Eksamenssett logo
eksamenssett.noTren målrettet
  • Ungdomsskole/VGS
  • Høyskole
  • Ressurser
  • Skolenyttig
eksamenssett.noTren målrettet

Komplett samling av eksamensoppgaver og løsninger for norsk skole.

Om ossPrivatundervisningPriserSlik bruker du sidenFAQPersonvernVilkårAngrerettKontaktKI-deklarasjon

© 2026 Eksamenssett.no · Alle rettigheter forbeholdt

Innholdet er utviklet med KI og kvalitetssikres kontinuerlig – av modellene, og ved at våre tusenvis av brukere kan melde fra om feil. Slik jobber vi med kvalitet →

Eksamenssett.no eies og drives av Studenthjelp Privatundervisning AS

Org.nr. 913 117 387 (Foretaksregisteret) · Aksel Olsens vei 10B, 1597 Moss · Ikke MVA-registrert

Eksamenssett logo
eksamenssett.noTren målrettet
  • Ungdomsskole/VGS
  • Høyskole
  • Ressurser
  • Skolenyttig
eksamenssett.noTren målrettet

Komplett samling av eksamensoppgaver og løsninger for norsk skole.

Om ossPrivatundervisningPriserSlik bruker du sidenFAQPersonvernVilkårAngrerettKontaktKI-deklarasjon

© 2026 Eksamenssett.no · Alle rettigheter forbeholdt

Innholdet er utviklet med KI og kvalitetssikres kontinuerlig – av modellene, og ved at våre tusenvis av brukere kan melde fra om feil. Slik jobber vi med kvalitet →

Eksamenssett.no eies og drives av Studenthjelp Privatundervisning AS

Org.nr. 913 117 387 (Foretaksregisteret) · Aksel Olsens vei 10B, 1597 Moss · Ikke MVA-registrert

Eksamenssett logo
eksamenssett.noTren målrettet
  • Ungdomsskole/VGS
  • Høyskole
  • Ressurser
  • Skolenyttig
eksamenssett.noTren målrettet

Komplett samling av eksamensoppgaver og løsninger for norsk skole.

Om ossPrivatundervisningPriserSlik bruker du sidenFAQPersonvernVilkårAngrerettKontaktKI-deklarasjon

© 2026 Eksamenssett.no · Alle rettigheter forbeholdt

Innholdet er utviklet med KI og kvalitetssikres kontinuerlig – av modellene, og ved at våre tusenvis av brukere kan melde fra om feil. Slik jobber vi med kvalitet →

Eksamenssett.no eies og drives av Studenthjelp Privatundervisning AS

Org.nr. 913 117 387 (Foretaksregisteret) · Aksel Olsens vei 10B, 1597 Moss · Ikke MVA-registrert

ECON1100

Cheat Sheet

Formler, begreper og oppsummering
Matematikk I
eksamenssett.no

Formler

Derivasjonsregler

  • •ddxxn=nxn−1\frac{d}{dx} x^n = nx^{n-1}dxd​xn=nxn−1
  • •ddxef(x)=f′(x)ef(x)\frac{d}{dx} e^{f(x)} = f'(x)e^{f(x)}dxd​ef(x)=f′(x)ef(x)
  • •ddxln⁡(f(x))=f′(x)f(x)\frac{d}{dx} \ln(f(x)) = \frac{f'(x)}{f(x)}dxd​ln(f(x))=f(x)f′(x)​
  • •ddxax=axln⁡(a)\frac{d}{dx} a^x = a^x \ln(a)dxd​ax=axln(a)
  • •[fg]′=f′g+fg′[fg]' = f'g + fg'[fg]′=f′g+fg′ (Produktregelen)
  • •[fg]′=f′g−fg′g2\left[\frac{f}{g}\right]' = \frac{f'g - fg'}{g^2}[gf​]′=g2f′g−fg′​ (Brøkregelen)
  • •[f(g(x))]′=f′(g(x))⋅g′(x)[f(g(x))]' = f'(g(x)) \cdot g'(x)[f(g(x))]′=f′(g(x))⋅g′(x) (Kjerneregelen)

