kvadratisk inntektsfunksjon
En monopolist har inntektsfunksjon R(x)=−x2+20x. Finn maksimal inntekt.
xT=−2⋅(−1)20=10
Bruker toppunktsformelen med a=−1, b=20
R(10)=−(10)2+20⋅10=−100+200=100
Maksimal inntekt er 100 ved produksjon av 10 enheter
Eksponentialfunksjoner:
f(x)=ex: Naturlig eksponentialfunksjon. f′(x)=ex.
f(x)=ax=exlna for generell base a>0.
Egenskaper: ex>0 for alle x. Strengt voksende. limx→−∞ex=0.
Viktig i økonomi: Kontinuerlig rente A(t)=A0ert.
Logaritmefunksjoner:
f(x)=ln(x): Naturlig logaritme. Definert for x>0. f′(x)=x1.
Invers sammenheng: elnx=x og ln(ex)=x.
ln(1)=0 | ln(e)=1 | ln(x)→−∞ når x→0+
Eksempel: Eksponentiell vekst — befolkning
En befolkning vokser eksponentielt: P(t)=P0ert, der P0=1000 og r=0,03.
P(10)=1000⋅e0,03⋅10=1000⋅e0,3
Setter inn t=10
≈1000⋅1,3499=1350
Befolkningen har vokst med ca. 35 % på 10 år
Fordobling:
2P0=P0ert⇒2=e0,03t
Setter P(t)=2P0 og forkorter med P0
ln2=0,03t⇒t=0,03ln2≈23,1
Fordoblingstiden er ca. 23 år
Eksempel: Løse eksponentiallikning
Løs 5e2x=40.
e2x=540=8
Deler begge sider på 5
2x=ln8
Tar ln på begge sider
x=2ln8=23ln2≈1,04
Bruker ln8=ln(23)=3ln2
Potens- og logaritmeregler:
am⋅an=am+n | anam=am−n | (am)n=amn
a0=1 | a−n=an1 | a1/n=na
ln(ab)=lna+lnb | ln(ba)=lna−lnb | ln(an)=nlna
Sammensatte og inverse funksjoner
Sammensatt funksjon:
(f∘g)(x)=f(g(x)) — «f av g av x»
Rekkefølgen er viktig: f(g(x))=g(f(x)) generelt.
Invers funksjon:
f−1 er den inverse funksjonen til f dersom f(f−1(x))=x og f−1(f(x))=x.
Fremgangsmåte: Skriv y=f(x), løs for x uttrykt ved y, bytt x og y.
Grafisk: Grafen til f−1 er speilingen av f om linjen y=x.
Eksempel: Invers av etterspørselsfunksjon
Etterspørsel: D(p)=100−4p. Finn den inverse (pris som funksjon av mengde).
q=100−4p
Skriver q i stedet for D(p)
4p=100−q
Løser for p
p=25−4q
Den inverse etterspørselsfunksjonen — pris som funksjon av mengde
Økonomiske funksjoner
Viktige økonomiske funksjoner:
Kostnadsfunksjon: C(x)=F+c(x), der F er faste kostnader og c(x) er variable kostnader
Gjennomsnittskostnad: C(x)=xC(x)
Inntektsfunksjon: R(x)=p⋅x (frikonkurranse) eller R(x)=p(x)⋅x (monopol)
Profittfunksjon: π(x)=R(x)−C(x)
Eksempel: Kostnadsfunksjon med gjennomsnitt
C(x)=0,5x2+10x+200. Finn gjennomsnittskostnaden og dens minimum.
C(x)=x0,5x2+10x+200=0,5x+10+x200
Deler hvert ledd på x
C′(x)=0,5−x2200=0
Deriverer og setter lik null
x2=400⇒x=20
Gjennomsnittskostnaden er minimal ved x=20
C(20)=10+10+10=30
Minimal gjennomsnittskostnad er 30
Funksjonsegenskaper
For å analysere en funksjon systematisk ser vi på:
Definisjonsmengde: Hvilke x-verdier funksjonen er definert for.
Nullpunkter: Løsninger av f(x)=0.
Monotoniegenskaper: Voksende (f′(x)>0) eller avtagende (f′(x)<0).
Konveksitet: Konveks (f′′(x)>0) eller konkav (f′′(x)<0).
Asymptoter: Horisontale (limx→±∞f(x)) og vertikale (der nevner er null).
Eksempel: Rasjonell funksjon
f(x)=x−2x2−1
Definisjonsmengde: x=2
Vertikal asymptote ved x=2
x2−1=0⇒x=±1
Nullpunkter
f(x)=x+2+x−23
Polynomdivisjon gir skrå asymptote y=x+2
Nøkkelformler
•Lineær funksjon: f(x)=ax+b
•Abc-formelen: x=2a−b±b2−4ac
•Eksponentiell vekst: f(t)=A⋅ert
•Logaritmeregelen: ln(an)=n⋅lna
•Ettpunktsformelen: y−y1=a(x−x1)
•Toppunkt: xT=−2ab
•Gjennomsnittskostnad: C(x)=xC(x)
•Profittfunksjon: π(x)=R(x)−C(x)
Vanlige feil
⚠️Glemmer at ln(x) kun er definert for x>0
⚠️Forveksler (a+b)2=a2+2ab+b2 med a2+b2
⚠️Glemmer å sjekke definisjonsmengden ved rasjonale funksjoner
⚠️Blander ln(a+b) med lna+lnb — logaritmereglene gjelder bare for produkt og kvotient
⚠️Glemmer at ea+b=ea⋅eb, ikke ea+eb
Eksamenstips
💡Tegn alltid en skisse av funksjonen for å forstå oppgaven
💡Sjekk at svaret gir mening ved å sette inn tall
💡Omskriv uttrykk til potensform xn før derivasjon
💡Kjenner du igjen formen? Lineær, kvadratisk, eksponentiell — identifiser funksjonstypen først
💡Ved likningsløsning: sjekk alltid om løsningen er i definisjonsmengden