Stamceller og de fire hovedvevstypene

Stamceller er uspesialiserte celler som kan differensieres (spesialiseres) til ulike typer celler og vev. Gjennom differensiering oppstår de spesialiserte cellene som bygger opp kroppens fire hovedvevstyper: epitelvev, støttevev, muskelvev og nervevev. Stamcellene gir dermed kroppen evne til vekst, vedlikehold og reparasjon av vev.

Grunnregel – struktur følger funksjon: Hver vevstype er bygd opp på en måte som passer til oppgaven sin. Tynt epitel der det trengs diffusjon, mange cellelag der det trengs styrke, tverrstripet muskel der det trengs kraftig kontraksjon.

Epitelvev

Epitelvev består av celler som ligger tett inntil hverandre og danner en sammenhengende vevsstruktur. Det kler overflater i kroppen. Vi skiller mellom plateepitel og sylinderepitel:

Enlaget plateepitel: tynt, tillater diffusjon av enkle kjemiske forbindelser, viktig for gassutveksling, men har liten mekanisk styrke. Det enlagede plateepitelet på innsiden av blodårene kalles endotel.
Flerlaget plateepitel: utgjør kroppens utvendige overflate (huden) og har stor mekanisk styrke.
Sylinderepitel: kan sekrere (skille ut) og absorbere (ta opp) forbindelser. Finnes i tarmen, luftveiene og sekretoriske organer. I tarmen har det mikrovilli som øker absorpsjonsoverflaten. I luftveiene (respiratorisk epitel) har det slimproduserende celler og flimmerhår (cilier) som børster partikler opp mot svelget.

Sekretoriske epitelceller kan opptre som enkeltstående celler (i fordøyelseskanalen), som en endokrin (hormonproduserende) kjertel som skiller sekret direkte til blodet, eller som en eksokrin kjertel med utførselsgang på epiteloverflaten.

Eksempel 1 – gassutveksling i lungene: Lungeblærene (alveolene) er kledd med enlaget plateepitel. Fordi laget er svært tynt, kan oksygen diffundere fra luften til blodet og CO2 motsatt vei. Hvis dette laget fortykkes (f.eks. ved lungeødem), forverres gassutvekslingen – sentralt å forstå når man observerer respirasjon hos pasienter.

Støttevev

Støttevev omfatter bindevev, bruskvev, beinvev og fettvev. Det har støtte- og sammenbindingsfunksjon, gir organer form og mekanisk styrke. Proteinfibrene kollagen (gir styrke) og elastin (gir elastisitet) er sentrale.

Bindevev: løst bindevev (under slimhinner) har liten mekanisk styrke; fast bindevev (sener og leddbånd) har stor mekanisk styrke.
Bruskvev: inneholder ikke blodårer, er slitesterkt, elastisk og har stor mekanisk styrke i ledd.
Beinvev: inneholder blodårer (oksygen og næring), er under stadig remodellering: osteoblaster danner nytt beinvev, osteoklaster bryter ned, osteocytter vedlikeholder beinsubstansen. Stor styrke skyldes mineralisering med kalsiumioner (Ca2+) og fosfationer (PO4 3-).
Fettvev: adipocytter lagrer lipider intracellulært som energilager, og virker støtdempende og isolerende.

Eksempel 2 – ulik tilheling i brusk og bein: Et beinbrudd leges relativt raskt fordi beinvev har god blodforsyning og aktive osteoblaster som danner nytt vev. En bruskskade i et ledd leges derimot langsomt fordi bruskvev mangler blodårer. Dette forklarer hvorfor leddskader ofte gir langvarige plager.

Muskelvev (kontraktilt vev)

Kontraktilt vev har evne til sammentrekning og kan utføre mekanisk arbeid. Tre typer:

Glatt muskulatur: i indre organer og blodårer; ikke-viljestyrt, påvirkes av det autonome nervesystemet.
Skjelettmuskulatur: tverrstripet, festet til skjelettet i bevegelsesapparatet; viljestyrt, påvirkes av det motoriske nervesystemet.
Hjertemuskulatur: tverrstripet, finnes kun i hjertet; ikke-viljestyrt, påvirkes av det autonome nervesystemet.

Merk at tverrstripet utseende ikke alene avgjør viljestyring: både skjelett- og hjertemuskel er tverrstripete, men bare skjelettmuskel er viljestyrt.

Nervevev

Nervevev består av nerveceller og gliaceller. Nervecellene mottar og sender nerveimpulser, mens gliacellene blant annet har støttefunksjoner for nervecellene.

Studieguide: Histologi og vev