Integrasjonsregler

  • •∫xn dx=xn+1n+1+C(n≠−1)\int x^n \, dx = \frac{x^{n+1}}{n+1} + C \quad (n \neq -1)∫xndx=n+1xn+1​+C(n=−1)
  • •∫1x dx=ln⁡∣x∣+C\int \frac{1}{x} \, dx = \ln|x| + C∫x1​dx=ln∣x∣+C
  • •∫eax dx=1aeax+C\int e^{ax} \, dx = \frac{1}{a} e^{ax} + C∫eaxdx=a1​eax+C
  • •∫abf(x) dx=F(b)−F(a)\int_a^b f(x) \, dx = F(b) - F(a)∫ab​f(x)dx=F(b)−F(a)

Lineær approksimasjon

  • •f(x)≈f(a)+f′(a)(x−a)f(x) \approx f(a) + f'(a)(x - a)f(x)≈f(a)+f′(a)(x−a) (en variabel)
  • •f(x,y)≈f(a,b)+fx(a,b)(x−a)+fy(a,b)(y−b)f(x,y) \approx f(a,b) + f_x(a,b)(x-a) + f_y(a,b)(y-b)f(x,y)≈f(a,b)+fx​(a,b)(x−a)+fy​(a,b)(y−b) (to variabler)

Implisitt derivasjon og nivåkurver

  • •dydx=−FxFy\frac{dy}{dx} = -\frac{F_x}{F_y}dxdy​=−Fy​Fx​​ (Helning til nivåkurven F(x,y)=cF(x,y) = cF(x,y)=c)

Elastisitet

  • •Elxf(x)=xf(x)⋅f′(x)El_x f(x) = \frac{x}{f(x)} \cdot f'(x)Elx​f(x)=f(x)x​⋅f′(x)
  • •Elx(Kxp)=pEl_x(Kx^p) = pElx​(Kxp)=p (Potensregel for elastisitet)
  • •Elx ⁣(fg)=Elxf−ElxgEl_x\!\left(\frac{f}{g}\right) = El_x f - El_x gElx​(gf​)=Elx​f−Elx​g

Homogene funksjoner

  • •f(tx,ty)=tkf(x,y)  ⟹  homogen av grad kf(tx, ty) = t^k f(x,y) \implies \text{homogen av grad } kf(tx,ty)=tkf(x,y)⟹homogen av grad k
  • •KαL1−α er homogen av grad 1K^\alpha L^{1-\alpha} \text{ er homogen av grad } 1KαL1−α er homogen av grad 1

Optimering i en variabel

  • •FOB: f′(x0)=0f'(x_0) = 0f′(x0​)=0
  • •AOB: f′′(x0)>0  ⟹  min,f′′(x0)<0  ⟹  maksf''(x_0) > 0 \implies \text{min}, \quad f''(x_0) < 0 \implies \text{maks}f′′(x0​)>0⟹min,f′′(x0​)<0⟹maks
  • •Voksende: f′(x)≥0f'(x) \geq 0f′(x)≥0, avtakende: f′(x)≤0f'(x) \leq 0f′(x)≤0
  • •Konveks: f′′(x)≥0f''(x) \geq 0f′′(x)≥0, konkav: f′′(x)≤0f''(x) \leq 0f′′(x)≤0

Optimering i to variabler

  • •FOB: fx=0,fy=0f_x = 0, \quad f_y = 0fx​=0,fy​=0
  • •Hessian: D=fxxfyy−(fxy)2D = f_{xx} f_{yy} - (f_{xy})^2D=fxx​fyy​−(fxy​)2
  • •D>0,fxx>0  ⟹  lokalt minD > 0, f_{xx} > 0 \implies \text{lokalt min}D>0,fxx​>0⟹lokalt min
  • •D>0,fxx<0  ⟹  lokalt maksD > 0, f_{xx} < 0 \implies \text{lokalt maks}D>0,fxx​<0⟹lokalt maks
  • •D<0  ⟹  sadelpunktD < 0 \implies \text{sadelpunkt}D<0⟹sadelpunkt

