Nyrens anatomi

Friske mennesker har to nyrer som ligger retroperitonealt (bak bukhinnen) på hver side av ryggsøylen. Makroskopisk består nyren av fire hovedlag fra ytterst til innerst: kapsel, bark/cortex, marg/medulla med pyramider, og innerst nyrebekkenet (pelvis renalis) som samler den ferdige urinen.

Nyrene har mange hovedfunksjoner: utskilling av avfallsstoffer, medikamenter og giftstoffer; regulering av vanninnhold (via ADH); regulering av salter Na+ og K+ (via aldosteron); regulering av syre-base-balansen; regulering av blodtrykk; stimulering av erytrocyttproduksjon (via hormonet erytropoietin/EPO); og aktivering av vitamin D til kalsitriol som regulerer blodets kalsiuminnhold (Ca2+).

Nefronet — den funksjonelle enheten

Hver nyre har omtrent én million nefroner. Et nefron består av: tilførende (afferent) arteriol → karnøste (glomerulus) omsluttet av Bowmans kapsel med Bowmans rom → fraførende (efferent) arteriol. Filtratet føres så gjennom proksimale tubulus → Henles sløyfe → distale tubulus → samlerør. Rundt tubuli ligger kapillærer som tar imot reabsorberte stoffer.

Grunnregel: Blodet kommer inn via en arteriol (afferent) og går ut via en arteriol (efferent). Fordi den fraførende arteriolen er smalere, holdes det hydrostatiske trykket i glomerulus høyt — og det er denne trykkforskjellen som driver filtrasjonen.

Urinproduksjon: filtrasjon, reabsorpsjon og sekresjon

Filtrasjon: Blod kommer via tilførende arterioler til glomeruli. Høyere hydrostatisk trykk i kapillærene enn i Bowmans rom presser væske ut til Bowmans rom. Filtratet kalles råurin (preurin), utgjør 170-180 l/døgn, inneholder ikke blodceller og svært lite proteiner, men inneholder nyttestoffer (næringsstoff og elektrolytter) og avfallsstoffer (urea og kreatinin).

Reabsorpsjon: De fleste nyttestoffene og mesteparten av vannet tas tilbake til blodet. Skjer i proksimale tubuli, Henles sløyfe, distale tubuli og samlerør. Glukose tas aktivt tilbake. I distale tubuli og samlerør reguleres salt og vann: aldosteron gir mer Na+-reabsorpsjon (vann følger passivt ved osmose), og ADH gjør veggene mer gjennomtrengelige for vann.

Sekresjon: Overskudd av syrer, kaliumioner (K+) og enkelte legemidler skilles direkte fra blodbanen over til tubuli.

Eksempel 1 — Nyreterskel for glukose: Glukose filtreres fritt og reabsorberes normalt fullstendig, så frisk urin er glukosefri. Hvis blodsukkeret stiger over nyreterskelen for glukose, overskrides reabsorpsjonskapasiteten i tubuli, og glukose lekker ut i urinen (glukosuri). Dette er bakgrunnen for at glukose i urin kan være et tegn ved diabetes.

Eksempel 2 — Kreatinin som nyremål: Kreatinin er et avfallsstoff som skilles ut via nyrene. Når filtrasjonen er god, holdes plasmakreatinin lavt. Svikter nyrefunksjonen, filtreres mindre kreatinin ut, og plasmakreatinin stiger. Derfor avspeiler konsentrasjonen av kreatinin i plasma effektiviteten i nyrefiltrasjonen. GFR (glomerulær filtrasjonsrate) er væskemengden som filtreres i nyrene per minutt, og er et direkte mål på nyrefunksjonen.

Urinveiene og vannlating

Øvre urinveier: nyrebekken (pelvis renalis) og urinleder (ureter). Nedre urinveier: urinblære (vesica urinaria) og urinrør (urethra).

Vannlatingsrefleksen starter med strekk i blæreveggen ved økt urinvolum. Dette gir økt aktivitet i sensoriske nervefibrer til sakrale del av ryggmargen. Derfra øker aktiviteten i parasympatiske nervefibrer som får blæreveggsmuskelen til å trekke seg sammen, mens sympatiske impulser til den indre, ikke-viljestyrte lukkemuskelen hemmes slik at den slapper av og urinen kan strømme ut. Hjernen mottar også sensoriske impulser og kan bevisst overstyre refleksen ved å sende motoriske impulser til den viljestyrte, ytre lukkemuskelen i urinrøret, som da kontraherer og hindrer vannlating.

Grunnregel for vannlating: Parasympatikus tømmer (kontraherer blæren), sympatikus holder igjen (kontraherer indre lukkemuskel). Den ytre lukkemuskelen er viljestyrt og kontrolleres av hjernen.

Studieguide: Nyrer og urinveier

Studieguide: Nyrer og urinveier