Lagrange-optimering

  • •L=f(x,y)−λ(g(x,y)−c)\mathcal{L} = f(x,y) - \lambda(g(x,y) - c)L=f(x,y)−λ(g(x,y)−c)
  • •FOB: fx=λgx,fy=λgy,g(x,y)=cf_x = \lambda g_x, \quad f_y = \lambda g_y, \quad g(x,y) = cfx​=λgx​,fy​=λgy​,g(x,y)=c
  • •fxfy=gxgy\frac{f_x}{f_y} = \frac{g_x}{g_y}fy​fx​​=gy​gx​​ (Tangentbetingelsen)
  • •df(x∗,y∗)dθ=∂L∂θ\frac{d f(x^*,y^*)}{d\theta} = \frac{\partial \mathcal{L}}{\partial \theta}dθdf(x∗,y∗)​=∂θ∂L​ (Omhyllingsteoremet)
  • •dU∗dm=λ,dU∗dpi=−λxi∗\frac{dU^*}{dm} = \lambda, \quad \frac{dU^*}{dp_i} = -\lambda x_i^*dmdU∗​=λ,dpi​dU∗​=−λxi∗​

Logaritme- og eksponentialregler

  • •ln⁡(ab)=ln⁡(a)+ln⁡(b)\ln(ab) = \ln(a) + \ln(b)ln(ab)=ln(a)+ln(b)
  • •ln⁡(a/b)=ln⁡(a)−ln⁡(b)\ln(a/b) = \ln(a) - \ln(b)ln(a/b)=ln(a)−ln(b)
  • •ln⁡(ar)=rln⁡(a)\ln(a^r) = r \ln(a)ln(ar)=rln(a)
  • •ax=exln⁡aa^x = e^{x \ln a}ax=exlna
  • •ea+b=ea⋅ebe^{a+b} = e^a \cdot e^bea+b=ea⋅eb

Nøkkelformler per tema

Funksjoner av en og flere variabler

  • •f(x)≈f(a)+f′(a)(x−a)f(x) \approx f(a) + f'(a)(x - a)f(x)≈f(a)+f′(a)(x−a) (Lineær approksimasjon i en variabel)
  • •f(x,y)≈f(a,b)+fx(a,b)(x−a)+fy(a,b)(y−b)f(x,y) \approx f(a,b) + f_x(a,b)(x-a) + f_y(a,b)(y-b)f(x,y)≈f(a,b)+fx​(a,b)(x−a)+fy​(a,b)(y−b) (Lineær approksimasjon i to variabler)
  • •f−1(f(x))=xf^{-1}(f(x)) = xf−1(f(x))=x (Invers funksjon)

Eksponential- og logaritmefunksjoner

  • •ddxef(x)=f′(x)⋅ef(x)\frac{d}{dx} e^{f(x)} = f'(x) \cdot e^{f(x)}dxd​ef(x)=f′(x)⋅ef(x)
  • •ax=exln⁡aa^x = e^{x \ln a}ax=exlna (Omskrivingsregel)
  • •ln⁡(ab)=ln⁡(a)+ln⁡(b),ln⁡(ar)=rln⁡(a)\ln(ab) = \ln(a) + \ln(b), \quad \ln(a^r) = r \ln(a)ln(ab)=ln(a)+ln(b),ln(ar)=rln(a)

Derivasjon og implisitt derivasjon

  • •∂f∂x\frac{\partial f}{\partial x}∂x∂f​: deriver mhp. \(x\), hold \(y\) konstant
  • •dydx=−FxFy\frac{dy}{dx} = -\frac{F_x}{F_y}dxdy​=−Fy​Fx​​ (Implisitt derivasjon for \(F(x,y) = c\))
  • •ln⁡g(x) derivert: g′(x)g(x)(Logaritmisk derivasjon)\ln g(x) \text{ derivert: } \frac{g'(x)}{g(x)} \quad \text{(Logaritmisk derivasjon)}lng(x) derivert: g(x)g′(x)​(Logaritmisk derivasjon)
  • •df(x,y(x))dx=fx+fy y′(x)\frac{df(x,y(x))}{dx} = f_x + f_y\,y'(x)dxdf(x,y(x))​=fx​+fy​y′(x) (Total derivasjon)

Integrasjon

  • •∫abf(x) dx=F(b)−F(a)\int_a^b f(x) \, dx = F(b) - F(a)∫ab​f(x)dx=F(b)−F(a) (Analysens fundamentalteorem)
  • •∫u dv=uv−∫v du\int u \, dv = uv - \int v \, du∫udv=uv−∫vdu (Delvis integrasjon)

Optimering (stasjonærpunkter og andreordenstest)

  • •FOB (en variabel): f′(x0)=0f'(x_0) = 0f′(x0​)=0
  • •AOB (en variabel): f′′(x0)>0  ⟹  min,f′′(x0)<0  ⟹  maksf''(x_0) > 0 \implies \text{min}, \quad f''(x_0) < 0 \implies \text{maks}f′′(x0​)>0⟹min,f′′(x0​)<0⟹maks
  • •FOB (to variabler): fx=0,fy=0f_x = 0, \quad f_y = 0fx​=0,fy​=0
  • •Hessian-determinant: D=fxxfyy−(fxy)2D = f_{xx} f_{yy} - (f_{xy})^2D=fxx​fyy​−(fxy​)2
  • •D>0,fxx>0  ⟹  lokalt min;D>0,fxx<0  ⟹  lokalt maks;D<0  ⟹  sadelpunktD > 0, f_{xx} > 0 \implies \text{lokalt min}; \quad D > 0, f_{xx} < 0 \implies \text{lokalt maks}; \quad D < 0 \implies \text{sadelpunkt}D>0,fxx​>0⟹lokalt min;D>0,fxx​<0⟹lokalt maks;D<0⟹sadelpunkt

Lagranges metode

  • •L(x,y,λ)=f(x,y)−λ(g(x,y)−c)\mathcal{L}(x,y,\lambda) = f(x,y) - \lambda(g(x,y) - c)L(x,y,λ)=f(x,y)−λ(g(x,y)−c) (Lagrange-funksjonen)
  • •fxfy=gxgy\frac{f_x}{f_y} = \frac{g_x}{g_y}fy​fx​​=gy​gx​​ (Tangentbetingelsen -- eliminer lambda)
  • •Elxf=xf(x)⋅f′(x)El_x f = \frac{x}{f(x)} \cdot f'(x)Elx​f=f(x)x​⋅f′(x) (Elastisitetsformel)
  • •dU∗dm=λ,dU∗dpi=−λxi∗\frac{dU^*}{dm} = \lambda, \quad \frac{dU^*}{dp_i} = -\lambda x_i^*dmdU∗​=λ,dpi​dU∗​=−λxi∗​ (Spesialtilfeller av omhyllingsteoremet)

Homogene funksjoner

  • •f(tx,ty)=tkf(x,y)f(tx, ty) = t^k f(x,y)f(tx,ty)=tkf(x,y) (Homogen av grad \(k\))
  • •KαL1−α er homogen av grad 1 (konstant skalautbytte)K^\alpha L^{1-\alpha} \text{ er homogen av grad } 1 \text{ (konstant skalautbytte)}KαL1−α er homogen av grad 1 (konstant skalautbytte)

Hjørneløsninger og randoptimering

  • •f′>0 i hele [a,b]  ⟹  maks i x=b, min i x=af' > 0 \text{ i hele } [a,b] \implies \text{maks i } x=b, \text{ min i } x=af′>0 i hele [a,b]⟹maks i x=b, min i x=a
  • •Global ekstremverdi=max⁡/min⁡ av indre stasjonærpunkter OG randpunkter\text{Global ekstremverdi} = \max/\min \text{ av indre stasjonærpunkter OG randpunkter}Global ekstremverdi=max/min av indre stasjonærpunkter OG randpunkter

Vanlige feil å unngå

Funksjoner av en og flere variabler

  • •Glemme å beregne funksjonsverdien f(a) i tillegg til den deriverte f'(a) i lineær approksimasjon.
  • •Forveksle verdimengde og definisjonsmengde -- ln(x) har verdimengde (-inf, inf) men definisjonsmengde (0, inf).
  • •Pasta at e^(x^2) har invers på hele R -- den er ikke injektiv fordi f(-x) = f(x).
  • •Feil i lineær approksimasjon i to variabler -- glemme et av de to partiellderivert-leddene.

Eksponential- og logaritmefunksjoner

  • •Glemme at derivasjonen av a^x er a^x * ln(a), ikke bare a^x.
  • •Feil ved derivasjon av ln(f(x)) -- glemme å dele på f(x), skrive bare f'(x).
  • •Forveksle ln(x^2) = 2ln(x) (gjelder for x > 0) med ln(x)^2 (som er noe helt annet).
  • •Feil i omskriving: 5^z = e^(z*ln 5), IKKE e^(5z).

Derivasjon og implisitt derivasjon

  • •Glemme at y holdes konstant når du deriverer mhp. x -- mange deriverer bade x og y samtidig.
  • •Feil i implisitt derivasjon: glemme y'(x)-leddet når du deriverer y^2 mhp. x. Det blir 2y*y'(x), IKKE bare 2y.
  • •Forsøke a 'lose' generelle funksjoner -- k'(p) ER svaret, det kan ikke forenkles.
  • •Glemme å forenkle for du deriverer. For eksempel: (x^2 - 3x)/x = x - 3, som er mye enklere å derivere.
  • •Feil fortegn i implisitt derivasjon -- det er MINUS F_x/F_y.
  • •Bruke potensregelen på x^x eller x^(ln x) -- når variabelen står i bade grunntall og eksponent MÅ du bruke logaritmisk derivasjon.
  • •Glemme y'(x)-leddet i total derivasjon: df/dx = f_x + f_y*y'(x), ikke bare f_x.
  • •I kjerneregel for flere kjerner: glemme å sette inn uttrykkene for de indre funksjonene i de partiellderiverte av den generelle funksjonen.

Integrasjon

  • •Glemme integrasjonskonstanten C i ubestemte integraler.
  • •Feil i potensregelen for integrasjon: eksponenten øker med 1, og du deler på den NYE eksponenten.
  • •Glemme at int(1/x) = ln|x|, IKKE x^0/0 (som er udefinert).
  • •Feil fortegn i bestemte integraler: det er F(b) - F(a), ikke F(a) - F(b).
  • •Forveksle derivasjon og integrasjon -- derivasjon av x^n gir n*x^(n-1), mens integrasjon gir x^(n+1)/(n+1).

Optimering (stasjonærpunkter og andreordenstest)

  • •Forveksle stasjonærpunkt og ekstrempunkt -- et sadelpunkt er stasjonært men IKKE et ekstrempunkt.
  • •Glemme krysstermen (f_xy)^2 i Hessian-determinanten.
  • •Evaluere andrederiverte generelt i stedet for i det spesifikke stasjonærpunktet -- f_yy = 6y er IKKE konstant!
  • •Miste løsninger ved å dele på null. Sjekk alltid casene x = 0 og y = 0 separat når du loser FOB-systemet.
  • •Konkludere at et lokalt ekstrempunkt er globalt uten å sjekke om f_xx og D har riktig fortegn i HELE definisjonsområdet.
  • •Tro at f''(x0) = 0 automatisk betyr vendepunkt -- den andrederiverte må også skifte fortegn (moteksempel: x^4).
  • •Glemme hjørneløsninger når definisjonsområdet er begrenset -- et globalt ekstrempunkt kan ligge på randen selv om FOB ikke gir noe indre stasjonærpunkt.

Lagranges metode

  • •Glemme bibetingelsen (tredje FOB) -- mange setter kun opp de to første betingelsene.
  • •Feil når du deler de to første FOB på hverandre -- pass på å snu broker riktig.
  • •Glemme å sjekke casen y = 0 (eller x = 0) separat når du deler på y i FOB.
  • •Regnefeil når du setter x inn i bibetingelsen -- vis mellomregning så sensor kan følge resonnementet.
  • •Glemme å forenkle det endelige uttrykket for x* og y* -- 'åpenbar forenkling skal gjøres for full uttelling'.
  • •Bruke andreordensbetingelser for bibetingelser -- det læres IKKE i ECON1100, oppgavene spor kun om 'eventuelle' ekstrempunkter.
  • •Feil i omhyllingsteoremet: derivere f(x*,y*) direkte i stedet for å derivere L mhp. parameteren -- bruk L, det er hele poenget.

Homogene funksjoner

  • •Gjette homogenitetsgraden ut fra høyeste ledd uten å faktorisere -- alle ledd må gi samme potens av t.
  • •Tro at en sum med ledd av ulik grad (f.eks. x^2 + x) er homogen -- det er den ikke.
  • •Glemme å sette inn t i ALLE variabler, også i nevneren av en brok.
  • •Forveksle homogenitetsgrad med graden til polynomet -- det er potensen av t som teller.

Hjørneløsninger og randoptimering

  • •Kun lose FOB og overse at ekstrempunktet kan ligge på randen av et begrenset definisjonsområde.
  • •Tro at en funksjon uten indre stasjonærpunkt ikke har noe globalt ekstrempunkt -- den kan ha en hjørneløsning.
  • •Forsøke å vise at et randpunkt er globalt minimum ved å sette inn tilfeldige x-verdier -- bruk fortegnet til den deriverte i stedet.
  • •Glemme å sjekke ALLE hjorner når definisjonsområdet er et lukket område i to variabler.

Eksamenstips

Funksjoner av en og flere variabler

  • •Lineær approksimasjon testes nesten hvert eneste ar -- bade som sant/usant-pastand (verifiser at en gitt formel stemmer) og som regneoppgave (finn approksimasjonen). Drill bade en- og to-variabel-formelen.
  • •Sant/usant-oppgaven spor alltid om definisjonsmengde og egenskaper til standardfunksjoner (ln, e^x, x^n, brok). Et typisk eksempel: 'g(x) = ln(x)/x er kun definert for x > 0' -- sant, fordi telleren krever det.
  • •Inverse funksjoner dukker opp som sant/usant: sjekk ALLTID først om funksjonen er strengt monoton (deriver og se på fortegnet) for du påstår at en invers finnes. Løs deretter eksplisitt for x.
  • •Skriv eksplisitt ut bade f(a), f'(a) (eller f_x, f_y) og selve approksimasjonsformelen -- det gir delpoeng selv ved regnefeil.
  • •Husk at ln(x) kan være negativ (for 0 < x < 1) og gar mot minus uendelig når x gar mot 0 -- derfor har ln(x) ikke noe globalt minimum.
  • •Vaer obs på at funksjoner med begrenset definisjonsområde (f.eks. sqrt(x) på [0, inf)) kan ha en hjørneløsning som globalt ekstrempunkt selv om FOB ikke gir noe stasjonærpunkt. Se egen seksjon om hjørneløsninger.

Eksponential- og logaritmefunksjoner

  • •Oppgave 1 tester nesten alltid derivasjon av e^(f(x)) eller uttrykk med ln. Ha disse reglene 100% klare.
  • •Når du ser a^x (f.eks. 5^z), skriv om til e^(x*ln a) for du deriverer -- det gjør det enklere.
  • •Sant/usant-oppgaver spor ofte om egenskaper til ln: kan ln(x) være negativ? (Ja, for 0 < x < 1.) Har ln(x) et globalt minimum? (Nei, ln(x) -> -inf.)
  • •Vis mellomregning når du bruker logaritmeregler -- sensor gir poeng for riktig fremgangsmate.

Derivasjon og implisitt derivasjon

  • •Oppgave 1 (ren derivasjon) gir 15-22 poeng og er de enkleste poengene på eksamen. Bruk 20-30 minutter her og sikre deg alle poeng.
  • •Sjekk alltid om uttrykket kan forenkles for du deriverer -- det sparer tid og reduserer feilkilder.
  • •Implisitt derivasjon og nivåkurvers helning dukker opp nesten hvert ar (bade i sant/usant og i Lagrange/funksjonsanalyse). Drill formelen dy/dx = -F_x/F_y.
  • •Logaritmisk derivasjon (x^x, (xy)^(xy), x^(ln x)) gar igjen flere ar. Ovelse: ta ln på begge sider, deriver, gang opp igjen med funksjonen.
  • •Den siste deloppgaven i Oppgave 1 inneholder nesten alltid en generell/ukjent funksjon k(p) eller en sammensatt modell -- la k'(p) sta, det ER svaret.
  • •Differensialet df = f_x dx + f_y dy testes som sant/usant: husk BEGGE ledd, mange glemmer dy-leddet.

Integrasjon

  • •Integrasjon har ikke en egen oppgave, men dukker opp som sant/usant nesten hvert ar i to former: (1) regn ut et bestemt integral og sjekk om svaret stemmer (f.eks. 'integral fra 0 til 2 av (3x^2 - x/2 + 1) dx = 9'), eller (2) sjekk om en oppgitt antiderivert/integral stemmer.
  • •For sant/usant der en antiderivert er oppgitt: DERIVER høyresiden og se om du får tilbake integranden -- det er raskere og sikrere enn å integrere.
  • •Vanlig felle: integralet av 1/sqrt(x) = 2*sqrt(x) + C, ikke noe annet. Drill standardintegralene (x^n, 1/x, e^(ax)).
  • •Sjekk alltid svaret ditt ved å derivere den antideriverte -- du bor fa tilbake den opprinnelige funksjonen.
  • •Hvis du ser et integral, forenkle integranden først (del ut brok, bruk regneregler for eksponentialer).

Optimering (stasjonærpunkter og andreordenstest)

  • •Funksjonsanalyse (en variabel) og Hessian-klassifisering (to variabler) gir til sammen ofte 40+ poeng og er de mest forutsigbare oppgavene. Drill begge grundig.
  • •Skriv opp alle tre andrederiverte (f_xx, f_yy, f_xy) eksplisitt for du beregner D = f_xx*f_yy - (f_xy)^2. Dette gir delpoeng.
  • •Bruk ABC-formelen systematisk for nullpunkter, og faktoriser gjerne f'(x) for å sette opp et fortegnsdiagram -- det gir voksende/avtakende OG klassifisering samtidig.
  • •Sjekk alltid om (0,0) er en løsning av FOB-systemet -- det er ofte tilfellet.
  • •Når f_xx eller D avhenger av x/y og skifter fortegn, kan du påpeke at ingen stasjonærpunkter er globale -- det gir plusspoeng.
  • •Husk hjørneløsninger: på funksjoner definert på et lukket intervall/område (f.eks. [0,1]) kan globale ekstrempunkter ligge i hjornene. Se egen seksjon.

Lagranges metode

  • •Lagrange-oppgaven gir 20-30 poeng og har typisk tre-fire deler: (a) sett opp L og FOB, (b) løs for x* og y*, (c)/(d) tilleggsanalyse (elastisitet, omhyllingsteoremet eller parametervariasjon).
  • •Du trenger ikke derivere mhp. lambda eksplisitt -- det holder å huske at bibetingelsen må være med som tredje betingelse.
  • •Vis alltid mellomregning når du setter løsningen tilbake inn i bibetingelsen. Selv ved regnefeil gir riktig metode uttelling.
  • •Elastisitetsoppgaver: Først finn deriverte av y*(p,q) mhp. p og q, deretter multipliser med p/y* eller q/y*. Alternativt: bruk potensregelen El_x(Kx^p) = p direkte.
  • •Omhyllingsteoremet (gjenganger som siste del): dU*/dm = lambda, dU*/dp_i = -lambda*x_i*, dC*/dq = lambda. Oppgi gjerne svaret som funksjon av lambda hvis tillatt.
  • •Utnytt symmetri: hvis problemet er symmetrisk i x og y (samme priser/eksponenter), kan du finne x* og argumentere for at y* er symmetrisk -- men si det eksplisitt.
  • •Cobb-Douglas-produksjon (K^a L^(1-a)) i kostnadsminimering gar igjen -- ov på å løse for faktoretterspørselen.

Homogene funksjoner

  • •Homogenitet testes nesten hvert ar, oftest som sant/usant. Fremgangsmaten er mekanisk: sett inn tx, ty, faktoriser ut t, les av eksponenten. Sikre poeng!
  • •Cobb-Douglas K^a L^(1-a) er ALLTID homogen av grad 1 -- husk dette utenat.
  • •Vis hele utregningen f(tx,ty) = ... = t^k f(x,y) -- en påstand uten utregning gir null i sant/usant.
  • •Hvis funksjonen IKKE er homogen (ledd av ulik grad), si det og begrunn -- det er like ofte svaret.

Hjørneløsninger og randoptimering

  • •Hjørneløsninger dukker opp jevnlig i sant/usant (typisk med sqrt(x) eller en begrenset funksjon). Sjekk alltid definisjonsområdet FORST.
  • •Argumenter via fortegnet til den deriverte: 'f'(x) > 0 i hele området, og x = a er minste verdi i definisjonsmengden, derfor er å en hjørneløsning'. Dette er det sensor vil ha.
  • •Det gir ikke full uttelling a bare sette inn tall -- du må vise hvorfor randpunktet er ekstremalt.
  • •I to-variabel-oppgaver med lukket område (f.eks. [0,1]x[0,1]): finn indre ekstrempunkt og sammenlign med funksjonsverdiene i hjornene.
eksamenssett.no · ECON1100 Matematikk I